Om Gemini

Hver vår avsettes store mengder kvikksølv på snøen i Arktis, uten at noen har kunnet forklare hvorfor. Anne O. Steen er doktorgradsstipendiat innenfor naturmiljøkjemi ved NTNU, og prøver å finne ut hvor mye kvikksølv som avsettes, og hvorfor det skjer. Hun har funnet ut at konsentrasjonen av kvikksølvgass i lufta minker om våren, og antar at dette er fordi ureaktiv kvikksølvgass blir reaktiv og festes til partikler som deretter faller ned på bakken.

Høy pris på brenselet og lav virkningsgrad har gjort det lite aktuelt å produsere kraft av biobrensel i Norge. Prosjektet aCom har som mål å utvikle løsninger for avansert forbrenning, noe som vil gi oss 50 prosent mer kraft ut av biobrenselet. I tillegg skal prosjektet bidra til å gjøre fjernvarme billigere. Det nasjonale prosjektet er treårig og er et spleiselag som Forskningsrådet, norsk industri og SINTEF/NTNU har gått sammen om. Kontakt: lars. sorum@sintef.no

Studenter og forskere ved NTNU er i ferd med å lage en bil som kan kjøre 850 kilometer på en energimengde tilsvarende en liter bensin. Bilen bygges i karbonfiberkompositt, veier ca 60 kilo og drives av en hydrogenbrenselcelle. Den skal delta i – og helst vinne – Shell Eco-Marathon i Frankrike i mai. Målet for konkurransen er å kjøre lengst mulig på minst mulig drivstoff. Flere hundre lag fra mer enn 20 land deltar hvert år.

Foto: Gøril Klemetsen/SINTEF Media

Så mange som 48 mennesker har blitt drept i trafikken i Hedmark og Oppland i årets ti f ørste måneder. Det er 16 flere enn i fjor, og det finnes ingen forklaring på økningen. Av de som har omkommet, er det flest menn over 50 år.

Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info

En av de alvorligste komplikasjonene ved sykdommen cystisk fibrose er seigt slim som blir liggende fast i luftveiene og som pasientene ikke klarer å hoste opp. De må ha omfattende fysikalsk og medisinsk behandling for å greie seg. Nå har imidlertid forskere ved NTNUs Institutt for bioteknologi funnet ut at partikler fra brunalger har en stor evne til å løse opp slimet. Dette gir håp om at CF-pasienter blir i stand til å rense lungene ved egen hjelp og på naturlig måte, ved å puste inn forstøvede algepartikler gjennom en vanlig inhalator. Nå står kliniske forsøk for døra.

Foto: Morguefile

SINTEF skal lede EUs nyeste forskningsprosjekt på CO2-håndtering i kull- og gasskraftverk. Prosjektet har 14 partnere fra åtte land – og et totalbudsjett på over det dobbelte av det norske Stortingets årlige bevilgning til slik forskning. EU-prosjektet DECARBit, som skal koordineres av SINTEF Energiforskning, varer i fire år og har en total ramme på 120 millioner kroner. Mellom 30 og 40 millioner går til forskning ved SINTEF og NTNU.

Prosjektet gjelder neste generasjon teknologi for fangst av CO2 fra kull- og gasskraftverk, og skal bidra til at framtidas løsninger blir vesentlig billigere enn teknologi som kan brukes i dag. DECARBit er det første CO2-håndteringsprosjektet innenfor EUs 7. rammeprogram for forskning og utvikling, som startet i 2007.

Foto: Bård F. Gimnes/NTNU Info

I en undersøkelse utført av Norsk Industri, ble 380 konserner og bedrifter bedt om å rangere norske forskningsmiljø. Hele 96 prosent av disse mente NTNU og SINTEF var det viktigste forskningsmiljøet.  Administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen sier undersøkelsen er et uttrykk for at industrien i lang tid har oppfattet forskningsmiljøene i Trondheim som samarbeidsvillige. Han mener industriens preferanser ikke nødvendigvis er uttrykk for at kvaliteten på forskningen er bedre her, men kanskje mer relevant for industrien enn forskningen andre steder. Trondheimsmiljøet kommer for eksempel godt ut i volum – og olje- og offshoreindustri søker ofte samarbeid her. Se: http://www.norskindustri.no/article2029.html

Norske bedrifter mener at NTNU produserer bedre sivilingeniører enn før. Dette viser en uformell undersøkelse som Teknisk Ukeblad har gjennomført blant 20 store norske selskaper og hodejegerfirmaer. Men bedringen har kommet på feltene kommersialisering, samarbeid, prosjektorientering og kommunikasjon. Rent faglig har sivilingeniørene blitt svakere, særlig innenfor de tradisjonelle realfagene.

Hva får man om man blander forskning, lårhalsbrudd og innovasjon? Svaret er en underbukse med livreddende egenskaper. Den spesielle trusa har nemlig støtdempere i et materiale utviklet for jernbaneindustrien, og kan hindre lårhalsbrudd.

Lårhalsbrudd fører ofte til komplikasjoner som lungebetennelse og blodpropp – som igjen kan føre til en for tidlig død for pasientene. Derfor kan trusa nå kjøpes på blå resept. Det spesielle «superundertøyet» bærer navnet Wonderhip, og har blitt til ved hjelp av SINTEF og Helse Midt-Norges innovasjonsprogram, InnoMed. Produsent er Vital Base på Hareid. Kontakt: Esben Aspnes, SINTEF Helse.

Medieviter Aud Sissel Hoel ved NTNU forsker på «Fotografiet i kulturen». Som en del av dette prosjektet gransker hun 100–150 år gamle fotografier av kjeltringer og prostituerte. Bildene har hun hentet fra Kristiania Politikammers forbryteralbum. Hoel ser på hvordan portrettene utvikler seg i takt med en idéhistorisk utvikling i synet på forbrytere og horer, og på hvilken funksjon straffen skulle ha. Bildene vises nå i utstillingen «Maktens bilder» på Norsk rettsmuseum i Trondheim.

Feil valg av farge på posen merkes på pungen. Det konkluderer forsker Leif Magne Sunde ved SINTEF Fiskeri og havbruk med etter å ha studert sammenhengen mellom begroing av opp-
drettsnøter og farge på noten.

– Jo mørkere farge, jo mer begroing. I forsøk har vi dokumentert at begroingen på sort not var 1 kilo, mens tilsvarende på lys not var 200 gram. Oppdretterne kan spare store summer gjennom vask og ved å skifte farge på nota, samt skjerme nøtene for lys, fastslår forskeren.

NTNU-professorene Bjørn Angelsen og Hans Torp fikk i oktober NTNUs og SINTEFs teknologipris for sin innsats for utviklingen av ultralydteknologi og anvendelse av denne. Ultralydforskningen i dag er ett av de sterkeste forskningsmiljøene innenfor medisin i Trondheim. Bildet viser Hans Torp idet han tar ultralydbilder av et strupehode i sangaktivitet. (Les om dette i forrige nummer av Gemini.)

Norge bruker store ressurser på å utvikle kompetanse som forsvinner ut av landet. Hver fjerde doktorgrad avlagt i Norge, tas nå av utenlandske statsborgere. Det skyldes både mangel på norske stipendsøkere og at utenlandske søkere er bedre kvalifisert. Ved NTNUs teknologiske miljøer har man nå eksempler på at blant 50-60 søkere til rekrutteringsstillinger er det bare et par stykker med norsk statsborgerskap.

Som et resultat av regjeringens Soria Moria-erklæring har 77 renholdere i Trondheim kommune gått sekstimersdag siden januar. Det er et forsøksprosjekt som går over to år og som følges faglig av NTNU og SINTEF. Hensikten er å se om renholderne får mindre sykefravær og arbeider lenger før de pensjonerer seg.

MINIPORTRETTET

ASBJØRN MOEN (63) Professor ved Seksjon for naturhistorie, Vitenskapsmuseet, NTNU Foto: Hans Joosten MANN FOR SIN MYR Hva forsker du på nå? Jeg er vegetasjonsøkolog og forsker mest på myr og utmarkas kulturlandskap. Vi har langtidsstudier flere steder i Midt-Norge, og er opptatt av endringer i naturen som henger sammen med endret bruk og klimaendringer – og av regionale forskjeller som skyldes variasjon i klimaet. Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk fem millioner kroner? En utvidelse av langtidsstudiene av slåttemyr i naturreservatene på Sølendet i Røros og Tågdalen i Surnadal. Her har vi hatt årlige registreringer i mer enn 30 år, og vi har satset tverrfaglig. I år har vi etablert klimastasjoner og hydrologiske målepunkter. Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på? Førte kulturpåvirkning for mer enn 2000 år siden til forsumpning og utvikling av bakkemyr i Norge? For eksempel i Øvre Forra i Levanger, der jernvinna for 2200 år siden måtte medføre snauhogst, og der landskapet i dag preges av store, bratte bakkemyrer? Din siste aha-opplevelse? Under en fantastisk ekspedisjon til sørspissen av Argentina fikk jeg i år oppleve store, urørte myrlandskaper som ligner dem vi har, med flatmyrer og bratte bakkemyrer. Men artsinnholdet på myrene er svært forskjellig, og vi har en mer artsrik moseflora.

FORSKNINGSSJEFENS FOKUS

Forskningssjef: Mats Carlin, Avd. for optiske målesystemer og dataanalyse, SINTEF IKT Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå? Akkurat nå jobber vi for fullt inn mot EU og søknader innenfor det 7. rammeprogrammet. I det 6. programmet var det lite av muligheter å finne for oss, men nå er det tillatt å jobbe med teknologi rettet inn mot fiskeri, så da prøver vi å satse. Vi arbeider også med å utvide aktiviteten ved prøvetanken vår i Hirtshals, Danmark. Her vil vi investere i mer nøyaktig måleutstyr. På det viset kan vi få til bedre strømnings- og hastighetsmålinger av trålå og sikre oss flere måleparametre. Vi har også inngått en avtale mellom tanken i Hirtshals og en organisasjon i England som driver rådgivning rundt fiskerier og redskapsbruk, Seafish Authority. De kan nå benytte seg av laboratoriet vært. På det viset blir vi godt kjent, og SINTEF får en nyttig partner i forhold til EU-prosjekt. Hvorfor er dette arbeidet viktig? Det er viktig at vi bekrefter prøvetankens posisjon internasjonalt. I dag finnes det en prøvetank i Frankrike og en i Halifax i Canada. Tanken i Hull i England er nedlagt. Jeg tror vi er det største og ledende miljøet kommersielt i Europa med internasjonale oppdragsgivere, og den stillingen vil vi gjerne fortsette å ha.

SINTEF og NTNU er beredt til å ta lederrollen på norsk forskning innenfor klima og energi. Institusjonene har tatt direkte kontakt med statsministeren og foreslått en økt forskningsinnsats på området.

Rektor Torbjørn Digernes og konsernsjef Unni Steinsmo mener at om Norge skal nå målene om å bli karbonnøytralt innen 2050, må forskningen trappes opp på en rekke felter. De hevder at de to forsknings- og utdanningsinstitusjonene har forutsetninger for å bidra siden de er ledende på flere områder innen energi- og miljøforskning.

Flytende biodrivstoff er det motsatte av miljøvennlig, sier NTNU-forsker Rolf André Bohne til Adresseavisen. Bohne har doktorgrad i industriell økologi, forsker på bærekraftig infrastruktur, og har følgende hovedargumenter for sitt syn: CO2-gevinsten er nesten ikke-eksisterende. Produksjonen av biodrivstoff kommer i konflikt med matproduksjon. Jordsmonnet blir utarmet. Jordas nitrogensyklus forstyrres på grunn av kunstgjødsel og sprøytemidler. Presset på allerede knappe vannressurser vil øke.

SINTEF og NTNU har kjøpt en av de mest avanserte georadarene som finnes på markedet. Dette gir muligheter til å undersøke det som til nå har vært skjult under overflaten av veier, flyplasser og jernbaner.

En rekke med 31 antenner plassert ved siden av hverandre, gir en tredimensjonal framstilling av det som finnes under overflaten. Antennen som monteres på bilen, er 2,4 meter bred.

Den nye georadaren kan brukes innen planlegging, bygging, drift og vedlikehold, opplyser Inge Hoff ved SINTEF. Tidkrevende og kostbare veioppgravinger kan unngås siden verktøyet både kan sjekke forfatning på materialer før en rehabilitering – og kvalitetskontrollere nyanlegg.

Ungdomsfylla kan få farlige konsekvenser. Blant medlemmer av Anonyme Alkoholikere (AA) oppgir mer enn halvparten at de trolig var alkoholikere allerede i 20-årsalderen. Bare én av ti mener at de ble avhengige etter fylte 40 år. De som ble avhengige i ung alder, har høyere forekomst av fysiske og psykiske helseplager enn de som ble avhengige etter fylte 31 år, både før og etter at de sluttet å drikke.

Dette går fram av en undersøkelse utført av professor Kari Moxnes og vit.ass. Kristine Warhuus Smeby ved NTNU.

Det vakte oppsikt langt utover Midt-Norge da SINTEF-knoppskuddet Nacre ble solgt til Paris-baserte Bacou-Dalloz for 750 millioner kroner tidligere i år. 

Også juryen i nyhetsbrevet/nett-stedet Nordic Unquote falt for historien om «ørepluggselskapet» Nacre, og utropte likså godt bedriften som Nordens «Venture Exit of the Year». 30. oktober- på ærverdige Grand Hotel i Stockholm, gikk prisen gikk til de tidligere Nacre-eierne, som foruten SINTEF omfatter Viking Venture, Ferd Venture og Verdane Capital.

– Jeg tolker pristildelingen som en honnør både for eiernes bidrag til verdistigningen i Nacre og for den måten vi gikk ut og fant interesserte kjøpere på, sier investeringssjef Jostein S. Bjøndal i Sinvent AS, som forvalter SINTEFs ventureinvesteringer.

Norge ligger på verdenstoppen i kroniske smerter. Kroniske muskel- og skjelettsmerter er den vanligste årsaken til uføretrygd og langtidssykmeldinger. Nå skal forskere fra NTNU og St. Olavs Hospital finne ut om vi har fått en ny livsstilssykdom eller om vi bare har blitt mer pysete enn før.

SINTEF Byggforsk er i samarbeid med UiO; NTNU, Vestlandsforsking og Statens vegvesen i gang i med et treårig prosjekt innenfor Forskningsrådets program Samrisk.

Forskerne skal beregne hvordan klimaendringene vil influere på infrastruktur og omgivelser. Hva vil økt regn og ekstremvær forårsake av skred og av flom? Hva må gjøres for å forebygge faren?

Forskerne vil utvikle risiko og sårbarhetsanalyser, og finne fram til metoder og verktøy som også kan gjøres tilgjengelig for andre land.

På oppdrag for Kystverket har SINTEF gjort en revidert trafikk- og nyttekostnadsanalyse for bygging av tunnel gjennom Stadlandet – denne gangen med så stort tverrsnitt at den kan benyttes av hurtigrutene, 36 meter bred og 37 meter høy over vannflaten. Prosjektleder Trude Tørset ved SINTEF Teknologi og samfunn opplyser at den 1800 meter lange tunnelen mellom Moldefjorden og Kjødepollen innerst på Stadlandet skal sørge for at skipstrafikken kan passere Stad i all slags vær.

Tema:
Vart du skræmt no?

Løsningen på flyplasskøene
av Øystein Dolmen