| |
 Ekstra bolig i huset
Solveig Øyri
SINTEF Byggforsk
Ifølge tall fra folke- og boligtellingen 2001 befinner minst 165 000 små og større leiligheter på det norske boligmarkedet seg i småhus og leies ut av privatpersoner, men det er et tankekors at vi vet lite om kvaliteten på disse boligene. På langt nær alle huseiere er klar over hvilke byggeregler som gjelder for utleiedelen.
Med faktaboka Ekstra bolig i huset har huseierne fått et nytt, skreddersydd hjelpemiddel hvor kravene til en selvstendig boenhet er samlet punkt for punkt på ett sted. Boka gir hjelp til huseiere som vil bygge om areal i huset til utleiedel/generasjonsbolig eller øke verdien av eksisterende utleiedel.
 Klimatilpasning av bygninger
Kim Robert Lisø og Tore Kvande
SINTEF Byggforsk
Global oppvarming forsterker nå sårbarheten til det bygde miljøet. Klimaendringene vil føre til mer ekstremvær, og bygningskonstruksjoner i deler av landet må tåle større påkjenninger.
Klima 2000 (2000-2007) har vært et av de største forskningsprogrammene innen byggenæringen det siste tiåret. Hovedhensikten har vært å videreutvikle utvalgte klimasterke konstruksjonstyper og -detaljer for å hensyn til motstandsevne mot klimapåvirkninger. Boka tar for seg utvalgte hovedresultater fra programmet, og kan brukes som oppslagsverk og lærebok om klimatilpasning av bygninger.
 Medisinsk antropologi
Benedicte Ingstad
Fagbokforlaget
Dette er den første norske boka som har en innføring i fagfeltet medisinsk antropologi. Dette fagfeltet ligger i skjæringspunktet mellom antropologi og samfunnsmedisin. Boka har to hovedlinjer: Dels søker den å vise noe av det globale og kulturelle mangfoldet når det gjelder helse- og sykdomsoppfatninger, behandling og forebygging. Dels har den til hensikt å vise hva vi kan lære om «oss selv» gjennom å forstå «de andre».
I boka blir den moderne medisin sett på som en av mange måter å forholde seg til de grunnleggende sprøsmål om liv og død, sykdom og helse på. Forfatteren benytter eget feltmateriale og forskningserfaringer fra inn- og utland. Boka er beregnet på studenter i helsefagutdanninger – samt studenter i sosialantropologi.
 FOLKEMUSIKK
Snaustrinda Spelemannslag
Rataaluupii (egen produksjon) Snaustrinda sokner til Musikerlåfte på Studentersamfundet i Trondheim, og består av ca. 40 personer. På repertoaret står folkemusikk, både norsk, irsk og svensk, samt gammeldans. Snaustrinda ble stifta i 1967 og har 40-årsjubileum i år.
 |
| Ill: Inst. for produktdesign |
Korleis transportere ein kritisk skadd metningsdykkar, ein som opererer på store djup, opp av havet utan at ryggsøyle eller andre vitale kroppsdelar vert ytterlegare skada? Ein skada dykkar må transporterast gjennom tronge hol, ut av dykkarklokka og inn i trykkammeret, kor han vert dekomprimert før eventuell vidare transport til sjukehus. Her duger tradisjonelle bårer ikkje.
Safe Exit er ei båre som er utstyrt med eit ledd i hofteregionen til pasienten. Dermed kan båra bli bøygd for å kome gjennom tronge passasjar, samstundes som pasientens rygg vert halden stabil.
Konseptet er utvikla av masterstudent Marikken Høiseth ved Institutt for produktdesign. Både legar og ambulansepersonell har vore tekne med på råd for å gjere greie for dei medisinske behova. Dei tekniske spesifikasjonane er gjeve av verksemda Thelma AS.
|
Testing av flytende hydrogen |
I framtiden kan hydrogen i flytende form sørge for effektiv og kompakt distribusjon – i første rekke innenfor transportsektoren. Forskerne ønsker derfor å få mer erfaring rundt hydrogenteknologi – blant annet å finne en mer effektiv teknologi for å kunne gjøre hydrogen flytende i stor skala.
Av denne grunn har SINTEF Energiforskning og Shell Hydrogen bygd et laboratorieanlegg ved SINTEF som skal produsere 2 kilo flytende hydrogen per time. Prosjektet «Efficient Hydrogen Liquefaction Processes» vil demonstrere teknologien og gi nyttig erfaring.
 En ny superkjølemetode gjør at ferskt kjøtt kan holde seg i 100 døgn. Metoden er utviklet ved NTNU og SINTEF og består i at kjøttet umiddelbart etter oppskjæring blir vakuumpakket og lagt på et transportbånd som går gjennom to vindtunneler. Der holder lufta 35 minusgrader, og det blåser en frisk kuling. Dermed sjokkfryses kjøttet i overflaten, og de fleste bakteriene der dør. Kulden sprer seg av seg selv og stabiliseres på nøyaktig 1,1 minusgrader. Ved den temperaturen fryser ikke kjøttet, men holder seg ferskt i månedsvis. Norturas slakteri i Steinkjer har tatt metoden i bruk.
|
|
Veistrekning skal dokumenteres
 |
Foto: SINTEF Teknologi og samfunn |
Hver vinter i sju år vil Statens vegvesen, Vegdirektoratet og SINTEF følge opp standarden på den 180 km lange veistrekningen mellom Dombås og Sjøholt. Deler av veien trafikkeres av store vogntog, er rasutsatt, og har hatt store kostnader på grunn av dårlig framkommelighet. En bil med friksjonsmåler skal kjøre strekningen i store deler av døgnet – både for å måle hvor glatt veien er, og for å ta bilder av snømengde.
Forsøk med ulike sandfraksjoner skal skaffe dokumentasjon under vanskelige kjøreforhold. Opplysningene legges i en databank. Entreprenør kan iverksette riktige tiltak til rett tid, og trafikantene får informasjon om kjøreforhold. Friksjonsmålingene vil vise entreprenørene om de er under eller over kravene som er satt. Kontakt: torgeir.vaa@sintef.no.
Lavenergihus – for dyre?
 |
| Foto: Husbanken |
Godt isolerte, lufttette hus med atskillig lavere energiforbruk enn en vanlig bolig, har blitt tilbudt i minst ett år, men etterspørselen er lav. Mange tror dette handler om pris. Seniorforsker Tor Helge Dokka ved SINTEF Byggforsk mener at ekstrautgiftene ved bygging av lavenergihus er små i forhold til den totale salgsprisen.
Med 100 000 kroner i merutgifter, og et vanlig huslån som går over 20 år, regner han med at nedbetalingstiden på ekstrautgiftene vil ligge på 12-15 år. Men man vil kunne merke gevinstene ved å bo i et lavenergihus raskt gjennom lavere månedsutgifter. Den viktigste økonomiske grunnen til å investere i lavenergi, mener forskeren likevel er at det gir energisikkerhet. Velger man lavenergihus, bygger man seg en sikring mot framtidige høye energipriser.
|
Miljøvennlige fabrikktrålere |
 |
| Foto: Rolls-Royce |
Sammen med forskere er åtte trålrederi i ferd med å planlegge framtidens miljøvennlige fabrikktråler. Målet er å redusere forurensningen med 30-40 prosent, og gjøre arbeidet på dekk lettere og mer effektivt. 11 millioner er satt av til forprosjektet der tre avdelinger i skipsdesignseksjonen i Rolls-Royce er involvert. Planen er at modellen av fabrikktråleren skal vises i full offentlighet på neste års fiskerimesse i Trondheim.
Prosjektleder Roar Pedersen i SINTEF Fiskeri og havbruk sier dette er det største steget næringen har planlagt på svært lenge. Han mener designet på trålerne grovt sett har vært uforandret de siste 30 årene, men at forskerne nå er åpne for både store og små forandringer for å redusere forbruket av drivstoff. I tillegg skal prosjektet komme med nye løsninger som gjør arbeidet på fabrikkdekket både lettere og mer effektivt.
 |
| Foto: Ole G. Dahlhaug |
NY BEDRIFT: Design av løpehjul for francisturbiner er forretningsideen til ingeniørbedriften DynaVec som er under etablering i disse dager. Firmaet skal designe og produsere skreddersydde pumper og turbiner med høy virkningsgrad og kvalitet.
Hver vannturbin er unik, masseproduksjon er derfor ikke mulig. Samtidig er det nødvendig med mye ingeniørarbeid i designfasen, for å løse problemer knyttet til kompleks geometri og kostbar produksjon. DynaVec har doktor ing. Ole Gunnar Dalhaug ved NTNU som primus motor, og er utviklet i samarbeid med produksjonsbedriften PTM i Leksvika.
Selskapet har, gjennom nært samarbeid med Vannlaboratoriet ved NTNU, utviklet ny design og beregningsprogram for å tilpasse turbiner til spesifikke designkriterier knyttet til fall?høyde og vannmengde.
Et verk fra Kunstakademiet ved NTNU:
Abstrakt maleri er kunststudent Anders Wighus’ interesse. Dette bildet er fra en serie malerier hvor kontrasten mellom bak- og forgrunn har vært hovedmotivet hans. Bildet forteller om tid som har gått. Den duse abstrakte bakgrunnen får et preg av tid som har gått og minner om rust og slitasje.
Ut av dette kommer nye og uventede former i form av en eksplosjon som beskriver kvantesprang mellom forskjellige dimensjoner i tid og rom. Maleriene hans er ofte bygget over denne tankegangen, og i dette maleriet kommer altså hans fascinasjon over tidsbegrepet frem. Wighus er 31 år og går tredje året på Kunstakademiet i Trondheim.
Maleriet: ’uten tittel’, 122 x 135 cm, akryl på lerret, 2006.
|
|
