| |
 |
Foto: Åse Dragland |
Trygghet, forutsigbar atferd og eierskap til boområdene er faktorer som teller når folk skal velge bolig. Det viser en rapport om bokvalitet i by fra SINTEF Byggforsk. Forskerne har analysert prisene på mer enn 700 omsatte boliger i utvalgte områder både i sentrum og i drabantbyene i Oslo. Aller helst vil vi bo i en tilbaketrukket bygate, men rapporten viser at det ikke er slik at indre by foretrekkes foran drabantby p.g.a. nærhet til sentrum.
Folk foretrekker en bygate som er beplantet og med klare skiller mellom hva som er offentlig og hva som er privat. I drabantbyene vurderes ikke grøntområdene som udelt positive: De er ofte lite velholdte siden det er vanskelig å si om det er by eller beboer som er eier. Dess flere grøntområder som fantes i drabantbyene, jo mer sank pris på bolig. Opparbeidede parkområder i sentrum fungerte bedre siden de var tydelig offentlige.
På Dovrefjell er flere plantearter på vei opp i høyden, viser åtte års forskeroppsyn med bestemte områder. Og dersom den globale oppvarmingen fortsetter, kan tregrensa flytte seg oppover et par hundre meter der det er jordsmonn til det. Da blir en biltur langs E6 over Dovre en biltur gjennom skog, slår NTNU-forskere fast.
Norske husdyrbønder eksponeres daglig for en rekke farlige giftstoffer. Fjøslufta inneholder nemlig ammoniakk, endotoksiner, tarmbakterier, svovel, hydrogensulfid og støvpartikler. Forekomsten av astma er sterkt økende blant bønder, og nå vil Arbeidsmedisinsk avdeling ved NTNU finne ut av mulige sammenhenger mellom luftveisirritanter og betennelsesreaksjoner. Et forsøk der tolv forsøkspersoner oppholdt seg ei lang økt i et grisefjøs, viste at flere av dem fikk målbare fysiske reaksjoner på fjøslufta. Men dataene må bearbeides grundig før forskerne kan trekke noen klare konklusjoner.
|
Nordmenn flest snakker en eller annen dialekt, til stor fortvilelse for utlendinger som i beste fall har klart å lære et slags bokmål. Språkforskere ved NTNU har laget en engelsk-
språklig guide til norske dialekter. Den forklarer viktige forskjeller mellom og kjennetegn ved seks ulike dialekter, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Guiden skal være et hjelpemiddel for fremmedspråklige som sliter med norsken. |
Grunnen under 900 år gamle Urnes stavkirke gir etter, og nasjonalklenodiet ved Sognefjorden har begynt å sige i nordenden. I sommer har forskere fra NTNU arbeidet med å beregne hvor og hvordan kirken kan løftes og stabiliseres uten å bli ødelagt.
Elektronikk i tøffe omgivelser |
 |
Foto: Thor Nielsen/SINTEF Media |
Begrensede oljeressurser og høye oljepriser aktualiserer bruk av smarte brønner i petroleumsindustrien. For å kunne utvikle intelligente olje- og gassbrønner trengs det elektronikk som oppfører seg feilfritt i høy temperatur over lang tid. Feil i instrumenteringssystem krever imidlertid avbrudd i produksjon og høye kostnader, og det svakeste leddet i elektronikksystemer er ofte den elektriske forbindelsen mellom ulike komponenter.
Rolf Johannessen ved SINTEF IKT disputerte i august med dette som tema.
Den grunnleggende teknologien i oppgaven hans kan også benyttes på andre tøffe
elektronikkområder. Det kan være overvåking og kontroll av geotermisk energiproduksjon, eller i kontrollsystem for motorer og eksossystem i bilindustrien for å minske energiforbruk og utslipp.
 Malingsbelegg på stålkonstruksjoner i marin atmosfære har for kort levetid. Ønsket levetid er 15 år eller mer, men for å forhindre korrosjon og opprettholde visuell standard, er det ofte behov for vedlikeholdsmaling etter 7–8 år. I enkelte tilfeller etter bare et par år. Dette er kostbart for samfunnet – spesielt i offshorebransjen.
SINTEF Materialer og kjemi har gjennom prosjektet Maincoat utført laboratorietester og utendørs eksponering av prøver med en rekke malingssystemer der forbehandling og maling er utført ved betingelser som simulerer vedlikehold offshore. Forskerne påpeker at dagens kvalifisering av nye malingsprodukter bør suppleres med mer realistisk testing og praktisk erfaring. Resultater viser også at mer HMS-vennlig forbehandling før maling enn det som benyttes i dag, kan gi tilfredsstillende korrosjonsbeskyttelse, og på dette punktet ønsker forskerne å gå videre.
Professor Bjørn Ursin er en nestor innen seismikk, både i Norge og internasjonalt. Han mottok nettopp The Erasmus Award fra European Association of Geoscientists & Engineers (EAGE). Prisen har høy prestisje, og gis til et medlem av EAGE for livslang vitenskapelig ytelse og ekstraordinære, varige bidrag til ressurskartlegging og -utvikling.
SINTEF har nylig gjort en undersøkelse som viser at 14 prosent av de elevene som tar skolebuss daglig, blir skadet på bussen i løpet av et skoleår. Dette kan ha sammenheng med at to til tre prosent av skolebarna i Norge må stå på skolebussen til og fra skolen, mens seks til syv prosent står deler av veien til skolen.
Det er kun skolebarn i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane som er garantert et ledig sete på skolebussen, ifølge en undersøkelse gjort av Trygg Trafikk.
Peter S. Riseborough, professor i teoretisk fysikk ved Temple University i Philadelphia, USA, har fått årets Onsagerpris og -æresprofessorat ved NTNU.
Årsaken er hans fremragende arbeid med effektene av bestemte sterke gjensidige elektrostatiske påvirkninger mellom elektroner. Disse gjør at ikke-magnetiske metaller kan få varige magnetiske områder.
I høst er han med i NTNU-gruppen som forsker på de sjeldne jordartene cerium og holmium, som befinner seg i grenselandet mellom magnetisme og ikke-magnetisme. Gruppa ser på hvordan jordartene reagerer på små svært ytre påvirkninger av magnetisme eller strøm. Dette er svært interessant for forskere på jakt etter nye materialer med hittil ukjente egenskaper, spesielt med sikte på mulige anvendelser innen informasjonsteknologi og nanoteknologi.
3D-radar mot setningsskader |
Under bakken i permafrostområder ligger store iskiler som kan begynne å smelte hvis grunnen over dem bebygges. Smeltevannet fra den opptinte delen av kilene vil renne unna. Dette gjør underlaget ustabilt. Dermed kan byggverk på overflata få setningsskader.
Øyet kan ikke se hvor i et permafrostområde kilene ligger, men i et prosjekt for StatoilHydro har SINTEF Byggforsk vist at det går an å sirkle inn kilene ved å bruke en tredimensjonal undergrunnsradar (ground penetrating radar). «Radarmetoden» kan trolig redusere omfanget av byggskader i permafrostområder.
– Setningsskader er et vanlig problem i områder med permafrost, og det er all grunn til å tro at smeltende iskiler er blant skadeårsakene, sier prosjektleder Martine Helena de Vries ved SINTEF Byggforsk.
Barn som blir til ved assistert befruktning, fødes tidligere, veier mindre og har større risiko for å dø under fødselen enn andre barn. De spontanaborteres også oftere. Men ingen har visst om dette skyldtes prøverørsbehandlingen, eller hadde andre årsaker.
Nå har medisinske forskere ved NTNU sammenlignet store mengder fødsels- og spedbarndata. De konkluderer med at årsaken til prøverørsbarnas dårligere helse høyst sannsynlig ligger i ufruktbarheten selv, og ikke i behandlingen deres foreldre har gjennomgått. Det ser ut til at hormonforstyrrelser hos en ufruktbar kvinne har større betydning enn lav sædkvalitet hos en mann.
Sammen med SINTEF er Utrykningspolitiet (UP) i ferd med å kartlegge førerne av biler som var i trafikkulykker i perioden 2004 til 2005. Allerede nå avslører studien en klar profil på dem som forårsaker disse ulykkene.
Undersøkelsen viser at hver fjerde person var mellom 18 og 24 år og at nesten 90 prosent i trafikkulykkene var menn. I hver fjerde trafikkulykke var gjerningspersonen ruset, og fire av ti er tidligere straffet. Nå vil UP satse mer på å stanse de farlige i trafikken enn på de mindre forseelsene.
Norge går så det suser – og nordmenn blir stadig mer misfornøyd. Tilliten til politikerne har sunket, vi roper på enda mer velstand, og en nasjonal misnøyekultur er i ferd med å feste seg. Det går fram av den sammenlignende undersøkelsen European Social Survey, som gjennomføres i alle europeiske land annethvert år. De norske tallene er analysert av NTNU-professorene Ola Listhaug og Kristen Ringdal.
De to antar at mye av misnøyen og mistilliten skyldes nordmenns økende forventninger om å få enda mer del i oljerikdommen – forventninger som ikke blir innfridd på grunn av statens restriktive styring av oljefondet.
Publisert 24. september, 2008
|
|
SIGNERT |
 |
Unni Steinsmo,
konsernsjef i SINTEF |
Konkrete klima-
tiltak!
Gjennom klimaforliket har Stortinget bestemt at Norge skal være et foregangsland i klimapolitikken. I dag slipper en gjennomsnittlig verdensborger ut 4 tonn CO2-ekvivalenter i året, mens en nordmann slipper ut 12. Tallene fra FNs klimapanel innebærer en reduksjon til 1 tonn per innbygger innen 2050. Dette er ikke mulig uten teknologigjennombrudd.
Det er positivt at Norge skal investere vesentlig mer enn hittil i forskning på fornybare energikilder, energieffektivisering, CO2-håndtering og annen klimateknologi.
«Venter vi med konkrete tiltak på hjemmebane, vil Norge miste internasjonal troverdighet...»
Jeg er overbevist om at Norges viktigste internasjonale bidrag er å utvikle og eksportere konkurransedyktig teknologi, som monner i global sammenheng. SINTEF og NTNU ligger i internasjonal front på flere felt innen klimateknologi, og vi vil bidra enda mer gjennom en kraftig opptrapping av vår forskning. Ett eksempel er at SINTEF nå investerer 25 millioner kroner i et verdensledende laboratorium for CO2-fangst i Trondheim.
Men vi må også sette inn tiltak på kort sikt. Innen 2012 skal Norge redusere sine utslipp av klimagasser med 10 prosentpoeng mer enn våre Kyoto-forpliktelser. Ifølge regjeringen skal overoppfyllelsen skje gjennom kjøp av utslippskvoter og tiltak hovedsakelig i utviklingsland.
Dette kan være fornuftig, så fremt vi er sikre på at prosjektene er gode. Men Norges klimaforpliktelser kan ikke i hovedsak oppfylles gjennom et kvotesystem vi allerede vet har store svakheter. Vi må gjennomføre kraftfulle investeringer og konkrete klimatiltak her hjemme, som kan iverksettes raskt.
Redusert energibruk i bygninger er et eksempel. Potensialet for energisparing i samlet bygningsmasse er anslått til 14TWh pr år, mer enn 10 prosent av Norges strømforbruk. Vi kan også bygge infrastruktur og gi tilskudd så skipsfart tar i bruk naturgass i stedet for diesel.
Dette gir kutt i både CO2, nitrogenoksider og svoveldioksid.
Venter vi med konkrete tiltak på hjemmebane, vil Norge miste ?internasjonal troverdighet og ikke oppfylle sitt samfunnsansvar.
Vi oppnår ikke miljøforbedringer gjennom å bytte klimakvoter.
Vi må handle nå. |
FORSKNINGSSJEFENSFOKUS |
 |
Vebjørg Tingstad. Førsteamanuensis ved Norsk senter for barneforskning, NTNU. Foto: Lisa Olstad |
Hva forsker du på nå?
Jeg leder et treårig prosjekt der vi undersøker hvordan mediene og det kommersielle markedet er med på å påvirke barns oppvekst og forbruk og hvordan dette influerer på vår forståelse av barn og barndom. Mitt delprosjekt handler om den offentlige debatten rundt temaet barn, fedme og TV-reklame av usunne matvarer. Hva argumenteres det for, og hvordan avspeiler dette ulike perspektiver på offentlig og privat ansvar for å løse det som hevdes å være et økende helseproblem hos barn?
Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk fem millioner kroner?
En tverrfaglig undersøkelse knyttet til barn, mat, medier og ernæring som kulturelt, helsemessig og politisk fenomen.
Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på?
Jeg skulle gjerne visst i hvilken grad de som i dag er foreldre til barn i barnehage- og skolealder, opplever mat som et problem. Jeg tenker på valg av matvarer, tilberedning og forhandlinger med barna om hva som er godt å spise, og ikke minst: hvordan de forholder seg til dette.
Din siste aha-opplevelse?
Det avspeiler muligens en viss form for naivitet når jeg, som er et samfunnskritisk menneske, ved å ha engasjert meg i matfeltet blir forbauset over i hvilken grad forskning blir brukt selektivt for å underbygge så vel politiske beslutninger som næringsinteresser. Dette er en alvorlig utfordring både for oss som leverer forskning og for de som bruker den.
«I hvilken grad opplever foreldre mat som et problem?» |
FRA UTSIDA |
|
Johan Galtung regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen. Han grunnla fredsforskningsinstituttet PRIO i Oslo. Han fikk den såkalte alternative nobelprisen i 1987 og har meglet i over 40 internasjonale konflikter.
En kontrakt har to sider
I rike land strammes nå vilkårene inn for innvandring og statsborgerskap; de skal omfavne vertslandets verdier. Danmark har eksamen, i Frankrike og Tyskland forberedes det, i Norge har FrP antydet det. I Sverige er fem års opphold nok.
Mye av det er greit: Nye borgere må kunne lover og regler, beherske språket rimelig bra, kjenne livssyn i det nye landet. Men kontrakter har to sider. Hva kan innvandrerne forvente?
Interesse og respekt. Vi lever i en globaliserende verden, andre folkeslag og livssyn kommer tettere inn på oss alle. Innvandrerne er en åpning til en verden turisme sjelden makter. La dem fortelle på skole og i foreninger hvor de kommer fra, om det gode, og om det onde som drev dem derfra. La dem legge frem sitt livssyn slik de ser det, vær nysgjerrig, hvordan ser dere på krig og fred, på kjærlighet og seksualitet, på liv og død? Kjenn deres sannheter, og spør deg selv, har de en sannhet jeg mangler? Og omvendt. Dialog, gjensidig læring. Gled deg over gjensidig berikelse. Men så kommer spørsmålet: Vi har da rett til å si hva vi ?mener om deres livssyn også?
Ytringsfrihet? Ja, men som alle andre normer og lover rår den ikke grunnen alene. Det finnes også krenkingsfrihet. Vi kan mislike politikeres meninger og handlinger, men holder oss til sak og unna person. Vi deler kanskje ikke våre foreldres tro, men respekterer dem. Vi kan mislike Israels handlinger, men fornekter, ofte lovfestet, ikke lidelsene til det jødiske folk. Det samme gjelder andre raser. Det finnes en smertegrense. Men for islam ukjent og uønsket.
Vi trenger grenseoppgang mellom ytrings- og krenkingsfrihet, og innvandrerne kan vise et stykke på vei. Kontrakten har to sider. Fred er likeverd. Men mindre vold er det vi ønsker. |
Flere aktører på sokkelen |
De siste åtte årene har aktørbildet på norsk sokkel endret seg mye – både antall operatører og deres karakteristiske trekk.
Forskere ved SINTEF Teknologi og samfunn har intervjuet representanter for 13 selskaper i tillegg til å se på selskapenes egne presentasjoner og offentlig tilgjengelig informasjon. Før århundreskiftet dominerte 12 store selskaper. I fjor var det 50 operatører – hvorav mange er små, nye norske selskaper. Mange av de nye selskapene er aktive i letefasen, mens få har kompetanse for utbygging og drift.
Boreaktiviteten vil øke i årene som kommer. Flere nye selskaper, fusjoner, oppkjøp og samarbeidsavtaler vil bidra til store endringer i aktørbildet de neste fem årene.
6-timers dag for trafikkbetjenter |
1. juli 2006 innførte Trondheim parkering 6-timersdag for trafikkbetjentene. Nå har SINTEF gjort en evaluering for å finne ut om dette har bidratt til å gjøre Trondheim parkering til en mer attraktiv arbeidsplass, og hvordan sykefraværet og produksjonen (antall ileggelser, overtidsbruk og klageprosent) er påvirket.
Ifølge spørreskjemadata fra fire datainnsamlingsrunder, samt arkivdata fra bedriften, er konklusjonen at 6-timersdag ikke har påvirket arbeidsmiljø, helseplager eller stress i betydelig grad. Forkortet dag oppleves som meget attraktivt for de ansatte som får mer kvalitetstid med familien. Betjentene svarer at de føler seg friskere og er mindre borte fra arbeid etter innføringen, men sykefraværsstatistikken viser ikke en slik reduksjon. Overtidsbruk er redusert i perioden, men ikke i betydelig grad, klageprosenten er uforandret, mens antall ileggelser har økt i perioden.
Avtaler mellom marine aktører |
Havforskningsinstituttet, NTNU og SINTEF Fiskeri og havbruk har blitt enige om å samarbeide strategisk. Det skal bidra til at Norge opprettholder en ledende internasjonal posisjon på fiskerisektoren.
Samarbeidet skal innbefatte gjensidig bruk av bistillinger og utnyttelse av infrastruktur og eksperimentelle anlegg. Avtalen slår også fast at man skal drøfte planlagt kompetanseoppbygging med henblikk på å styrke en samlet kompetanseprofil, og at det skal samarbeides rundt eksternt finansierte prosjekter.
– Dette vil gi en klarere rollefordeling mellom oss, samtidig som vi er på samme «landslag» utad, sier Karl Almås ved SINTEF Fiskeri og havbruk.
Idrettsfolk på høyt nivå legger ofte studiene på hylla, av praktiske årsaker. Nå skal kombinasjonen topp utdanning og topp trening gi topp kandidater til både idrett og næringsliv.
Team NTNU blir Europas første universitetslag i langrenn. Det betyr at et 6–8 langrennsløpere på høyt nasjonalt nivå får topptrening i regi av Skiforbundet og Olympiatoppen, samtidig med at de gjennomfører studier med minst 50 prosent studieprogresjon.
|
|
