| |
Etterlyser bassengsertifikat |
 |
Foto: Utlånt fra SINTEF Teknologi og samfunn |
Flere hundre norske svømmebasseng har vært stengt eller i redusert drift de siste årene. Nå har regjeringen bevilget midler til oppgradering og fornying. I tillegg bygges det nye basseng og spa- og velværeavdelinger. Erfaring viser at entreprenører og håndverksbedrifter ofte undervurderer kompleksiteten i konstruksjoner som dette, og det produseres basseng, dusj og garderobeanlegg med feil og mangler.
Seniorforsker Arne Nesje ved SINTEF Byggforsk lanserer nå ideen om et nasjonalt kompetansesenter for svømme- og badeanlegg, og en sertifiseringsordning for aktører som skal jobbe med feltet. Slik kan man unngå noen av de klassiske fallgruvene. SINTEF Byggforsk har over lang tid samlet erfaring rundt hvordan bygging av svømmebasseng skal gjøres og ikke gjøres, som i håndbok nr. 52 om svømme- og badeanlegg i Byggforskserien.
Opplæringsnettverk for industrien |
24 millioner kroner skal gi ni internasjonale doktorgradsstipendiater et treårig opphold i utlandet. SINTEF IKT er koordinator i det fireårige opplæringsnettverket SAGA (Shapes, Geometry and Algebra) i EUs Marie Curie-program der universiteter, forskningsinstitutt og industripartnere deltar.
Treningsarenaen er igangsatt med tanke på matematikkstudenter som er ferdige med sin mastergrad. I utdannelsen mot en doktorgrad skal oppholdene hjelpe studentene med å rette seg mer inn mot industri og konkrete anvendelsesmuligheter.
 Ukjente originaldokumenter fra første halvdel av 1800-tallet har overraskende dukket opp i NTNUs arkiver. Da historiker Ola Nordal under arbeidet med NTNUs jubileumsbok åpnet en boks merket «NTH historikk 1910–1935», fant han brev, avisartikler og utkast til innstillinger – signert navn som Wedel-Jarlsberg, Wergeland og kong Karl Johan. Dokumentene dreier seg om de tidligste planene for en teknisk høyskole i Norge, og gir ny innsikt i prosessen som 70–80 år senere førte til opprettelsen av NTH.
 |
Foto: Initial Force AS |
Verdens golfinstruktører kan glede seg over et nytt treningshjelpemiddel. Firmaet Initial Force AS har tidligere utviklet en såkalt kraftplattform som, kombinert med videofilming og en trykkmatte, registrerer og analyserer golferens bevegelser under slaget, så vel som balanse, vektfordeling og fotplassering. Nå er systemet i tillegg forsynt med en ballradar, basert på forsvarsteknologi, som gir nøyaktige opplysninger om hele ballsvevet: retning, lengde, rotasjon og hastighet.
Målingsdata og videofilm kommer opp på en skjerm, og instruktøren har dermed et enestående utgangspunkt for å finne ut hvordan golferen kan forbedre sine bevegelser og slag. Initial Force er et barn av NTNU, og utstyret er testet ved NTNUs laboratorium for bevegelsesanalyse. Det blir nå presentert på verdensmarkedet.
Kunstkompetanse gir næringsverdi |
 |
Foto: Utlånt fra SINTEF
Teknologi og samfunn |
Nærings- og handelsdepartementet har finansiert et ettårig prosjekt der forskere ved SINTEF har sett på om samarbeid med en kunstner kan forbedre forholdene innenfor en bedrift. Fram til nå har sponsing vært det vanligste – ikke å gi forslag til modeller for samarbeid og verdiskaping.
I rapporten fra prosjektet trekkes tolv vellykkede samarbeidseksempler fram. Boen Parkett AS i Risør har fått kunstnere til å designe et miljøriktig, unikt tregulv for salg. En trommeslager har laget komposisjon med «søppeltømmelyder» fra Renholdsverket i Bergen. Den bruker bedriften i profileringen av seg selv. Bildet viser en vegg med oppsamlet materiale fra naust, som bilmekanikere i Liegruppen lagde kunstverk av.
 |
Foto: Jan Christian Sørlie |
Blant alt Charles Darwin brakte med seg hjem fra HMS Beagles jordomseiling i årene 1831–1836, var noen kalkalger fra havet utenfor Bahia i Brasil. I dag befinner to av disse seg ved Vitenskapsmuseet, NTNU. De ble oversendt fra en irsk professor rett før forrige århundreskifte, for at museets verdenskjente kalkalgeekspert Michael Foslie skulle bestemme dem.
Siden har de to algene mer eller mindre vært både gjemt og glemt i museets magasiner. Men i år er det Darwin-år, og museets ansatte tørker støv av klenodiene. For det finnes visstnok ingen andre Darwin-innsamlinger i Norge.
 |
Foto: Lisa Olstad/NTNU Info |
I løpet av 40 år er andelen unge som går jevnlig på langrennsski, halvert i Norge. Sam-tidig blomstrer brattkjøring og andre ekstremaktiviteter i naturen, men ingen av disse rekrutterer til det tradisjonelle friluftslivet som mest handler om naturopplevelse, rekreasjon og enkel mosjon. Dette går fram av en doktoravhandling ved NTNU.
Boplikt på bygda skal sikre at bosetting opprettholdes. Mange kommuner innfører derfor boplikt, ikke bare på landbrukseiendommer, men også på boligeiendommer. Det finnes imidlertid ingen åpenbar sammenheng mellom boplikt og andel helårsbosatte boligeiendommer, når man sammenligner kommuner med og uten boplikt.
Dette har bygdeforskere i Trondheim kommet fram til, med utgangspunkt i offentlige statistikker. Forskerne understreker imidlertid at boplikten likevel kan ha betydning i bestemte deler av kommunene.
De nye energikravene som stilles til nye trehus, har gitt økt oppmerksomhet rundt lufttetthet (husets evne til å ikke lekke luft). Et av de kritiske lekkasjepunktene i en huskonstruksjon er området rundt vinduene. SINTEF Byggforsk har derfor undersøkt hvilke tettemetoder som gir best resultat på energibarometeret.
Av de seks ulike tettemetodene som ble testet, var løsnin-gen med teip vinneren. Bygningsteip som festes mellom vindusrammen og veggkonstruksjonen, ga nemlig ingen luftlekkasje. Nummer to på resultatlista var tetting med såkalte vindsperrestrimler, som ga et lekkasjetall på 0,1 per time. Den dårligste løsningen ga til sammenlikning et lekkasjetall på 3,2. Kravet fra myndighetene er at lekkasjetallet ikke skal overstige 2,5. Forsøkene ble gjort som en del av et doktorgradsarbeid ved NTNU i forskningsprosjektet Climate Adapted Buildings ved SINTEF.
Sikring av gamle plattformer |
 |
Foto: Statoil |
Stadig flere installasjoner på den norske sokkelen får forlenget levetiden – utover den levealderen som installasjonene er konstruert for. Petroleums-tilsynet trenger prosedyrer for å vurdere søknader om slike forlengelser, og SINTEF har i samarbeid med NTNU utarbeidet en rapport for å sammenfatte tilgjengelig litteratur og foreslå retningslinjer for arbeidet som oljeindustrien må utføre.
Det er spesielt viktig at sentrale system ikke svekkes grunnet utmatting og korrosjon, og ikke øker sannsynligheten for større ulykker på installasjonene. Rapporten om aldring og levetidsforlengelse «Ageing and life extension for offshore installations» kom ut i desember. SINTEF og Petroleumstilsynet håper på et videre samarbeid om utarbeidelse av prosedyrer.
 |
Foto: Utlånt av Memscap |
I desember ble fellesforetaket SESAR Joint Undertaking lansert ved en seremoni i Brussel. Sammen med 14 andre selskaper deltar konsortiet Natmig, der SINTEF er en av fire deltakere. SESAR Joint Undertaking er et offentlig-privat partnerskap som tar for seg forskning innen lufttrafikkledelse. Med 2.1 milliarder euro til disposisjon, skal luftfartsprogrammet utvikle et europeisk modernisert system for regulering av flytrafikk.
SESAR har som mål å fjerne overbelastningen av det europeiske luftrommet, bidra til punktlige flyvinger og redusere lufttransportens påvirkning på klimaet. Med bakgrunn i avansert kommunikasjonsteknologi skal det bli mulig å utnytte kapasiteten bedre i luftrommet og fjerne ti prosent av uheldige innvirkninger som hver flytur påfører på miljøet. Selv om luftfarten bidrar med kun 2–3 prosent av verdens CO2 utslipp, er miljøansvarlighet vektlagt av SESAR.
Mongstad som industriområde |
SINTEF har lagt fram en rapport som konkluderer med at Mongstad kan bli det mest interessante industriområdet i Europa. Industriområdet Mongstad ligger i kommunene Austrheim og Lindås i Nordhordland. Anleggene på Mongstad har vært i drift siden midten av 1970-årene. De består i dag av et av oljeraffineri, et NGL-prosessanlegg, samt en råoljeterminal. Rapporten viser at potensialet for å utvikle betydelig mer industri på Mongstad er stort.
Publisert 25. februar, 2009
|
|
SIGNERT |
 |
Unni Steinsmo,
konsernsjef i SINTEF |
Forskning i magre tider
VERDEN ER INNE i en økonomikrise som har alles oppmerksomhet. Den økonomiske situasjonen overskygger på mange måter andre problemer. Enkelte snakker om verdens syv globale kriser, som gjerne betegnes som økonomikrisen, klimakrisen, matvarekrisen, helsekrisen, fattigdomskrisen, ressurskrisen og sikkerhetskrisen. I en globalisert verden henger disse tett sammen med hverandre.
Dette er en situasjon som setter store krav til lederskap og evne til å ta riktige beslutninger. For selv om utfordringene er store, vet vi også at krisetider åpner for nye muligheter.
«Det er nå behovet for å finne nye løsninger på komplekse problemer er aller størst.»
I slike tider er det enda viktigere enn noen gang å satse på kunnskap, innovasjon og forskning. Det er nå behovet for å finne nye løsninger på komplekse problemer er aller størst. Dette har myndighetene skjønt i mange land. Økt satsing på forskning er sentrale elementer i krisepakkene i både USA og EU. I Finland, som allerede er europamester i forskning, øker myndighetene forskningsinnsatsen enda mer for å styrke landets konkurranseevne.
I Norge risikerer vi at forskningsinnsatsen går ned på grunn av økonomikrisen. I vårt land finansieres næringsrettet forskning i fellesskap av myndigheter og næringsliv. Nå ser vi at industrien må kutte kostnader, og noen ser seg nødt til å redusere innsatsen på forskning og utviklingsprosjekter.
Det er forståelig at bedriftene sparer i en situasjon som handler om å overleve, men å kutte på innovasjonen er en farlig strategi for landet. Derfor er det helt avgjørende at staten øker sin andel når bedriftene må spare. Ellers vil gode forskningsprosjekter stoppe opp.
Regjeringen har gjort noen gode grep med tiltakspakken som ble lagt fram 26. januar, men det er behov for mer. Det bør fylles på med flere friske penger til Norges forskningsråd, og bygging av nødvendige forskningslaboratorier kan forseres. Den neste krisepakken bør være en forskningspakke. |
MINIPORTRETTET |
 |
Hans Kr. Høidalen, Professor ved Institutt for elkraftteknikk, NTNU |
Hva forsker du på nå?
For tiden handler det mye om komponenter i kraftnettet under feil og ekstreme situasjoner. Vi modellerer og simulerer for å finne årsaker til feil og mer optimal drift av kraftnett, og utvikler verktøy for å kunne gjøre slike analyser. Mer spesifikt er transformatorer en hovedsatsing siden dette er en svært sentral komponent i kraftnettet. Det er videre viktig å være forberedt på morgendagens løsninger med mer kabel og kraftelektronikk, likespenningsløsninger, distribuert produksjon og mer nye fornybare energikilder både på land og til havs.
«Det er dessverre altfor få lynnedslag her i Trondheim.»
Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk fem millioner kroner?
Det ville v ært morsomt å bygge opp et lynobservatorium med målinger av strømmer, overspenninger, elektriske og magnetiske felter og fotografering med hurtigkamera. Det måtte nok ha vært lenger sør enn her i Trondheim, der det dessverre er altfor få lynnedslag.
Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på?
Hvor mye av branner og skader i Norge skyldes lynnedslag, og hvordan reduserer overspenningsvern problemet?
Din siste aha-opplevelse?
Vi gjorde i høst en mengde målinger av strømmer ved inn- og utkoblinger av transformatorer. Til slutt ble dette til en nærmest estetisk figur som fortalte oss hvordan ting hang sammen. Når vi så klarte å reprodusere dette ved beregninger, falt flere års hardt arbeid på plass. |
Jo lengre utdanning du har, jo mindre er risikoen for å utvikle Alzheimers. Åtte–ni års skolegang gir bedre beskyttelse enn seks–sju, og mer enn ti års utdanning reduserer risikoen ytterligere.
Det viser en undersøkelse utført ved NTNUs Institutt for nevromedisin, som en del av demensprosjektet «Trønderbrain». Men Sigrid Botne Sando, som står bak undersøkelsen, utelukker ikke at skolegangen er en markør for andre forhold – for eksempel livsstil – som igjen kan påvirke risikoen for Alzheimers.
 |
Foto: Nils Tokle |
Dyreplanktonet raudåte er i dag den største enkeltressursen i norske farvann. Den utgjør en vesentlig del av dietten til våre mest verdifulle fiskeslag, og mange håper at fangst og utnytting av raudåte skal bli redningen for fiskeri- og havbruksnæring. Norge er et foregangsland i forskning på raudåte, men det har til nå vært forbud mot den kommersielle fangsten mange venter på – både her til lands og i andre land.
Nå advarer en gruppe humanister, samfunnsforskere og biologer ved NTNU: Et internasjonalt frislipp av jakt på raudåte i nordområdene, kan fort skape en tilstand av anarki, og det kan oppstå internasjonale komplikasjoner i Svalbard-sonen, skriver de i den tverrfaglige artikkelsamlingen «Raudåte – redning eller ruin?» Forskerne peker på nødvendigheten av sterke, gjerne internasjonale, forvaltnings- og kontrollordninger, dersom det åpnes for raudåtefangst.
 |
«Smørbukk»: Theodor Kittelsen |
Glem myten om den sunne oppveksten på bygda: Både norske og utenlandske studier tyder på at barnefedme er et enda større helseproblem på bygdene enn i byene. Over halvparten av barna som behandles for fedme ved St. Olavs Hospital i Trondheim, er fra bygda.
Barne- og bygdeforskere ved NTNU peker på faktorer som uheldige kostholdstradisjoner, motorisert transport og lavere utdanningsnivå enn i byene. Ifølge forskerne vet vi for lite om både fedmeproblemene og årsaken til dem. Det er derfor på tide med en ny, fordomsfri og kunnskapsbasert debatt om bygdebarndommen.
Tester verdens største bulkskip |
 |
Foto: Osmund Enga |
Verdens største lasteskip blir testet og forbedret i havlaboratoriet til Marintek. Det dreier seg om skip som er 360 meter lange og 30 meter høye, har propeller med en diameter på 10 meter og en lastekapasitet på 400 000 tonn. Skipene skal frakte jernmalm fra Brasil til Kina, og det kinesiske rederiet Jiangsu Rongsheng Heavy Industries Co. Ltd skal bygge hele 12 bulkskip av typen.
Siden skipene skal operere på verdenshavene, samt manøvrere i trange kanaler med grunt vann, settes det store krav til designet.
– Derfor må skipet igjennom et uvanlig stort testprogram hvor vi i alt skal bygge fire modeller for å dokumentere egenskapene, sier prosjektleder ved Marintek, Bjørn Ola Berge.
Resultatene fra de nasjonale prøvene i 2007 viste at grunnskoleelever i Oslo presterte bedre i enn ellers i landet, med Akershus på andreplass. Hvorfor? Kommunestørrelse og stordriftsfordeler? Foreldrenes inntekt og utdanning? Eller effektivt skoleeierskap?
NTNU-forskere har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet analysert materialet, og konkluderer med at foreldrenes utdanningsnivå er den mest avgjørende faktoren av disse. Ikke bare enkeltelever med høyt utdannede foreldre, men også hele elevgrupper ved skoler der mange av foreldrene har høy utdanning, presterer bedre. Foreldre i Oslo og Akershus har i gjennomsnitt landets høyeste utdanning og inntekt, og forskerne antar at slike foreldre også vil stille krav til god undervisning og effektiv skoledrift.
Smidig utvikling av programvare |
Programvare har ofte blitt utviklet fra en kravspesifikasjon for IT-løsningen. Leverandøren trekker seg så tilbake, utvikler, tester og leverer. Problemet er at endringer hos kunde og i teknologi, samt avstand mellom utviklere og brukere fører til «feil» leveranse, forsinkelser og budsjettsprekk.
I dag er trenden «smidig utvikling»: Leveransen deles i mindre bolker med lavere risiko, og sendes etter hvert til kunden som kommer med tilbakemelding. Smidig utvikling blir tema for den store internasjonale konferansen «XP» som arrangeres 1.–4. juni i Trondheim i 2010.
– Her vil vi lage en møteplass mellom forskere og industri som har manglet til nå. Forskere har hatt liten innflytelse på industri, og mye av endringene har vært styrt av guruer uten basis i studier, sier Torgeir Dingsøyr ved SINTEF IKT.
Spesiell, men ufarlig krabat |
 |
Foto: SINTEF Fiskeri og havbruk |
For aller første gang har mikroalgen Thecadinium yashimaense blitt oppdaget i norske farvann. Algen ble plukket opp i en vannprøve tatt utenfor Rissa i Sør Trøndelag og vakte såpass oppmerksomhet at Artsdatabanken slo det opp som en nyhet. Den 0,5 millimeter store algen kommer opprinnelig
fra Japan og områdene i det nordlige Stillehavet, og har enten blitt ført til Norge via havstrømmer eller med ballastvann i skip.
SINTEF-forsker Karl Tangen forteller at algen ikke er giftig og kan sees på som en berikelse i miljøet. Samtidig tilhører den en slekt der enkelte produserer gift. At algen ble funnet i en vanlig vannprøve, tyder på høy forekomst. Forskerne vil følge med og sjekke om den skulle opptre på ny i overvåkingsprøver.
 |
Foto: DHD Multimedia Gallery |
Stadig bedre ultralydteknologi avslører et økende antall avvik allerede på fosterstadiet, ofte ved den rutinemessige undersøkelsen i 18. svangerskapsuke. Det gjelder kromosomfeil, syndromer, sykdommer og misdannelser. Likevel avbryter ikke flere kvinner svangerskapet nå enn tidligere.
Et doktorgradsarbeid ved NTNU, som omfatter nesten 50 000 svangerskap, viser at ingen tar abort etter påviste misdannelser som for eksempel klumpfot eller leppe/kjevespalte, med mindre det foreligger livstruende eller dødelige tilstander. Derimot bidrar ultralydundersøkelsen til å forberede foreldrene på å ta imot et skadet eller sykt barn.
|
|
