| |
 Kineserne og vi
Merete Lie, Ragnhild Lund, Gard H. Hansen (red.): Making it in China
Høyskoleforlaget
Kina har blitt en stor aktør i internasjonalt samarbeid om handel, industri og forskning. Denne antologien gir forskjellige perspektiver på hvilken innflytelse norske og andre multinasjonale selskaper har på dagliglivet i Kina – men også på hvordan Kina bidrar til å påvirke de som kommer inn. Boka er et samarbeid mellom skandinaviske og kinesiske forskere, og ser blant annet på kvinners arbeidsmigrasjon i Kina og endringer i urbane kinesiske kvinners arbeidsidentitet.
Lie og Hansen arbeider ved NTNUs Institutt for tverr- faglige kulturstudier, og Lund ved Geografisk institutt.
 Kampen om bygdas sjel
Reidar Almås, Marit S. Haugen,
Johan F. Rye, Mariann Villa (red.): Den nye bygda
Tapir Akademisk Forlag
Det står strid om den norske bygda – hvordan den skal bli oppfattet og hvordan den skal utvikle seg. Kampen om bygdas sjel utspiller seg på en rekke felt: i økonomien, i politikken, i kulturen og i mediene. I denne boka presenterer 23 samfunnsvitere sine analyser av viktige utfordringer norske bygder står overfor. Sammen gir artiklene en oppdatert situasjonsrapport, empirisk så vel som teoretisk.
Redaksjonen hører hjemme ved Norsk senter for bygdeforskning.
 |
| Foto: Kristin Røst |
På initiativ fra Avdeling for marin miljøteknologi i SINTEF og Kystverket har StatoilHydro gått inn og finansiert oppbyggingen av et oljevernlaboratorium i Murmansk. I juni skjedde den offisielle åpningen.
Med dette kan norske myndigheter bli i bedre stand til å håndtere et eventuelt oljeutslipp langs norskekysten fra et havari av en russisk oljetanker. Samtidig er vi med på å øke oljevernsberedskap utenfor Nordvest-Russland. Laboratoriet er etablert ved the Federal State Enterprise Murmansk Centre for Standardization, Metrology and Certification (MCSM), og russisk laboratoriepersonell har fått opplæring ved SINTEF.
Fra v. tolk Irina Popova, Elena Gorshenina fra Murmansk lab og Oddveig Bakken fra SINTEF.
|
Direktør for klimateknologi |
 |
| Foto: Geir Otto Johansen |
SINTEF har i dag en internasjonalt ledende posisjon innen forskning og utvikling på fornybar energi, CO2-håndtering, effektiv energibruk og annen miljøteknologi, men ønsker å styrke innsatsen ytterligere på området. Som et ledd i dette arbeidet er Nils A. Røkke utnevnt som direktør for klimateknologi i SINTEF. Siden 2002 har han vært koordinator for SINTEFs forskning på naturgass og håndtering av CO2 fra kull- og gasskraftverk.
Røkke er kjent som en av verdens fremste eksperter på CO2-håndtering og har i mange sammenhenger blitt omtalt som «CO2-generalen». Internasjonalt leder Røkke flere av EUs forskningsprosjekter på området og sitter i programstyret for EUs store demoprosjekt på CO2-håndtering.
 |
Foto: Tor H. Monsen/Universitetsavisa |
Nytt produkt: Fredrik Haakonsen, stipendiat ved Institutt for materialteknologi, NTNU, har utviklet en fritidskniv i en helt ny stållegering: Ved å bruke krom for rustbestandighet, karbon for hardhet, samt innslag av molybden og vanadium, har han fått fram et materiale som er både hardere og seigere enn vanlig knivstål.
I vår kom han i kontakt med knivprodusenten Brusletto og fikk klar-signal til å utvikle to prototyper i kategorien overlevelseskniv. Prototypene var ferdige i løpet av sommeren, og allerede i høst vil knivene være å finne i sportsbutikkene – til en pris av anslagsvis 2500 kroner.
Publisert 24. september, 2008
|
|
Termiske «mannekenger»
 |
| Foto: Thor Nielsen |
Disse svarte sylindrene er brukt til å teste utformingen av ventilasjonssystemet i den nye Operaen. Det er SINTEF Byggforsk som på oppdrag fra Statsbygg har foretatt en laboratorietest av ventilasjonsløsningen i den store salen i Operabygget. Her befinner det seg nemlig ventiler bak stolene i salen, og det er viktig at denne tilførselen av luft ikke skaper trekk og ubehag rundt beina. De svarte sylindrene eller «termodukkene», har vært brukt i flere av Byggforsks fullskalaforsøk
der man ønsker å simulere varmeavgivelse fra mennesker i et rom – som cellekontor, klasserom og auditorier. Hvert menneske avgir ca 100 watt varme, og sylindrene simulerer dette.
Selvregulerte forsyninger
 |
| Foto: Morguefile |
Apotekbransjen har vært gjennom en omfattende endring de siste årene, og prosjektet Automed har hatt som mål å utvikle konsept for automatisk forsyning av medisiner fra produksjon til sluttbruker i apotek. SINTEF Teknologi og samfunn har vært utførende forskningspartner sammen med apotek- og legemiddelbedrifter.
Et av resultatene er et helhetlig styringskonsept hvor informasjon om salg i apotek utløser signaler som ?setter i gang fysiske aksjoner som produksjon, plukk på lager og transport til utsalgssted. Bedriftene kan oppnå lavere kostnader og forbedret servicegrad, mens kundene vil oppleve å få levert rett vare, på rett sted, til rett tid og til en konkurransedyktig pris.
Prosjektet ble avsluttet i april og var finansiert av deltakerbedriftene og Norges forskningsråd.
 |
| Foto: Jan Chr. Sørlie |
NY BEDRIFT: Hybond AS har utviklet en ny og revolusjonerende sammenføyningsmetode – «kaldsveising» – for aluminium. Problemet med aluminium er at når to plater sveises sammen etter tradisjonelle metoder, halveres styrken på materialet. Med Hybonds nye teknologi beholdes styrken usvekket. I tillegg kan materialforbruket reduseres – og dermed også vekten på konstruksjoner som boligmoduler på plattformer, samt skip, tog og fly. Metoden er patentert, og markedspotensialet vurderes som bortimot uendelig. Hybond AS er en spin-off-bedrift fra NTNU Technology Transfer, og vant i år førsteprisen for Midt-Norge Take Off under nyskapingsarrangementet Innovator 08.
På bildet ser vi (f.v.) adm.dir. i Hybond, Ulf Roar Aakenes, stipendiatene Thomas Erlien og Anders Lilleby, og professor Øystein Grong.
Hva er sant?
Kunstakademiet ved NTNU: Bildet er tatt fra videoinstallasjonen Underströmmar. Carolina Jonsson (33) har filmet i et industriområde – som kan oppleves både som ugjestmildt og som vakkert. Hun har deretter?arbeidet videre med scenene og manipulert dem.
– Videoen tilsvarer vår indre verden av drømmer og minner – som stadig er i bevegelse og forandring. Hva er sant og ikke sant av det vi registrerer og opplever? Bilder og lyd er konstruert som drømmens logikk, og av og til får videoen det som er feil, til å kjennes riktig, forteller hun.
Carolina Jonsson tok mastergraden ved Kunstakadamiet i vår. Videoinstallasjonen er antatt på Høstutstillingen i Oslo. Den kan ses fra 6. september til 5. oktober i Kunstnernes Hus.
Underströmmar, Videoinstallasjon, 10 min i loop, 2008.
www.carolinajonsson.com/undertow.htm
|
|
