| |
Selv om du er både gammel og syk, vil du ha nytte av å spise litt mer fisk. En undersøkelse utført av forskere ved NTNU/St. Olavs Hospital, dokumen terer en klar sammenheng mellom omega 3-fettsyrer og dødelighet.
En stor gruppe eldre med akutt, alvorlig sykdom ble fulgt opp over tre år, og konklusjonen var entydig: De som hadde en viss mengde omega 3-fettsyrer i blodet, hadde 48 prosent lavere risiko for å dø, enn pasienter med vesentlig lavere nivå.
Noen skjeer tran, et par omega 3-kapsler eller et fiskemåltid ekstra i uka er nok til å gi bedre beskyttelse mot sykdom og tidlig død, og det er aldri for sent å begynne, konkluderer forskerne.
Det fins 600 kjente arter fjærmygg i Norge. En av dem kalles «Micropsectra borealis». Men den har ikke vært registrert her til lands siden 1957. I sommer fant biologer fra NTNU en stor koloni av dem på samme sted de sist var observert: ved Steinbuvatnet i Jotunheimen. Det eneste stedet i verden denne arten ellers er funnet, er på Novaja Semlja. Nå vil forskerne undersøke det genetiske slektskapet mellom den norske og den russiske arten.
 |
Foto: Morguefile |
Flere fjernvarmeanlegg er ikke nok til å nå regjeringens mål om å plusse på med 14 nye TWh fra bioenergi innen 2020. El-kraftproduksjon fra skog må til, mener forskere. Derfor er SINTEF i gang med et prosjekt som har fått navnet «KRAV». Prosjektet skal kartlegge hvordan Norge kan nyttiggjøre seg skog som el-kilde.
Med seg har forskerne fått fire norske energiselskap: Trondheim Energi, Agder Energi, Eidsiva Energi og Solør Bioenergi. Målet er å finne den ideelle teknologiske løsningen for småskala kraftproduksjon fra skog i Norge og samtidig få mest mulig kraft ut av biomassen. I første omgang ser forskerne for seg anlegg som skal ha en kapasitet opp til 10 MW.
Professor emeritus Synnøve Liaaen Jensen har blitt utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Jensen mottar ordenen for sin innsats som forsker innenfor organisk kjemi, og som rollemodell for sitt kjønn. Hun var Norges første kvinne som tok dr.techn.-graden og ble i 1970 NTHs første kvinnelige professor. 76-åringen er fortsatt i arbeid på NTNUs Institutt for kjemi. |
Utstilling som kommunikasjon |
 |
Foto: NTNU Info/Rune Petter Ness |
Museer og vitensentre er populære steder å ta med seg skoleklasser. Fra og med i høst kan lærere, så vel som ansatte ved slike institusjoner, studere museums- og vitensenterpedagogikk ved NTNU. Kurset tar for seg formidling i ulike perspektiv, utstillinger som plattform for kommunikasjon, publikumsforståelse og interaktivitet. Det gir 7,5 studiepoeng og er et samarbeid mellom NTNU og Vitensenteret i Trondheim.
Kommuner som satser på vekst, profilering og merkevarebygging, kan gjøre lurt i å arrangere festivaler. Det setter kommunenavnet på kartet, bidrar til økt selvfølelse og samhold og trekker ildsjeler. En vellykket festival gir signal om at ei bygd er liv laga. Det kan i neste omgang bety flere tilflyttere, mener Mariann Villa ved Bygdeforskning i Trondheim. Hun forsker på «bygdeimage», markedsføring og lokalt kulturliv i bygde-Norge.
Nordisk samarbeid om levendefôr til torsk |
 |
Foto: Thor Nielsen |
For å forbedre produksjonen av «hjuldyr» (rotatorier), et dyreplankton som brukes til fôr ved oppdrett av torskeyngel, har SINTEF Fiskeri og Havbruk og forskningsinstituttet MATIS på Island startet et prosjekt sammen med tre nordiske torskeyngelprodusenter. Det vil bli jobbet med problemer knyttet til produksjon av rotatorier i resirkuleringsanlegg og bruk av gunstige bakterier.
En rapport fra SINTEF fastslår at kurset som kalles Arbeid-Produksjon-Opplæring, APO, har god effekt på elever i videregående som sliter med sammensatte problemer som skoletrøtthet, angst, rus eller har andre tilpasningsvansker. Prosjektet framstår som et godt alternativ til den strømlinje-formede normalmodellen innen utdanning. Hele 82 prosent av de tidligere APO-elevene rapporterte at APO hadde vært viktig for deres livssituasjon i dag.
Tidlige tegn på allergisykdom |
 |
Foto: Morguefile |
Barn som reagerer på både pollen og frukt i løpet av de første to leveårene, har en betydelig risiko for å utvikle allergiske sykdommer. Dette viser undersøkelser SINTEF Helse har gjort sammen med forskere ved Karolinska Institutet i Stockholm. Av de 3619 barna i ett- til toårsalderen som var med i undersøkelsen, viste drøyt seks prosent reaksjoner på pollen, mens nesten seks prosent reagerte med symptomer på frukt – inkludert nøtter. Halvannen prosent av barna reagerte mot begge ingrediensene. Denne lille gruppen viste en betydelig økt risiko for å utvikle en rekke allergiske sykdommer som astma og eksem da de ble undersøkt igjen i fireårsalderen. De barna som bare hadde vist reaksjoner mot enten pollen eller frukt, viste ikke større risiko enn andre barn.
Nye materialer fra skogsråvarer |
 17 ulike organisasjoner i Europa deltar i prosjektet Sustaincomp som skal forsøke å lage nye komposittmaterialer basert på biopolymerer, med armering fra trevirke. Prosjektet er EU-finansiert med 54 millioner, og delt opp i fem arbeidspakker.
Avdelingen Syntese og egenskaper ved SINTEF Materialer og kjemi er én av deltakerne, og Bjørn Steinar Tanem er prosjektleder for arbeidslaget som skal lage komposittmaterialer forsterket med fibriller og fiber.
Fibriller er ett av naturens aller minste konstruksjonsmaterialer, og kan frigjøres fra fiberveggen i ulike trefibre. Typisk diameter er 20 milliondels millimeter. Ett av flere bruksområder for slike komposittmaterialer vil være emballasje.
Prosjektet Arbeidsarven (www.arbeidsarven.net) er et samarbeid mellom mange skandinaviske institusjoner, og har som mål å skape ny kunnskap og forståelse for det arbeidet folk har levd med i ulike yrker, næringer, samfunnsgrupper og sosiale sammenhenger. Her er folks egne fortellinger og egne bilder viktig kildemateriale.
Nå arrangerer Arbeidsarven og Utdanningsforbundet en skrivekonkurranse for å samle inn fortellinger om arbeids- og dagligliv etter 1950 – knyttet til barnehage, skole eller andre utdanningsinstitusjoner. Fristen er satt til påsken 2009, og det blir delt ut fem premier à 5000 kroner. Prosjektet Arbeidsarven ledes av historiker Ingar Kaldal ved NTNU.
Mer selvhjulpen og uavhengig |
Eldrebølgen fører til et økende behov for arbeidskraft innenfor helsetjenestene, og Kommunenes Sentralforbund (KS) og NHO vil vurdere såkalt «velferdsteknologi» (robot- og sensorteknologi) på området for å kunne balansere arbeidskraftbehovet mellom ulike sektorer. KS starter derfor opp et FoU-prosjekt sammen med helse- og IKT-forskere i SINTEF.
Målet er å kartlegge behov og muligheter for bruk av robot- og sensorteknologi i helse- og omsorgssektoren. En slik teknologi skal også utvikle og sikre høy kvalitet på tjenestene i sektoren, og gi muligheter for langsiktig næringsutvikling. I tillegg kan en slik teknologi indirekte bidra til å gi brukeren økt livskvalitet gjennom å bli mer selvhjulpen og uavhengig. Prosjektleder er Kristine Holbø, SINTEF Helse.
 Nordmenn går mot strømmen i europeisk sammenheng, og det norske strømforbruket er helt spesielt. Det viser et enøkprosjekt i EU-regi.
Mens en normal norsk husholdning bruker rundt 17 000 kilowattimer i året, klarer man seg med 3000–4000 kilowatt-timer ute i Europa. Selv om noe av forskjellen skyldes vårt kaldere klima, er det ikke hele sannheten.
Forskere ved SINTEF har undersøkt strømforbruket til ca 100 husholdninger over hele landet gjennom et halvt år. Dette er gjort blant annet ved hjelp av ulike typer måleutstyr. Undersøkelsen viser at det er et stort og tydelig potensial for en reduksjon av forbruket. Normalt går hele 10 000 kroner i året til oppvarming, og mindre bruk av elvarme eller en overgang til billigere alternativer kan innebære store besparelser for husholdningene. Dette kan skje ved overgang til vedfyring, eller ved kjøp av varmepumper.
Hvilket omdømme har bedriften din? |
Skal bedriftene vite hvor de står og hvor de trenger å gjøre forbedringer, må de vite hva slags omdømme de har. For flere år siden begynte SINTEF MRB (Møre og Romsdal Bedrifts-
utvikling) og analyseinstituttet Sentio Research Norge å utvikle et konsept for omdømmemåling blant bedrifter. Verktøyet ble en webbasert spørreundersøkelse beregnet på bedriftsledere i regionen som ønskes undersøkt.
SINTEF MRB har gjennomført målinger i Trøndelag og på Sunnmøre, og skal i løpet av høsten gjennomføre målinger både i Mjøsregionen og i Asker. For tiden jobbes det med andre gangs måling på Sunnmøre. Her vil undersøkelsen kartlegge omdømmet til over 50 virksomheter i regionen, og mer enn 1200 ledere har nå mottatt måling per e-post.
Bedre kur mot kjempevekst |
 Akromegali (kjempevekst) er en sjelden sykdom som rammer 15-20 nordmenn årlig. Den skyldes overproduksjon av veksthormon i hypofysen og påvirker de fleste vev i kroppen. Rundt halvparten av pasientene kan kureres med kirurgi. De øvrige holder symptomene i sjakk med livslang medisinering.
Nå viser en studie utført av forskere ved NTNU og St. Olavs Hospital, i samarbeid med de andre universitetssykehusene, at en kombinasjon av medisin og kirurgi gir best resultat. Pasienter som fikk jevnlige injeksjoner i en halvårsperiode før operasjonen, ble i større grad friske enn pasienter som ble operert uten forbehandling.
Publisert 12. november, 2008
|
|
SIGNERT |
 |
Torbjørn Digernes,
rektor ved NTNU |
Ja, statsråd!
I DAG VIL JEG hylle et genialt statsrådsgrep. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har nemlig skjønt noe vi andre – inkludert både universitetsrektorer og statsråder – lett glemmer: Det er ungdommen som har forstand på det!
Solheim er på mange måter Norges representant i den globale kampen mot fattigdom. Han vet at en av de mest effektive måtene å skape økonomisk framgang, utvikling og demokrati på, er utdanning. Og han vet at teknologisk kompetanse her er en viktig brikke.
«Han spør ikke etter halvgamle forskere med lesebriller og mange publikasjoner bak seg.»
I desember tar statsråden imot utdanningsministere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika til Unesco-konferansen «Education for All». Den finner sted i Oslo og skal drøfte hvordan vi best kan nå FNs tusenårsmål om utdanning til alle.
Solheim vil stille forberedt. Han vet hvor kompetansen på både utvikling, utdanning og teknologi finnes: hos oss.
Men han spør ikke etter halvgamle forskere med lesebriller og mange publikasjoner bak seg. Han vil høre fra ungdommen.
Solheim vil vite mer om hva studenter har funnet ut om utdanning og utviklingssamarbeid. Han oppfordrer dem til å bruke sin kunnskap og erfaring til å komme med innspill om bistand til utdanning. Han ber studenter med relevante master- og doktorgradsprosjekter om å sende sammendrag av sine oppgaver, avhandlinger eller publiserte artikler. Og når han har funnet de tre mest interessante innspillene, vil han før konferansen ha en prat med de tre studentene som står bak dem.
For at Norges bidrag til verden skal bli det best mulige.
Det statsråden her har gjort, er ikke bare ørlite grann grensesprengende. Det er også en nyttig påminnelse. Vi er så stolte av våre forskningsmiljøer her ved NTNU. Og med rette: Vi vet mye, vi kan mye, og vi prøver etter beste evne å la det komme verden til gode. Men vi som har blitt grå i håret, har ofte mistet noe på veien: Troen på at det går an å flytte fjell. Motet til å prøve ut umulige ideer. Ungdommen har ikke rukket å bli resignert. Ungdommen tror i sin iver og sin uerfarenhet at det umulige likevel kan bli mulig. Og da blir det også det – noen ganger!
Uten unge tanker kan vi se langt etter en bedre verden. Derfor sier jeg til Erik Solheim: Takk for initiativet og påminnelsen, statsråd.
Og til alle hans ministerkolleger: Nå venter vi på dere også. |
MINIPORTRETTET |
 |
Marit Tyholt, Forskningsleder, SINTEF Byggforsk, avdeling Bygninger |
Hva forsker du på nå?
Akkurat nå går alle krefter med til å forme vår søknad om å bli forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) på «Zero Emission Buildings», nullutslippsbygg på norsk. Vi søker om å få et stort samarbeidsprosjekt mellom SINTEF-NTNU og byggenæringen. Vi kom med i gruppen av søknader som gikk videre til fase to. Nå må vi jobbe for fullt fram til 3. desember og forhåpentligvis bli ett av de fem til sju FME-sentrene.
«Dette er bygg som ikke skal bidra med noen form for klimabelastning.»
De siste årene har vi jobbet mye med lavenergihus og hatt stor aktivitet på passivhus. Nullutslippshus er enda et skritt videre: Dette er bygg som netto ikke skal bidra med noen form for klimabelastning. Og da snakker vi om hele livsløpet, helt fra materialene er produsert til de er innlemmet i bygget.
Hvorfor er dette viktig?
At Norges forskningsråd vil etablere FME-sentrene, handler om en storinnsats for å få redusert globale klimagassutslipp. Vi snakker om store summer. Bare for vårt felt vil det handle om 320 millioner kroner over åtte år fra Norges forskningsråd, byggeindustrien og med egeninnsats fra NTNU og SINTEF. Sentrene skal sørge for konsentrert forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet. Vi representerer byggesektoren som i både europeisk og global målestokk står for betydelige klimagassutslipp. |
FRA UTSIDA |
|
Johan Galtung regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen. Han grunnla fredsforskningsinstituttet PRIO i Oslo. Han fikk den såkalte alternative nobelprisen i 1987 og har meglet i over 40 internasjonale konflikter.
Rent, lokalt og egalt
FNs tusenårsmål – oppskriften for en bedre verden, de åtte delmålene som ble lansert i 2002 og skal være nådd innen 2015 – skjærer rett inn i utviklingens kjerne: fundamentalbehovene hos mennesker i nød. Adgang til lett konverterbar, ren energi er ett av disse behovene. Vann og husly er to andre.
Energi: Her har vi et paradoks: Der hvor Moder Sol ødsler med sin energi fra klokka 06 om morgenen til 18 om aftenen i et belte rundt ekvator, er nøden ofte størst. Norsk debatt fokuserer mest på det rene, på karboner, men vel så viktig – eller viktigere – er energi til dem i nød. Denne må være lokalt tilgjengelig så man kutter ned forurensende transport, og for alle slik at man skaper større likhet – som er hovedbetingelsen for fred.
Riskokeren, basert på sort papir for å tiltrekke maksimal energi, et brukt bildekk og en glassplate for å lage isolasjon, og et kokekar med vann og ris i midten: Dette kan settes ut i solen midt på dagen et sted i ekvatorbeltet, og det går sin seiersgang. Men noe som mangler, er en boks på fire hjul, la oss si på en kubikkmeter, som rulles ut klokka seks om morgenen, magasinerer store mengder varme, og kan rulles inn om kvelden til varme, koking, vasking og dusjing. Rent, lokalt, egalt.
Vann: I ekvatorbeltet er nøden enorm langs kystene. Men det er enorme mengder vann i oseanene. Altså trengs massiv destillering basert på parabolske speil som kan fokusere solenergien på vannkoking. Dampen fanges inn og kjøler seg ned. Utfordringen er: Hvordan lager man dette på lokalnivå? Større anlegg for kommuner, små for kvarterer, mikroversjoner for familier. Rent, lokalt, egalt.
Husly: Vi kjøper og selger en uendelighet av ting i emballasje. Hva om vi brukte kubiske containere, som var bærbare og kunne fylles med sand og stables sammen til hus etter legoprinsippet? Hus som kunne ombygges etter som familien gjennom livet vokser og minker i størrelse. Hvordan kunne man gjøre dette rent, lokalt, egalt?
Har ingeniører svar, eller jobber de for fjernt fra tusenårsmålene? |
 Statens vegvesen gir en halv million kroner i støtte til etablering av et islaboratorium ved NTNU. Der kan man studere veikonstruksjoner og vinterdrift under ulike værforhold. Islab’en koster nærmere to millioner kroner og skal stå ferdig i 2009.
I tillegg er Vegvesenet med på å finansiere en postdok-stilling ved NTNU for å styrke grunnforskning og opplæring innenfor vinterfysikk og vinterdrift.
 Forskere ved SINTEF samarbeider med andre europeiske forskningsmiljø og bedrifter om å utvikle en plastkapsel, drøye 2x1 cm stor, som kan saumfare kroppens indre hulrom. Mikroroboten har kameralinse, sammenleggbare bein og et plastskall fullpakket av avansert mikroteknologi. Den er designet for å undersøke tarmsystemet vårt.
Pilleroboten er glatt og lett og svelge. Litt ned i systemet folder den ut små bein og blir som en stor bille. Legene som sitter på utsiden og følger med, kan styre fart og retning på roboten mens den kravler gjennom tarmene, og sender bilder trådløst ut til en skjerm fra det lille kameraet som sitter i den ene enden. Ser den tegn på kreft, kan legene stoppe roboten eller få den til å rygge tilbake så de kan kikke nærmere. I tillegg til kamera, bærer mikroroboten med seg tang og kniv som kan brukes til å ta biopsi. Vevsprøvene tar den med seg ut til legene for tradisjonell analyse. Roboten skal være ferdig utviklet i 2010.
Helseforskning dreier seg mest om hvorfor vi blir syke. Men 85 prosent av oss er faktisk ganske friske. Så hvorfor ikke forske på grunnen til det?
Nå er et nytt senter på trappene, som skal ta utgangspunkt i fagfeltet positiv psykologi og forske på nettopp de faktorene som gir oss god helse. Senteret skal drives i samarbeid mellom NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Også SINTEF Helse, Trondheim kommune og Friskgården helse- og rehabiliteringssenter vil delta.
En SINTEF-rapport viser at bruken av sykkel har økt i de fem «sykkelbyene» Horten, Grimstad, Sandefjord, Mandal og Kongsberg som ble plukket ut i 2006.
Sandefjord har hatt 38 millioner kroner til å øke sykkelinteressen i byen. I rapporten oppgir 82 prosent av syklistene her at de føler seg svært trygge eller ganske trygge når de er ute og sykler. Fokus og øremerkede midler kan tydeligvis gi resultater.
Flammehemmere truer gråspurven |
 Gråspurvbestanden er på vei nedover i hele Europa, også i Norge. En av årsakene kan være at fuglen tar opp miljøgifter, selv om den holder til langt fra folk og industri.
Biologer fra NTNU har funnet store konsentrasjoner av en bestemt type brommerte flammehemmere i leveren på gråspurv langs Helgelandskysten. Giften kalles deka-BDE og brukes i tekstiler, elektronikk og biler. Den kan ødelegge arvestoffet og påvirke reproduksjonen hos fugler og dyr.
|
|
