Om Gemini

Foto: Yngve Olsen Sæbbe

SINTEF etablerer selskapet SINTEF Nord AS i Tromsø for å øke sin forskningsaktivitet i nordområdene. Stiftelsen ønsker tett samarbeid med universitets- og forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning i Nord- Norge. Under planleggingen av etableringen i Tromsø, har ledelsen hatt god kontakt med sentrale aktører fra Universitetet i Tromsø, andre og forskningsmiljøer, næringsliv og politiske myndigheter. I første omgang er fiskeri og havbruksteknologi samt IKT og helse pekt ut som satsingsområder. Det tas sikte på å bygge opp virksomheten med faggrupper med høy tverrfaglig kompetanse, og på å utvikle gode modeller for samarbeid med nordnorske kunnskapsmiljø. Karl A. Almås, adm. direktør for SINTEF Fiskeri og havbruk, blir styreleder for det nye selskapet.

Djembetrommen fra Vest-Afrika er det instrumentet i verden som brer seg raskest. Også i Norge gis det undervisning i djembespilling over hele landet, og nå har det kommet undervisningsmateriell på norsk. Det består av tre hefter og cd-er, og er utviklet av Ernst-Wiggo Sandbakk, førsteamanuensis ved NTNUs Institutt for mu sikk, og den kenyanske musikeren Julius Shutu. Oppdragsgiver var Norsk Musikkforlag.

Foto: Synnøve Ressem / NTNU Info

En «stille revolusjon» brer seg i dag i hele den inter nasjonale petroleumsindu strien: Avansert informasjonsteknologi gjør det mulig å fjernstyre offshore olje- og gassfelt fra land, og øke sikker heten og produksjonen. Dette øker verdien av feltene, samtidig som de kan holdes lenger i produksjon, slik at ressursene i reservoaret utnyttes bedre. Det kalles integrerte operasjoner, og bare på norsk sokkel har Oljeindustriens Landsforening beregnet at teknologien vil øke produksjonsverdien med 300 milliarder kroner. Et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og Siemens skal utvikle nye model ler for styring og optimalisering av hele produksjonssystemet, fra havbunnen til prosessanlegget på plattform eller land.

Fisk er sunt for kroppen, men også for klimaet. Det viser et miljøregnskap SINTEF har laget for Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening. Forskningsprosjektet viser at ett kilo laks levert til for brukeren i Frankrike, fører til et utslipp tilsvarende 3 kilo CO2- ekvivalenter. Tilsvarende for storfe er 15,8 kilo CO2-ekvivalenter, svinekjøtt 6,4 kilo CO2-ekviva lenter og for kylling 4,6 kilo CO2-ekvivalenter.

Foto: Seafood.no

Foto: SINTEf Byggforsk

Mer enn 2000 boenheter under bygging eller rehabilitering i Oslo ble kontrollert av SINTEF Byggforsk og Oslo kommune i perioden 2004-2007. Nesten ingen av disse boligene ville ha tålt en vannlekkasje uten å ha fått omfattende skader. Lista er lang over feil, som fordelerskap uten dør og sprutsikring, skjulte kobberrør i veggen eller innbygde stigerør i vegg uten mulighet for å se lekkasjevann.

Rapporten fra SINTEF dokumenterer at verken prosjekterende ingeniør eller rørleggerbedrift har kunnskaper om regelverket for sik ring mot vannskader. Behovet for opplæring er stort, skriver forskerne.

Foto: Den norske kirke, Hol kommune

Hol kirke (bildet) og Borgen nærmiljøsenter i Asker inngår som demonstrasjonsbygg i EU-prosjektet «Bringing Retrofit Innovation to Application in Public Buildings » (BRITA in PuBs). Her skal fire norske (SINTEF Byggforsk, Asker kommune, Hol kirkelige fellesråd og siv.ark. Harald N. Røstvik AS / Sunlab) og 19 utenlandske partnere, utvikle og demonstrere miljøvennlige bygninger. Målet er å halvere behovet for kjøpt energi til oppvarming, kjøling, ventilasjon, varmt tappevann og belysning.

Det er gjort en rekke forbedringer på de to norske byggene: Termisk masse, behovsstyrte ventilasjonsluftmengder, varmegjenvinning og lavemitterende materialer bidrar til energisparing i Borgen nærmiljøsenter. Hol kirke har fått solfanger, og en to meter høy luftkanon «skyter» opp uoppvarmet luft som driver den varme luften oppunder taket ned til der folk oppholder seg. Se: www.brita-in-pubs.eu

NTNU er kåret til å ha Europas beste ingeniør utdanning innenfor miljø og bærekraftig utvikling. Toppkarak teren ble satt av EESD Observatory (Engineering Education for Sustainable Development). Annen- og tredjeplass gikk til Kungliga Tekniska Högskolan og Rostor State University of Civil Engineering.

Solister i blu-ray-format
• Trondheimsolistene blir først i verden på lyd-cd i det nye bluray- formatet. Med støtte fra NTNU har musikerne og plateselskapet 2L nå laget «… noe av det tøffeste som kan gjøres i et surround med et kammerorkester, » ifølge Morten Lindberg i 2L. Navnet blu-ray kommer fra den blåfiolette laseren som benyttes til lesing og lagring av platene – og den nye cd-en får tittelen «Divertimenti».

Høye skadetall for trålermannskap
• Høye skadetall og svært høy skaderisiko med slag-, klem-, fall- og kuttskader er vanlige skader i trålerflåten. Det har forskere fra SINTEF Helse funnet ut på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

I rapporten foretar SINTEF grove risikoanalyser av typiske arbeidsoperasjoner på trålfartøy, og viser deretter hvordan skaderisikoen kan reduseres. Konklusjonen er at det må satses mer på kompetanseoppbygging, etableres sikre rutiner og arbeidsmiljøet må bedres. Aktuelle tiltak kan være å bruke sikkerhetsline, benytte flytevest i sjøgang eller innføre rutiner der skipper/styrmann gir beskjed til mannskapet når det oppstår fare for at det slår sjø inn på dekk.

Styreleder FHF, Rolf Jørn Karlsen, håper rapporten kan bidra til å styrke HMS-kompetansen og arbeidsmiljøet i fiskerinæringen.

Dobbel bronse til Gemini
• Også i år ble det pallplass på Gemini i konkurransen om å være Norges beste eksterne bedriftsblad. Kommunikasjonsforeningen og Pressebyråene i Norge vurderte bladet denne gangen til bronseplass. Bronse ble det også for beste artikkel, den gikk til NTNUs journalist Tore Oksholen for hans temasak om assistert befruktning.

Hold oppdretts- Norge rent!
• SINTEF Fiskeri og havbruk har gjennomført et prosjekt der man har sett på nærmere på mulighetene for å resirkulere utrangert oppdrettsutstyr.

Det generelle inntrykket er at de fleste oppdrettsselskap og skjellselskap har det ryddig rundt anleggene sine, og at mesteparten av utrangert utstyr og avfall tas hånd om på en god måte.

Det er likevel utfordringer knyttet til å bli kvitt utrangert oppdrettsutstyr av en viss størrelse og da særlig utstyr der hovedkomponenten er plast. Næringen etterlyser bedre ordninger både for opprydding og ombruk av utrangert «plastutstyr » i ulike varianter: Flytekrager av plast, nøter, tauverk, rør/ rør deler, blåser, pontonger etc. Arbeidet er gjort på vegne av Fiskeri og havbruksnæringens landsforening (FHL) og Norske leverandører til havbruksnæringen (NLTH)

Mindre salt i maten
• Salt er verdens mest brukte tilsetningsstoff og blir brukt i høyere grad enn nødvendig i prosessert mat. Norske matprodusenter (Mills, Nortura, Stabburet, Spis-Grilstad m.fl.) går nå sammen om utfordringen: Hvordan redusere saltinntaket uten å miste produktets smak, tekstur, prosessutbytte og lange holdbarhetstid? Bedriftene skal samarbeide med Matforsk og SINTEF Fiskeri og havbruk for å identifisere og løse både teknologiske og økonomiske utfordringer som vil være knyttet til holdbarhet og tekstur på kjøtt og fiskeprodukter med mindre saltinnhold.

A-post
• Posten Norge ga i desember i fjor ut to nye frimerker med motiver fra Trondheim. Det ene viser Hovedbygningen på Gløshaugen i full sommerprakt. Det andre viser Studentersamfundet og Hovedbygningen en vakker høstdag. Begge er A-postmerker.

Trekull for solcellesilisium
• Forskere ved SINTEF Materialer og kjemi har langt på vei greid å rense råmaterialene treflis og trekull så de oppfyller kravene for solcellesilisium. Karbon er en innsatsfaktor i prosessen med å produsere silisium. Dette må være svært rent for å kunne produsere høyrent silisium til solceller. Særlig viktig er det å ha et lavt innhold av fosfor og bor. I et spesialdesignet høytrykksanlegg ved SINTEF har det vært kjørt flere pilotforsøk med å rense treflis for fosfor og bor. Resultatene har vært lovende.

Prater med helsesøster
• 38 prosent av ungdommen går til helsesøster med sine psykiske plager. Dette går frem av den nye rapporten fra SINTEF Helse «Tilgjengelighet av tjenester for barn og unge med psykiske problemer ». Rapporten viser også at 79 prosent av alle barn og unge som mottar hjelp fra PPtjenesten, har psykiske vansker. Dette er en klar økning fra tidligere undersøkelser.

Helse stasjon- og skolehelsetjeneste er en lovpålagt forebyggende helsetjeneste for barn og unge i kommunene. Forebygging tidlig kan hindre at problemer hos barn og unge blir til alvorlige problemer etter hvert. I arbeidet med utjevning av sosiale ulikheter i helse er denne tjenesten unik da den når alle barn og unge i skolen, er gratis og lett tilgjengelig.

SIGNERT

Torbjørn Digernes, rektor ved NTNU Nok ord - tid for handling DET ER BRED POLITISK ENIGHET om behovet for å satse på ren energi. Men vakre ord og gode intensjoner må nå følges av penger og handling. Revidert nasjonalbudsjett for 2008 ga positive signaler med en startbevilgning på 70 millioner kroner til oppfølging av Klimaforliket. Men det er nødvendig å satse mye høyere; ambisjonen bør være 500 millioner per år til energi- og klimaforskning allerede fra 2009. Få land har som Norge forutsetninger for å etablere stor havbasert produksjon av ren kraft og tilhørende bærekraftige arbeidsplasser. Vi er allerede verdensledende på teknologi til havs, og norske forskningsmiljøer har en omfattende og langvarig forskningsaktivitet knyttet til energi og miljø. Men det haster med å komme i gang. Internasjonalt skjer en formidabel industriell utvikling, drevet av rekordhøy oljepris, behovet for forsyningssikkerhet og nødvendigheten av klimatiltak. Dersom Norge fortsatt skal være konkurransedyktig, er det nødvendig å handle raskt. I noen få år framover eksisterer et tidsvindu før utenlandsk industri får et forsprang som blir vanskelig å ta igjen. «Det er ingen tvil om at ren energi og ren industri er fremtidens vinnere...» Før miljøløsninger og industriutvikling kan realiseres, trengs det imidlertid en betydelig styrket forskningsinnsats innenfor flere områder. Det er nødvendig med kunnskap om samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler, gjennomføring av klimapolitikk og samfunnsmessige så vel som økologiske konsekvenser av klimaendringer, og prosess- og systemforståelse i samspill med teknologisk innsikt, for å utvikle løsninger på både lokale og globale miljøutfordringer. Ren energi og tilknyttet ren industri representerer et energipotensial og verdier minst like stort som vannkraft og olje. Det er ingen tvil om at ren energi og ren industri er fremtidens vinnere, og at vi kan bevege oss mot en tredje norsk energiæra. Omstillingen til den tredje energiæra krever imidlertid langt mer enn spredte pilotprosjekter og forsiktig virkemiddelbruk. Det kreves friske penger og en industri- og kunnskapspolitikk som aktivt støtter opp under en bærekraftig utvikling. Vi er klar til å handle.

FORSKNINGSSJEFENSFOKUS

JØRN TRYGVE BRUNSELL Avdeling Bygninger, SINTEF Byggforsk Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå? Nå jobber vi med oppfølging av SINTEFs arbeidsmiljø- undersøkelse. Vi tar undersøkelsen på alvor, og vil følge den opp med en handlingsplan for å rette opp våre svake områder. Når det gjelder forskning, har vi fokus på at Norges forskningsråd nå lyser ut midler til å etablere fem til sju ulike sentre for miljøvennlig energi. Her skal vi delta med et knallgodt tilbud med landets beste kompetanse, så dette arbeidet blir viktig framover. Å etablere et senter som fokuserer på energieffektivitet, er en del av vår målsetting om skape et senter for bærekraftige bygninger. Her vil de tre komponentene klima, energi og miljø være fokusområder. Hvorfor er dette arbeidet viktig? Vi må erkjenne at vi har sett starten på en klimaendring og det er ikke lenger tvil om at vi må redusere utslippene av klimagasser. Klimaendringen vil føre til at våre bygninger, som allerede i dag er utsatt for store klimapåkjenninger, vil få større påkjenninger i årene som kommer. Dette må gjenspeiles i endrede byggetekniske og produksjonstekniske løsninger. Oppføring og drift av bygninger krever ca 40 prosent av Norges totale årlige energibruk og mer enn 50 prosent av Norges el-forbruk. Ved å forbedre eksisterende bygninger og produsere vesentlig bedre nye bygninger, kan vi bidra så det monner. Det vil redusere etterspørselen av energi samtidig som vi reduserer skadelige utslipp.   «...våre bygninger vil få større påkjenninger i årene som kommer.»

Nanopartikler i aluminium
• Sigmund J. Andersen og Calin D. Marioara på SINTEF Materialer og kjemi fikk SINTEFs pris for fremragende forskning i 2007 for arbeidet sitt med å karakterisere struktur og egenskaper til nanopartikler som felles ut i aluminiumslegeringer under herding.

Temaet har stor betydning for materialets styrke og formingsegenskaper, og med moderne høyoppløsnings mikroskopi kan utfellinger helt ned til noen få atomers størrelse studeres. Kandidatene har gjort et pionerarbeid ved å kartlegge par tik ler i en legeringstype som har store industrielle anvendelser. Kunnskap om dette åpner muligheter for å utvikle aluminiumslegeringer med enda bedre egenskaper enn dagens materialer.

Pollenmonster
• Beiskambrosia (bildet) er en ekstremt allergiframkallende plante. Den blomstrer utpå høsten og liker seg foreløpig best i litt varmere klimasoner. Men det skal ikke stor temperaturøkning til før den vil trives og spre seg i Norge. I så fall blir pollensesongen – som allerede har blitt forlenget på grunn av stadig tidligere blomstring – forlenget med ytterligere én måned. NTNUs pollenekspert Hallvard Ramfjord frykter at klimaendringene snart vil medføre pollensesong mesteparten av året

Norske jenter råest
•Kvinnelige fotballspillere i Norge er mer utsatt enn mannlige spillere for grisetaklinger, skallinger og overtråkk. De er også mer skadeutsatt enn kvinnelige spillere i andre land. Det går fram av en studie som er utført i samarbeid mellom NTNU, St. Olavs Hospital, Ullevål universitetssykehus og Idrettshøgskolen. Forskerne kaller utviklingen alarmerende.

Skeivt blikk på Prøysen
• I 2004 ble det kjent at Alf Prøysen sannsynligvis var biseksuell. Litteraturviter Britt Andersen har nylest Prøysen i lys av dette. Hun har kommet til at Prøysen nærmer seg temaet i flere av sine tekster, men at deler av forfatterskapet kjennetegnes av skjulthet, dobbeltheter og tvetydigheter. – Prøysen omskriver. Han sier det aldri direkte. Det er et veldig hemmelig, innforstått språk som man sannsynligvis bare forstår om man er i samme situasjon, skriver Britt Andersen i Klassekampen. Hun er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved NTNU.

Tema:
Havmøller