| |
 Miljøvennlig oppussing
Produkter, metoder, hensyn
SINTEF Byggforsk
Denne boka gir oversikt over hvordan du kan ta miljøhensyn ved å velge miljøriktige produkter og
metoder når du pusser opp boligen. Boka gjennomgår de vanligste og viktigste operasjonene ved oppgradering innendørs, og tar for seg planlegging, innkjøp, gjennomføring, opprydding og avfallshåndtering.
Her finner du også tips om hva du kan gjøre selv og hva du må ha fagfolk til å gjøre.
Bøkene kan kjøpes i bokhandelen, på de fleste internettbokhandlere eller direkte fra SINTEF Byggforsk på tlf. 22 96 55 55 eller e-post: salg.byggforsk@sintef.no
 Skriveråd
Torlaug Løkensgard Hoel: Skriving
ved universitet og høgskolar
Universitetsforlaget
Korleis kan du overvinne skriveblokkeringar? Kva rolle spelar tanken på lesaren når du skriv? Kva samanheng er det mellom å lære fag og å lære korleis fagkunnskapen blir uttrykt? Korleis kan ein fersk student førast inn i tekstkulturen i faget? Kva prinsipp og strategiar kan vere aktuelle for tilbakemelding til skriftlege tekstar?
Dette er nokre av dei spørsmåla denne boka svarar på. Ho er først og fremst skriven for lærarar og studentar – men også til glede og inspirasjon for alle som er opptatt av skriving og lesing. Ho kan lesast både som ei drøfting av skrive- og tekstteoretiske problemstillingar og som ei praktisk handbok for skribentar – dei rutinerte så vel som dei ikkje fullt så rutinerte – i alle fag.
Torlaug Løkensgard Hoel er professor ved Program for lærarutdanning, NTNU.
|
Fikk seks av åtte FME-sentre |
Forskningsrådet pekte ut åtte forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) i februar, og NTNU/SINTEF ble med i seks av disse.
• BIGCCS Centre - International CCS Research Centre – skal utvikle kunnskap og metoder for sikker, effektiv CO2-håndtering.
• CEDREN – Centre for Environmental Design of Renewable Energy – skal videreutvikle vannkraften så den tilpasses framtiden.
• CenBio – Bioenergy Innovation Centre – skal vise hvordan Norge kan doble bruken av bioenergi.
• ZEB – The Research Centre on Zero Emission Buildings – skal videreutvikle nullutslippshus.
• The Norwegian Reseach Centre for Solar Cell Technology skal sørge for at norsk solcelleindustri forblir internasjonalt ledende.
• Research Centre for Offshore Wind Technology skal videreutvikle teknologi for vindkraft på dypt vann.
 |
| Foto: Karl-Otto Jacobsen© |
Tap av havørn på Smøla er ikke så stort at det truer bestanden, men forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) er bekymret for den samlede effekten dersom det bygges mange vindparker på utsatte lokaliteter langs hele kysten.
Med en bevilgning fra Norges forskningsråd og Statkraft studerer nå en forskingsgruppe fra NINA og SINTEF konflikter mellom fugler og de 68 vindmøllene på Smøla. Det er med sikkerhet registrert at 21 havørner har måttet bøte med livet siden 2003. I tillegg kommer et betydelig antall fugler av andre arter som er drept i kollisjon med rotorblader. Havørnene har stor aksjonsradius, og forskerne er redde for at tapet av ørn kan bli langt større enn dagens dersom fuglene må passere gjennom flere vindparker.
Billigere oljeboring
 |
| Foto: Svein Tønseth |
NY BEDRIFT: eDrilling Systems skal hjelpe olje- og gassindustrien med å effektivisere bore- og brønnoperasjoner. Det er SINTEF Petroleumsforskning og Stavangerselskapet Hitec Products Drilling som står bak etableringen. Selskapet får kontor i både Stavanger og Bergen, og gjør regning med å ha ti ansatte i løpet av kort tid.
Petroleumsindustrien bruker i økende grad datamaskinberegninger som grunnlag for styring og kontroll av bore- og brønnoperasjoner, og selskapets første produkt blir dataverktøyet «eDrilling», et totalsystem for simulering, overvåking og tredimensjonal visualisering av bore- og brønnoperasjoner i «sann tid» – det vil si at systemet fortløpende gir oppdatert informasjon mens
operasjonen pågår.
Et borehull offshore koster i dag mellom én og halvannen milliard kroner, men bedriften tror verktøyet kan gi besparelser i området 10 til 40 prosent, i form av redusert stans i boringen og gjennom annen effektivisering av operasjonene.
Publisert 25. februar, 2009
|
|
Mindre løsemidler med nanoteknologi
 |
| Foto: Getty Images |
Når malingsbransjen skal møte de nye miljøkravene, vil nanoteknologi spille en viktig rolle.
Nå lanserer Jotun sin nye nanomaling med teknologi utviklet ved SINTEF. Ifølge materialforsker Christian Simonsen bidrar nanoteknologien til at malingen tørker raskt, blir mer slitesterk og hardere enn vanlig maling.
Nå jobber forskerne med å finne de rette nanopartiklene for et stort spekter av maling, fra alkydmaling til tokomponents epoksymaling. Jotun og SINTEF har søkt patent på teknologien, og de
første produktene skal være på markedet høsten 2009.
En ny sikringsbolt er utviklet til bruk i gruver og tunneler. Den tåler deformasjonskreftene som oppstår når berggrunnen beveger seg, bedre enn dagens bolter gjør. Den såkalte d-bolten (deformable bolt) er litt krokete, derfor kan stålet i den deformere seg fritt og absorbere langt mer energi. Den har også lengre levetid enn dagens kamstålbolter, øker sikkerheten og reduserer kostnadene ved bergsikring. D-bolten er utviklet av professor Charlie Li ved NTNUs Institutt for geologi og bergteknikk.
Stavneblokka er navnet på en byggekloss som er under utvikling i Trondheim, med støtte fra Innovasjon Norge. Den produseres av gjenbrukt tremateriale og skal markedsføres som en fleksibel byggekomponent. Klossen binder CO2, reduserer uttak av ny skog og hindrer biologisk avfall i å havne på deponi. Stavneblokka er et samarbeidsprosjekt mellom industridesignfirmaet Gaia Trondheim, arbeidstrenings- og rehabiliteringssenteret Stavne Gård og arkitektmiljøet ved NTNU.
 |
| Foto: Benedicte Skarvik |
NYTT PRODUKT: Om noen måneder er kortfilmen «Alien Repair Guy» klar for det norske publikum. I science fiction-filmen er jordas ve og vel styrt av små bokser som ligger i bakken. Veiarbeidere i Trondheim kom over en slik boks – og ødela den. Kontrollboksen styrer alt som skjer på jorda, og fordi den er ødelagt har verden stoppet opp.
Derfor lander et romskip med en vaktmester fra verdensrommet – på torget i Trondheim – for å reparere boksen og redde jorda. I utgangspunktet er reparasjonen en rutinejobb for vaktmesteren, men da han oppdager et ekstra panel med knapper i boksen, som han begynner å teste ut, begynner ting å skje.
Tredjeklassestudenter ved Institutt for produktdesign, NTNU, fikk i oppdrag å lage romskip-kulissen i størrelse 1:1 – det vil si 3 x 3 meter (bildet). Skipet har en Star Wars-aktig dør, som åpnes og lukkes ved hjelp av lufttrykk og elektromotorer. Byggingen av romskipet ble derfor faktisk godkjent som en del av faget mekatronikk ved produktdesignstudiet.
Normann Fiction har fått en halv million i støtte fra Midtnorsk filmsenter for å lage filmen, som antagelig vil dukke opp på kinoene i løpet av høsten.
|
SINTEF vil vokse i Bergen |
Det startet med fem mann på Høyteknologisentret i 2004. I dag har SINTEF 24 ansatte i Bergen og ønsker å doble bemanningen innen få år. Det er miljøer innenfor petroleumsteknologi, maritim logistikk og regional utvikling som har etablert filialer i Bergen.
Bore- og brønnspesialistene utfører forsknings- og utviklingsoppdrag for serviceindustri og oljeselskap i inn- og utland. Inn i SINTEFs lokaler på Høyteknologisenteret er også logistikkeksperter pluss en gruppe kolleger som arbeider innenfor feltet «regional utvikling».
Neste år flytter gruppen inn i et romstort forskningsbygg som er under oppføring på nabotomta på Marineholmen. I november 2008 nedkom miljøet med en ny bedrift, som skal utvikle programvare til den internasjonale petroleumsindustrien innenfor feltet bore- og brønnoperasjoner.
If It Ain't Broke, Don't Fix It
Kunstakademiet ved NTNU: Kristin Tårnes (23) går på masterstudiet ved Kunstakademiet, NTNU. Hun er opptatt av det hverdagslige og hverdagslige problemer, og humor er som regel viktig i prosjektene hennes. Hennes måte å jobbe på er å starte med en idé, et ord eller en setning, og så utvikle det videre blant annet med tankekart.
Ofte ender det opp med en videoproduksjon. I 2005 startet hun Foreningen Mot Unødvendighet, og en av hennes agendaer har vært den nye designen på IFA-esken, som kom høsten 2006. Derfor arrangerte hun i samarbeid med «Slow TV» en aksjon mot den nye IFA-designen. Dokumentasjonen av aksjonen har hun redigert til en film som heter «If It Ain't Broke, Don't Fix It». – Og nå har de endret IFA-esken enda engang, så det er kanskje på tide med en ny aksjon snart, smiler hun.
Lenke til filmen: http://www.kristintarnes.net/ifa.html
|
|
