Om Gemini

Foto: Ole Sæther/ Apollon

En babydukke designet i utgangspunktet for bilkollisjonstester, skal nå fungere som forskningsobjekt for rettsmedisinere som studerer hjerneskader. Det er Rettsmedisinsk institutt på Universitetet i Oslo som forsker på «filleristing av baby», og sammenhengen mellom risting og hjerne skader.

Forskere ved SINTEF IKT har plassert sensorer som måler endring i bevegelse i hodet på dukken for å måle hvilke krefter som virker i forbindelse med risting og støt mot harde flater.

Sensormålingene vil lagres på en datamaskin, og ana lyseres av SINTEF etter testene.

Hvert år blir ca 15 babyer filleristet av foreldre, og 1/3 av babyene overlever med store senskader. Ofte må rettssaker henlegges av mangel på fel lende bevis. Dette håper nå rettsmedisinerne skal endre seg.

Juleheftene om den multibegavede teknologen Knut Berg kom ut fra 1943 til 1960, og inspirerte nok mang en guttunge til å drømme om NTH.

Nå er den gamle tegneseriehelt tilbake. Ingeniøren lander på Andøya etter en tur på Mars, og drar sporenstreks til Trondheim «som alltid har vore kjend for dei gode hovuda sine» og fordi «forskarane ved NTNU gjerne vil helse på nykommarane».

Det nye heftet er tegnet av Knut Westad, og tekstforfattere er Jon Bing og Tor Åge Bringsværd.

Foto: Rune Petter Ness/SINTEF Media

FoU-programmet TRE skal heve kunnskapen om miljøegenskapene til tre og treprodukter, så treindustrien kan bruke dette som en konkurransefaktor. Innenfor dette programmet vil prosjektet Mikado sørge for å få fram et vitenskapelig datagrunnlag gjennom hele livsløpet for tre- og trebaserte produkter, lage en brukervennlig og tilgjengelig database med presentasjon av miljø deklara sjoner, vurdere ulike forbedringer for å gjøre produktene mer konkurransedyktige, og bidra til miljøstyrt produktutvikling for partnere i prosjektet.

SINTEF Byggforsk leder prosjektet som startet i 2007, skal være ferdigstilt i 2009 og har en totalramme på 7,3 millioner kroner. Det er finansiert fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og industrien.

Foto: Kim Ramberghaug

Hele 27 prosent av de spurte i en stor undersøkelse i 2005 sa at de kunne være interessert i å kjøpe seg et småbruk. Bygdeforskerne i Trondheim har gransket materialet, og deler de interesserte inn i tre grup per. Det er de som vil bruke gården som fritidsbolig (ca 25 prosent); de som vil bruke den som bolig (ca 37 prosent); og de som vil både drive og bo på gården (ca 37 prosent).

Den første gruppen er for det meste byfolk som ønsker seg fred og ro. Gruppen som vil bruke småbruket som bolig, består av folk i alle aldersgrupper og livsfaser. De representerer et sosialt og kulturelt mangfold som kan være viktig for bygdesamfunnet. De som i tillegg vil drive, er oftest fra bygda, de er opptatt av landbruks- og distriktspolitikk, de er unge, og de har ofte barn. Bygdeforskerne mener at denne gruppen kan bidra til å vitalisere norsk landbruk.

Regneferdighetene hos norske studenter som tar matematikkrevende utdanning, blir dårligere år for år. En stor andel klarer ikke enkle oppgaver fra grunnskolepensum. Det går fram av en ny undersøkelse fra Norsk matematikkråd, der 29 institusjoner og mer enn 7000 studenter deltok.

Den eneste gruppen som viser framgang i forhold til tidligere år, er sivilingeniørstudentene ved NTNU. Her er nå innført en karaktergrense på 4 i matematikk ved opptak av nye studenter.

Foto: Jernbaneverkets bildearkiv

I Norge finnes det i dag ca 4000 planovergan ger der vei krysser jernbanespor, og hvert år skjer det personulykker ved usikrede planovergangene. Jernbaneverket søker derfor etter løsninger som kan forbedre sikkerheten. Forskere fra SINTEF Teknologi og samfunn er i gang med arbeidet som vil strekke seg fram til sommeren.

NTNUs og SINTEFs bilsimula-tor skal brukes for å vurdere ulike løsninger rundt utforming av planoverganger og vars ling ved disse. I februar–mars vil 24 personer kjøre i simulatoren og teste løsningene som er laget for å finne fram til den trafikantatferden som gir lavest mulig risiko for ulyk ker. Forskere vil observere atferden til sjåfø rene. I tillegg skal et spørreskjema skape klarhet i hva bilistene vurderer som de beste løsningene.

Sammen med Selvaag Gruppen skal SINTEF Byggforsk lede et forprosjekt for Norad i Mongolia. Prosjektet vil ha fokus på energi effektive løsninger for eksisterende og ny boligmasse i hovedstaden Ulan Bator, der mellom 60 og 70 prosent av byens befolkning på nær 1 million innbyggere har utilfredsstillende boforhold, og bor i såkalte Gher areas.

Slike teltleirer skal erstattes av bærekraftige løsninger. Forprosjektet vil undersøke om det er teknisk og økonomisk grunnlag for å bygge 150 boliger som et testprosjekt i et eventuelt hovedprosjekt.

Foto: Jernbaneverkets bildearkiv

I et fellesinitiativ frontet av NHO, UiO, NTNU og SINTEF, foreslåes det en investering på 20 milliarder kroner i labora torier og vitenskapelig utstyr de nærmeste ti årene. Kravet støttes også av Norges forskningsråd og en rekke aktører i norsk næringsliv.

Konsernsjef Unni Steinsmo i SINTEF mener det er nødvendig å investere i verdensledende laboratorier på områder der vi kan bidra internasjonalt. Hun peker på fornybar energi, materialer og fremtidens energisys temer som teknologiområder hvor Norge skal ha en ledende, internasjonal rolle. Dette krever langsiktig forskning og førsteklasses vitenskapelig utstyr, og et godt samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitutter og industri.

Midlene skal brukes til laboratorier, forskningsutstyr, bygg og annen infrastruktur for forskning; og dermed etablere grunnlag for langt mer avansert forskning i Norge på teknologiområdene.

Over 1500 voldsalarmer er i bruk og beredskap i Norge i dag, og behovet er økende. Ordningen med voldsalarmer ble startet i januar 2004.

Nå har politiets data og materielltjeneste fått SINTEF til å gå gjennom dagens Mobil Volds alarm-system, og gi en oversikt over annen tilgjengelig teknologi på området.

Posisjonsbestemmelse i volds alarmen skjer primært ved hjelp av GPS. SINTEF-forsker Jan Erik Håkegård påpeker at GPS har svakheter når det gjelder dekning, særlig innendørs. I tillegg kan det gå lang tid mellom hver gang alarmen ut løses, og uladet batteri eller andre driftsproblemer kan svekke systemet. SINTEF under streker derfor betydningen av grundig brukeropplæring og innføring av driftsrutiner for å bedre sikkerheten i systemet.

NTNU Info/Tor H. Monsen

Som nittenåring forlot Heri Ramampiaro Madagaskar for å studere i Norge. Han kunne bare fransk og gassisk, og fikk først høre at han ikke var kvalifisert for studier her. Seksten år seinere, i 2007, ble førsteamanuensen ved NTNUs Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap kåret til en av Norges ti mest suksessrike innvandrere.

Det er en årlig, nasjonal kåring, der målet er å sette fokus på positive rollemodeller og minoritetspersoner som har gjort en framragende innsats i norsk ­arbeids- og kulturliv.

Ramampiaro er ekspert på lagring av og søk etter biomedisinsk informasjon, og har utviklet søkemotoren BioTracer.

Denne våren starter en treårig PhD-utdanning ved SVT-fakultetet, NTNU. Forskerskolen er tematisk vinklet mot utdanningspolitikk og sosial ulikhet, og livslang læring.

Den skal styrke forskning på ulike styringsstrategier og styringsverktøy i skolen, hvordan de fungerer i praksisfeltet, og hvordan det utdanningspolitiske målet om sosial utjevning rea liseres i ulike utdannings sammenhenger.

I prosjektet Decris har i alt fem SINTEF-avdelinger gått sammen med Forsvarets forskningsinstitutt og NTNU om å skaffe seg ny kunnskap og bedre metoder for å forebygge og være forberedt når infrastruktur svikter. Forskerne analyserer risiko- og sårbarhet ved vannforsyning, elektrisitetsforsynig, transport og IKT, og ser på alle former for trusler og alvorlige konsekvenser for disse sektorene.

Hvilke konsekvenser får f.eks. et strømutfall for ulike samfunnsfunksjoner? Hvilke dominoeffekter kommer mellom de ulike infrastrukturene?

For å konkretisere arbeidet har Oslo kommune blitt plukket ut som case. I tilknytning til analysemetoden vil også et verktøy for beslutningsstøtte bli utviklet. Decris startet opp i august 2007, skal gå i to år og er hel finansiert av Forskningsrådet via Samrisk-programmet.

Av de aller flinkeste, de med de absolutt beste karakterene fra videregående skole, som slapp inn på lukkede studier høsten 2007, valgte seks av ti NTNU.

Høyest opptakskrav ved NTNU har medisin, med 73,1 poeng fra videregående.

Bilførere viser seg å danne bilkøer fordi de senker farten når de prater i mobil. Seniorforsker Gunnar Deinboll Jenssen ved SINTEF påpeker at det er en helt klar sammenheng mellom økt reaksjonstid, lavere konsentrasjon og risiko hos bilførere som snakker i mobil, men at det ikke kan påvises en sammenheng til ulykker.

– Konsentrasjonen er imidlertid mindre, og bilførerne har mindre oppmerksomhet mot trafikken når de snakker i mobiltelefonen, sier han.
Telefonsamtalens innhold har mye å si for hvor ukonsentrert vi bli om bilkjøringen.

Hvis samtalen krever mye tankevirksomhet, påvirker det konsentrasjonen i større grad enn enkle samtaler. Det gjelder uansett om samtalen foregår gjennom håndholdt eller via et handsfree-system.

SIGNERT

Unni Steinsmo, konsernsjef i SINTEF LA SOLCELLEEVENTYRET VARE! Forskere fra NTNU og SINTEF mener Norge kan bli en stor eksportør av solceller og solcellematerialer. Kongstanken er å bruke ren, fornybar vannkraft som innsatsfaktor for å framstille solceller med super-ren silisium fra norsk metallurgisk industri. Ved å ekspor tere vannkraft i fast form på denne måten, vil Norge gi et bidrag som virkelig monner i et globalt klimaregnskap. I dag ligger norsk industri i verdensfronten innen solceller. Norges stilling skyldes verdensledende kompetanse i en metallurgisk industri, som mange feilaktig har trodd er både gammeldags og forurensende. Ved NTNU og SINTEF har vi også bygd opp internasjonalt ledende FoU-miljøer på området. «I en knall hard konkurranse beholder vi ikke ledertrøya uten å gjøre de rette grepene» I en knallhard internasjonal konkurranse beholder vi ikke ledertrøya uten å gjøre de rette grepene. Hovedutfordringen er å utvikle nye produksjonsmetoder som reduserer prisen på solcellematerialer. Forskning er nøkkelen for å lykkes. Solcelleindustrien satser mye på forskning. Det er avgjørende for norsk konkurranse evne at også myndighetene bidrar mer. Det er positivt at Stortinget nylig samlet seg om et klimaforlik der forskning på fornybar energi gis høy prioritet. Et nødvendig skritt videre er å investere tungt i laboratorier. En bred allianse mellom forskning, universiteter og næringsliv foreslo nylig at statensom et første skritt investerer 20 milliarder kroner fra oljefondet for å bygge verdensledende laboratorier på områder hvor norske forskningsmiljøer virkelig kan bidra internasjonalt. Materialer, solceller og annen fornybar energi er ett av områdene hvor Norge virkelig må prioritere. Vi kan bare lykkes hvis vi har de beste laboratoriene. I løpet av sin levetid kan solcellene produsere 40 ganger den energien som går med til å lage dem. Miljøgevinsten er enorm, men selv med nye metoder vil selve produksjonen av solcellematerialer fortsatt være energikrevende. Omstilling til produksjon av solcellematerialer er en ønsket utvikling av norsk prosessindustri til produkter med større toleranse for økende energipriser. Men lite forutsigbare rammebetingelser og usikker energiforsyning fører til at prosessindustrien svekkes. Hvis dette får skje, kan det norske solcelleeventyret glippe. Det handler om å gjøre riktige og helhetlige valg innen både miljø, forskning, energi- og næringspolitikk.

MINIPORTRETTET

Torlaug løkensgard Hoel (68) Professor ved Program for lærarutdanning, NTNU. Foto: Arne Asphjell/NTNU Info Kva forskar du på nå? Eg deltar i eit stort prosjekt som er knytt til Kunnskapsløftet, om forsking på skriving i ulike skolefag frå førskole til vidaregåande skole. Eg ser på overgangen frå ungdomsskole til vidaregåande skole. Kva sjangrar og skriveferdigheiter har elevane med seg frå grunnskolen, og kva utfordringar møter dei i vidaregåande skole? Kva for eit forskingsprosjekt ville du starta om du fekk fem millionar kroner? Forsking på skriving i ulike fag ved NTNU. Kva er typisk for skriving i ulike fagtradisjonar ved NTNU? Korleis lærer studentane fagskriving i ulike miljø? I kor stor grad er dei fagtilsette sjølve medvitne om kva som er typisk for skriving i deira fagtradisjon? Svar på slike spørsmål ville kome særleg studentane til gode når dei skal skrive og når vi, universitetslærarane, skal rettleie dei. Kva for eit spørsmål skulle du gjerne hatt svar på? Korleis ein best kan arbeide med barn som har lese- og skrivevans kar. Her er eit konglomerat av motstri dande syn både når det gjeld årsaker og botemiddel. Di siste aha-oppleving? I biografien om Sigrid Undset av Sigrun Slapgard fortel Undset korleis kapitlet i Kristin Lavransdatter der Simon Darre døyr, vart til. Ho sto opp ei natt, skreiv kapitlet i eitt strekk og endra seinare ingen ting. «Og det er det jeg selv liker best i boken,» seier ho. For meg vart det ei stadfesting av Undset måtte ha kjend seg beånda da ho skreiv dette gripande kapitlet der ho loddar så djupt i menneskesinnet. «Undset måtte ha kjend seg beånda då ho skreiv dette gripande kapitlet...»

Etter Pisa-studiene av grunn- og videregående skole i verdens land står nå universiteter og høyskoler for tur.

I et nytt OECD-prosjekt skal læringsutbyttet kartlegges og universitetene rangeres. Inge niørfag og økonomi skal testes først, og en pilotstudie er planlagt alt i vår. Kunnskapsdepartementet har plukket ut NTNU, Universitetet for miljø- og bio vitenskap, Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark som norske kandidater, men det er ennå ikke avgjort om Norge skal delta i pilotstudien.

Rundt fem prosent av gravide i Norge får svangerskapsforgiftning. Årsakene til sykdommen har vært ukjente, men nå peker et solid tallmateriale på en sammenheng.

En studie utført ved NTNUs Institutt for samfunnsmedisin, viser nemlig at kvinner i risikosonen for hjerte- og karsykdommer, fedme og diabetes også er klart i faresonen for svanger skapsforgiftning. En uheldig familiehistorikk her gir en gravid kvinne dobbelt så høy risiko for forgiftning, i forhold til andre uten disse sykdommene i den nære familie.

Jo flere voldsepisoder kvinner blir utsatt for, jo flere fysiske sykdommer får de senere – uten at sykdommene har noen åpenbar medisinsk sammenheng med volden. Det viser en studie utført i samarbeid mellom NTNU, Akershus universitetssykehus og Folkehelsa.

Forskerne var forbauset over funnene, men antar at voldsepisoder trigger stresshormoner som igjen svekker kroppens immunforsvar.

Ved landbruksskolen på Mære i Nord-Trøndelag bygges nå nye drivhus, utviklet i samarbeid med NTNU. Veksthus tar på dagtid inn enorme mengder overskuddsvarme fra sol og vekstlys, og normalt må denne varmen bare luftes ut. I de nye husene skal varmen lagres i en kjeller og brukes om natta. ­Håpet er at de nye drivhusene blir helt selvforsynt med energi.

I 2002 la kjemiprofessor Martin Ystenes ved NTNU ned det populære nettstedet Sprøytvarsleren, der han nådeløst hengte ut eksempler på kvasivitenskapelig nonsens i norske medier.

Mange har savnet den professorale medieovervåking, og nå er Sprøytvarsleren i gang igjen, denne gangen som blogg i VG. Men det er mindre sprøyt i ­mediene nå enn for noen år siden, mener Ystenes.

Forskere har studert driften på oljeplattformen Kristin. Personellet på land og ute på Haltenbanken jobber tett sammen ved hjelp av sanntidsdata og avansert teknologi (integrert operasjon). Fordi plattformen er lavt bemannet, kreves det overblikk over fram tidig drift på tvers av fag. Forskere ved SINTEF Teknologi og samfunn mener dette har skapt nye måter å arbeide på. Modellen bidrar til felles situasjonsforståelse, som fremmer korte beslutningsveier og mer effektiv drift.

De ansatte på Kristin rapporterer også om godt arbeidsmiljø og trivsel ut fra arbeidsformen. Erfaringene fra Kristin fungerer så godt at oppdragsgiver StatoilHydro nå har tatt i bruk resultatene fra prosjektet i andre deler av selskapet.

SINTEF Byggforsk og VTT i Finland har inngått en sam arbeidsavtale for å kunne utvikle og tilby felles tjenester til internasjonale kunder innenfor bygg- og anleggsområdet.

Områder det i første rekke vil bli satset på i et internasjonalt marked er bygningsinformasjonsmodeller, geofag og utfordringer knyttet til klimaendringer. Klimaendringene i verden vil gi økende behov for nye tekniske løsninger innenfor bygg, geoteknikk og infrastruktur. Her vil standardmetoder ofte ikke være tilgjengelige, og nye, forskningsbaserte løsninger må utvikles.

Tema:
Sol-Soldatene

Puristens klage
av Kari Slaatsveen