| |
|
Foto: Ungkaren |
Populærkultur må supplere høykultur i skolens dannelsesprosjekt, mener doktorgradsstipendiat Geir Zakariassen ved NTNU. Han arbeider med reality-tv som inngang til norskfaget, og mener at det er disse konseptene skoleungdom anvender i sin tekstforståelse og sine virkelighetsoppfatninger. Han tror også at kategorien søppel-tv kan by på intellektuelle utfordringer og tematisere viktige problemstillinger. Populærkulturelle tekster kan senke terskelen til norskfaget og gjøre det lettere tilgjengelig for skoleelever, mener han.
Til nå har superdatakraft vært forbeholdt noen få bruksområder, for eksempel værvarsling. Og det har krevd svære tungregnemaskiner. Men nå bygges og utvikles super-kraftige PC-er ved NTNUs HPC-lab («High Performance Computing»). De kan utføre komplekse operasjoner med store datamengder – nesten tusen operasjoner samtidig. Hemmeligheten er kraftige grafikkort, opprinnelig utviklet for dataspill. Forskere og studenter arbeider nå med å finne nye bruksområder for denne enorme regnekapasiteten.
|
Foto: SINTEF |
Dagens sykehus har store utfordringer rundt planlegging – blant annet av turnuser og av operasjoner. I dag skjer stort sett slik planlegging manuelt og krever mye tid, med det resultat at planene ofte ikke er optimale.
Nå jobber SINTEF sammen med Universitetet i Nottingham, Universitetet i Oslo, samt programvareselskapene Gatsoft og DIPS, med saken. I prosjektet Hospital (Health care Optimisation Software for Planning, rosTering, And scheduling) skal det utvikles optimeringsmetoder som kan gi bedre beslutningsstøtte for planlegging i helsevesenet.
I det femårige prosjektet som er delvis finansiert av Forskningsrådet, har også operasjonsplanleggerer fra fire sykehus aktivt deltatt i arbeidet. Det er nå laget en prototyp på inntaksplanlegging – og fram til prosjektslutt i 2012 vil også andre prototyper for andre planleggingsformål bli utviklet. På bildet: Hilde Færevik, SINTEF og Ronald Mårvik, St. Olavs Hospital.
 |
Foto: Kari Dahl/NTNU Vitenskapsmuseet |
Da arkeologer fra NTNU Vitenskaps-
museet grov ut en gravrøys i Horvnes, nær Sandnessjøen, fant de to skjeletter oppå hverandre inne i gravkammeret av stein. Det øverste tilhørte en kvinne som ble gravlagt omtrent 750 år etter Kristus. Men under henne, oppdaget arkeologene til sin store forundring, lå en mann som døde minst 350 år tidligere. Arkeologene har ikke vært borti noe lignende, og skal nå få utført DNA-analyser for å se om de to kan ha vært i slekt.
 |
Foto: Per Harald Olsen |
Heldigvis er det ikke menneskeetere de skal møte, biologer fra NTNU og Norsk institutt for naturforskning når de drar på ekspedisjon til Bjørnøya i slutten av juni. Formålet er å studere røye. Mens røye på fastlandet kan fråtse i ubegrenset mengde insekter, må arktisk røye klare seg med et mer ensidig kosthold. De må rett og slett spise sine artsfrender. Til gjengjeld kan de bli usedvanlig store og dermed ettertraktet for sportsfiskere.
Kannibalismen medfører også stor smittefare av parasitter. Utstrakt kannibalisme og overfiske truer nå bestanden av arktisk røye. Anders Finstad (på bildet) og de andre biologene følger utviklingen i håp om å kunne slå alarm i tide.
Skandinaviske kvinner ligger tynt an |
 |
Foto: Morguefile |
Er du kvinne, arbeidsløs og fra Skandinavia, kan du bli nedslått av funnene til SINTEF-sosiolog Terje Andreas Eikemo og Clare Bambra ved Durham University. De har sett på forskjeller i opplevelsen av egen helse hos arbeidsledige og hos yrkesaktive kvinner og menn i ulike deler av Europa. Overalt er helseproblemer vanligere blant arbeidsløse enn blant dem som har jobb. Men størst er forskjellen hos kvinner i Skandinavia.
Datamaterialet som er analysert, stammer fra European Social Survey – en av de mest omfattende sammenliknende befolkningsundersøkelsene i Europa. Mulige årsaker kan være at Skandinavia er et område der kvinner lettere får helseproblemer av å gå arbeidsledige enn mennene. Eller at Skandinavia er et område der kvinner med dårlig helse mister jobben oftere enn alle andre i Europa.
Mangler rømmingsfrie oppdrettsnøter |
 |
Foto: Geir Mogen |
Ifølge Heidi Moe ved SINTEF Fiskeri og havbruk finnes det ikke et perfekt notlin-produkt i dag for ei rømmingsfri torskenot. Hun forsvarte nylig sin doktorgrad som handlet om styrkeberegning av oppdrettsnøter. Gjennom arbeidet har Moe forsøkt å svare på hva man skal gjøre for å holde torsken på plass i noten, hvilke materiale man bør bruke på nota og hva man må tenke ekstra nøye gjennom når man skal produsere nøter til torskeoppdrett.
Utvikling av nye materialer bør på kort sikt gå i retning av løsninger som gjør fibrene i notlinet utilgjengelig for torsken og som samtidig gir ei not som fungerer godt i tradisjonell drift, mener Moe. Doktorgraden er utført ved NTNU og er finansiert av Norges forskningsråd gjennom prosjektet IntelliStruct (Intelligent Structures in Fisheries and Aquaculture).
Fester fenderen uten en knute |
 Snart kan du feste og justere fenderne på båtsiden uten å knytte en eneste knute. Det er allerede jobbet mange år med den norske oppfinnelsen til bedriften Tojosiv AS, og nå er den rett rundt hjørnet. Linelock er laget for feste både på båtens skrog og på rekka.
Linelock har lagt stor vekt på at den skal være lett å bruke og at sikkerheten ivaretas. Oppdager du at fenderen ikke er festet helt i riktig høyde, kan den enkelt justeres. Linelock består hovedsakelig av en sammensetning av en tauleder og et fjærbelastende låsehjul. Produktet er også styrkeberegnet og testet i samarbeid med NTNU/SINTEF.
Fotoboksene tar voksne menn |
 Tall fra Politidirektoratet viser at menn over 56 år er overrepresentert i automatisk trafikkontroll. Menn over 56 år utgjorde 21,9 prosent, mens menn over 36 år stod for hele 57,8 prosent av de forenklede foreleggene i 2008. Kvinner er underrepresentert i det meste, fra fartsovertredelse, ruskjøring og beltebruk.
Trafikkforsker ved SINTEF, Dagfinn Moe, forteller at menn generelt sett kjører raskere enn kvinner. De tar også større sjanser, og slik har det alltid vært. Menn dominerer på de fartsfylte aktivitetene, og mange kjører nok litt for mye på autopiloten, sier Moe. Han legger til at noe av forklaringen også kan være at det finnes flere mannlige bilførere enn kvinner, eller at det er helst de som kjører når familien skal ut på tur.
Asylbarn lærer lite på skolen |
 |
Foto: Stock Photo |
Asylsøkerbarn får ikke den undervisningen de har krav på. Hovedproblemet er at kommunen ikke gir dem morsmålslærere. Dermed får de lite ut av den vanlige klasseroms-
undervisningen. Det svekker dem både faglig og sosialt, viser en rapport NTNU har utarbeidet for Redd Barna. Rapporten trekker fram behovet for bedre samarbeid mellom skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste, foreldre og asylmottak. Den slår også fast at retten til skolegang for asylbarn eldre enn 16 år, bør inn i opplæringsloven.
Det ble sendt ut spørreskjema til 36 asylmottak og 29 skoler rundt omkring i landet. I tillegg ble det gjort intervjuer av lærere og ansatte ved mottakene.
Gründerbedriften Vectron Biosolutions har utviklet en banebrytende teknologi som gjør det mulig å føre inn arvestoff i en celle, der arvestoffet kan danne forskjellige typer proteiner. Dermed kan man produsere spesifikke proteiner i større mengder, av bedre kvalitet, til en rimeligere pris og under sikrere forhold enn tidligere.
Dette vil kunne revolusjonere framstillingen av vaksiner og medisiner, og flere av verdens største farmasøytiske selskap viser stor interesse for den nye teknologien. Hjernene bak den er blant andre professor Svein Valla ved NTNU og hans tidligere kollega Trond Erik Vee Aune, som nå er daglig leder i Vectron Biosolutions.
Store energiselskap vil fange CO2 |
De internasjonale energiselskapene E.ON, ScottishPower og Statkraft understreker viljen til å gjøre noe med miljøutfordringene ved å bli med i SOLVit.
SOLVit omhandler fangst av CO2 i røkgass fra kull og gasskraftverk, og prosessindustrien, og ble lansert i 2008 av Aker Clean Carbon, Sintef og NTNU. Programmet går over åtte år og har en finansiell ramme på 317 millioner kroner.
De nye partnerne støtter SOLVit med inntil 15 millioner kroner hver. At noen av verdens største energiselskap blir med i SOLVit, gjør selskapet i stand til å utvikle enda bedre og billigere måter å fange CO2 på.
 |
Foto: Stock Photo |
En gruppe unge psykiatriske pasienter i Midt-Norge skal få tilbud om hjelp via internett. Løsningen har fått navnet Tankebanken, og hver bruker har sin egen krypterte konto der han eller hun kommuniserer skriftlig med sin behandler.
Fordelen er at man sparer både ventetid og reisetid, og at pasienten kan uttrykke seg overfor terapeuten når som helst på døgnet. Men opplegget krever at pasient og behandler også møtes fysisk fra tid til annen. E-terapien er ledd i et forskningsprosjekt ved NTNU.
Publisert 27. mai, 2009
|
|
SIGNERT |
 |
Torbjørn Digernes,
rektor ved NTNU |
Av sine egne skal man ha det
Noen ganger lurer jeg på om vi er modige nok, vi som arbeider og studerer ved NTNU.
Nå snakker jeg ikke om mot til å hoppe i fallskjerm, lansere kontroversielle teorier eller ta på seg vanskelige oppgaver. Jeg tenker på mot til kritikk:
Mot til å utsette seg for kritikk. Mot til å ta innover seg at den kan være berettiget, og til å forandre på ting. Aller mest tenker jeg på mot til å være den som kritiserer. Og særlig hvis kritikken er rettet mot dem vi egentlig er «på parti» med.
For å kritisere den man elsker, er en risikosport, det vet alle som har prøvd. Her har noen stått på etter beste evne for å ordne det bra for oss, og så kommer vi og klager! Utakknemlige er vi. Skjønner ikke hvor vanskelig det er. Skal det være på den måten, fortjener vi neimen ikke at noen legger to pinner i kors for oss!
Vi har all mulig grunn til å frykte slike reaksjoner når vi reiser kritikk. Vi reagerer sørgelig ofte sånn selv. Likevel: Hvem skal si fra, om ikke de nærmeste?
«Å kritisere den man elsker, er en risikosport.»
Miljøvernministeren er på parti med miljøvernerne. Likevel er det ingen som kritiserer ham så hardt og ofte som nettopp dem. Ingen gir kulturministeren så mye pepper som kulturorganisasjonene, eller glefser så iltert etter kunnskapsministeren som lærerne. Alt dette blir det bedre miljøvern, kultur og skole av. For skytset kommer fra dem som brenner for saken, og vil at den skal skjøttes best mulig. Og slike folk bør lyttes til.
For oss betyr dette at vi må våge å kritisere vår egen statsråd og vårt eget departement når vi mener at det er nødvendig. Bare slik opprettholder og øker vi kvaliteten på forskning og utdanning. Det betyr også at dere som ser NTNU utenfra, kritiserer oss når vi ikke holder mål. At fotfolket her har mot til å påpeke svakheter ved ledelsen. At studenter sier fra om dårlig undervisning. At forskere våger å kritisere hverandre – og dem som betaler prosjektet deres. At Gemini tør stille plagsomme spørsmål.
Det kan være ubehagelig, enten vi er på avsender- eller mottakersiden. Men det vil gjøre oss til et bedre, åpnere og sterkere universitet.
Av sine egne skal man ha det! |
MINIPORTRETTET |
 |
Frøydis Oldervoll
Forsker, SINTEF IKT,avd. Instrumentering |
Hva forsker du på nå?
Jeg jobber med et prosjekt som ser på hvordan vi kan bruke små, metallbelagte polymerkuler (Ugelstadkuler) til å forbedre ulike industriprodukt. Dette er et såkalt KMB-prosjekt som betyr at vi er støttet av Norges forskningsråd og jobber sammen med flere industripartnere. Selv om bedriftene driver med vidt forskjellige ting, samles vi om en felles teknologi. Conpart AS produserer kulene, mens Idex AS og Nammo Raufoss har ulike produkter som kuleteknologien kan forbedre.
«Det er viktig å kunne lage produkter som varer lenger.»
I mange av dagens elektronikkprodukter brukes det loddeprosesser og loddetinn. Her kan det lønne seg å skifte til polymerkulene som er elastiske og kan ta opp påkjenninger ved temperaturendring, vibrasjoner og sjokk. Mister du mobilen i gulvet, kan loddingene brytes som holder komponentene fast på kretskortet. Festet med den nye kuleteknologien, vil komponentene tåle mer påkjenning. Dermed får mobilen lengre levetid.
Vi tester nå ut kulene i fingeravtrykksensoren til Idex og i et sensorsystem som skal gi økt personsikkerhet rundt håndtering av ammunisjon.
Hvorfor er dette viktig?
Det er viktig å kunne lage produkter som varer lenger under stadig tøffere omgivelser. Selv mobiler og pc-er må tåle litt. Om du glemmer pc-en din i bilen og den blir liggende i solsteken eller om du dropper mobilen i gata, så kan ny teknologi hjelpe til med å holde dem uskadd. |
 Flytende, nedkjølt naturgass (LNG) blir oftest produsert i svære fabrikker, som Snøhvit-anlegget utenfor Hammerfest. Nå kommer det første «småskala LNG-anlegget» som er basert på rimelige hyllevarekomponenter. Minifabrikken er utviklet av SINTEF og rederiet I.M.Skaugen, og skal gjøre tjeneste på en norsk LNG-tanker som nå er under bygging i Kina.
Dette er første nybygg i en serie på seks småskala LNG-skip. Anlegget skal kondensere LNG som koker av og har gått over i gassform – det vil si kjøle gassen ned igjen og på nytt gjøre den flytende. Løsningen bidrar til å hindre utslipp av klimagasser og sørge for at hele lasten kommer fram til kunden.
3 D-tegningen er av skrog og prosessanlegg på kombitankeren som får det første LNG-anlegget med SINTEF og NTNUs teknologi om bord.
Fersk klimarapport til FN |
 |
Foto: Geir Mogen, SINTEF Media |
MARINTEK har nylig levert en klimarapport om verdens CO2-utslipp fra internasjonal shipping til FN-organet IMO (International Maritime Organization), som regulerer verdens skipstrafikk. Ifølge prosjektleder Øyvind Buhaug ved MARINTEK viser rapporten at utslippene fra internasjonal shipping vil øke betydelig, til tross for at skipene stadig blir mer effektive.
Tall fra studien indikerer at utslippene i 2050 vil utgjøre mellom 15 og 18 prosent av verdens totale CO2-utslipp, dersom vi klarer å holde oss innen 2-gradersmålet. Rapporten legges nå til grunn for det videre arbeidet med å bøte på problemene. I første omgang jobber IMO med å sette et minimumskrav til transporteffektiviteten på skip.
Kommuner blir ikke involvert |
Halvparten av norske kommuner føler de ikke blir involvert ved planlegging av viktige strukturelle endringer i helsevesenet som berører dem. Det viser en rapport fra SINTEF. Den høye andelen med svar som påpeker manglende følelse av likeverd, kan ha mange årsaker.
– Helseforetakene er store og mektige i forhold til en kommunesektor som i stor grad består av mange små kommuner. De minste kommunene er ikke alltid representert i samarbeidsforaene mellom helseforetakene og kommunene som er nedsatt for å diskutere administrativt samarbeid på overordnet nivå ute i regionene, sier forsker Birgitte Kalseth ved SINTEF Teknologi og samfunn. Hun håper den varslede samhandlingsreformen vil bidra til å fremme ordninger som gir kommunene en større opplevelse av likeverd i beslutningsprosessene.
 Havbruksforskere ved SINTEF i Trondheim er, sammen med forskere i Frankrike, Belgia og Nederland, i gang med et nytt EU- prosjekt. Promicrobe skal gi oppdrettsfisk bedre helse. Det skal skje gjennom å kartlegge bakteriene som finnes naturlig i tarmen til fisk. Deretter skal forskerne identifisere de bakteriene som er mest nyttige for fisken, for så å dyrke dem fram som «kosttilskudd» for fiskelarver.
Ifølge seniorforsker Jorunn Skjermo ved SINTEF Fiskeri og havbruk blir forsøkene utført på tre ulike oppdrettsarter: torsk, ferskvannsfisken tilapia, og seabass som lever i farvann med middelhavstemperaturer. I tillegg ønsker forskerne å teste ulike immunstimulanter. Det er stoffer som styrker fiskens eget immunforsvar og dermed gir fiskelarvene bedre forsvar mot bakterie- og virusinfeksjoner.
 Under verdens største miljøbilløp, Shell Eco Marathon, ble det i år satt to verdensrekorder: NTNU-studentenes hydrogenbil DNV Fuel Fighter kjørte nemlig 1246 kilometer på én liter drivstoff. Laget satte også ny verdensrekord i lavt utslipp, med 2,6 gram CO2 per kilometer.
 |
Foto: Stock Photo |
Alt du foretar deg med mobilen eller digitalkameraet eller på pc-en, genererer et digitalt tidsstempel som registrerer når handlingen fant sted. Kriminelle databrukere har lært seg å forfalske disse stemplene, som ellers kunne vært gull verd for kriminaletterforskere.
Nå blir det vanskeligere for skurkene å skjule sine spor. En av Økokrims egne etterforskere, Stein Yngvar Willassen, har tatt doktorgrad ved NTNU. Her har han utviklet et programvareverktøy som kan kontrollere og sammenlikne alle tidsstemplene i en maskin med hverandre. Det er nemlig svært vanskelig å forfalske alle tidsstempler i et system uten at det oppstår avvik eller andre spor. Metoden antas å bli svært nyttig i digital etterforskning.
Ved hjelp av en database med over 50 000 arter, og en ny type DNA-testing, kan man nå avsløre hvilke planter eller dyr som er brukt i en matvare.
Forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet og Universitetet i Bergen tok en butikkrunde og kjøpte inn over 30 produkter fra fiskedisker. Det viste seg at tre av produktene inneholdt en annen art enn det som sto på pakken. For torsken viste seg å være lysing, og akkar var homboltblekksprut, blant annet. Forsker Torbjørn Ekrem tror imidlertid dette ikke er snakk om villet juks, men om unøyaktighet. (Pakken på bildet har ingen ting med undersøkelsen å gjøre.)
Studenter fra flere studieretninger har gått sammen om å utvikle Norges første flytende havvindturbin. Den kan brukes til å lade batterier – for eksempel for folk i fritidshytter ved sjøen.
Turbinen – som er en prototyp – består av en generator med turbinlader og er resultat av et flerfaglig samarbeid i NTNU-prosjektet Eksperter i Team.
|
|
