Om Gemini

SINTEF Helse har undersøkt bruken av tvangsmidler (mekaniske tvangsmidler, kortidsvirkende legemidler og isolering) og skjerming i det psykiske helsevernet i fireårsperioden fra 2001 til 2005, og har funnet en kraftig vekst de siste årene.

Bruk av tvang varierer sterkt mellom sykehusene, og undersøkelser viser at enkelte sykehus bruker dobbelt så mye av tvangsmidler som andre. Dette kan forklares ut fra alvorlighetsgrad, pasientgjennomstrømming, bemanningsfaktor og personalets kompetansenivå. Høy gjennomstrømming kan for eksempel gi økt uro på avdelingen.

Arkeologer fra University of Sligo i Irland har scannet bakken på Haug utenfor Stiklestad ved hjelp av geofysikk. Funnene er over all forventning. – Målingene viser tydelige stolpespor etter flere hus. Et av dem ser ut til å ha vært 15 meter bredt og 35 meter langt. Det kan ha vært en stor høvdinghall, mener Lars Steinvik ved Vitenskapsmuseet ved NTNU. Nå søkes det om midler til utgravning.

Foto: Stig Sund, NTNU

Slim og eksplosiver trakk tusenvis av ungdommer til Forskningstorget i Sør-Trøndelag. To store telt huset 26 stands over 10 000 besøkende siste fredag i september.

Her fikk elever blant annet lære resirkulering med roboter, bygge solcellebiler, løse transportutfordringer, og se hvordan forskning kan løse miljøproblemer knyttet til olje og gass.

Med støtte fra Norges forskningsråd er SINTEF, NTNU og Høgskolen i Molde i gang med å finne ut hvordan transport til vanns og til lands kan optimaliseres. Forskerne utvikler matematiske modeller og løsningsmetoder for å få has på utfordringer rundt ruteplanlegging. Rederiene disponerer for eksempel en flåte av skip som på en effektiv måte må få fram laster til bestemte mål. Transportbyrå har på sin side varer som skal ut til ulike depot til bestemte tider, og der en rekke betingelser gjør at valgt rute blir vanskelig å bestemme.

Med bedre ruteplanlegging vil man kunne oppnå store økonomiske besparelser. Mindre unødig kjøring gir mindre belastning på miljøet. Prosjektet DOM?inant startet i 2006 og skal gå 3 år med en finansiering på 6,2 millioner kroner.

Foto: Fotosearch

SINTEF og NTNU har nylig gått sammen om et kompetansesenter innen avansert robotikk:

Det faglige miljøet består av kybernetiske og produksjonstekniske miljøer fra begge institusjoner, og huser elleve forskere og seks professorer. Målet med satsingen er å tilby forskning og faglig spisskompetanse rettet mot industrien innen både undervannsrobotikk, automatiserte foredlings- og produksjonssystemer, industriroboter, samarbeidende systemer og roboter for vedlikehold og inspeksjon. Senteret har fått navnet Geminisenter for avansert robotteknikk.

Visste du at hele skole-Norge kan få gratis datahjelp når de står fast i for eksempel Word, Excel eller Powerpoint? Ved NTNU sitter en rekke datastudenter og venter på dine spørsmål. Tjenesten, som kalles MyNerd OfficeSupport, har åpent alle hverdager fra 8 til 16. Du kan ringe (73 59 73 73) eller sende e-post (msn@mynerd.no). Ingen spørsmål for enkle, for vanskelige, for dumme eller rare. På www.mynerd.no ser du alle programmer det gis datastøtte i.

Store prosjekter gjennomføres med en mengde usikkerhetsmomenter. Positive utfall kan ha positiv innvirkning på tids- og kostnadsrammer for prosjektet, mens negative utfall kan medføre at tids- og kostnadsrammer overskrides i større prosjekter. Telenor og Statoil har gått sammen med fire offentlige aktører (Statsbygg, Forsvaret, Statens vegvesen og Jernbaneverket) og satt fokus på usikkerhet i prosjekter.

Målet for prosjektet «Praktisk styring av usikkerhet i prosjekter sett fra et eierperspektiv» er å forbedre måten å planlegge og styre større prosjekter på. Statoil er formell eier av prosjektet til 28 millioner kroner som skal gå fra 2006 til 2011. Fra akademia deltar BI, NTNU og SINTEF, og sistnevnte har også prosjektledelsen.

Foto: Trøndelag Teater

«Ingen kan spå om framtida, men noen må gjøre det,» skriver Trøndelag Teater om sin satiriske oppsetning «Ingen nordmenn savnet». Framtidsmusikalen skildrer Norge i år 2030 – og manusforfatterne legger ikke skjul på at de har gått til de fremste kildene for å gi et bilde av vår nære framtid: nemlig NTNU og SINTEF. Forestillingen er faktisk mer eller mindre bygget på Gemini nr 1, 2000 – et nummer som i sin helhet var viet nettopp år 2030 og vår nære framtidsteknologi.

De har pc-er, men ikke programvare, internett-tilknytning eller lærebøker. Derfor sitter studentene i smekkfulle forelesningssaler og skriver av alt fra tavla. Dette erfarte professorene Henning Omre og Harald Krogstad fra Institutt for matematiske fag ved NTNU da de besøkte Hawassa University i Etiopia.

De har nå samlet inn 500 kilo matematikkbøker til universitetet. Et samarbeidsprosjekt er også i gang for å bygge opp et masterprogram i anvendt matematikk og statistikk.

Ny teknisk forskrift krever 25 prosent mer energieffektive bygg. Det kan gi tettere bygg og dermed flere helseplager, mener professor Sten Olaf Hanssen ved NTNU og overlege Jan Vilhelm Bakke ved Arbeidstilsynet.

En ny rapport dokumenterer en sikker sammenheng mellom kvalitet på ventilasjon og antall sykedager på arbeidsplasser.

– En dobling av lufttilførselen utenfra kan redusere sykefraværet med ti prosent og øke produktiviteten med halvannen prosent, mener Hanssen.

Med SINTEF i ryggen etablerer kommunene Hitra og Frøya et felles aksjeselskap som skal gjøre øyriket mer attraktivt for høyt utdannet arbeidskraft. Selskapet bemannes av SINTEF-personell på prosjektbasis og skal løse det som til nå har vært kommunale næringsavdelingers oppgave, samt mer enn det.

Aktivitetene vil omfatte skoleutvikling, tettstedsutvikling, kulturutvikling og næringsutvikling. Alt dette med to mål for øyet: Det skal bli attraktivt for stedets egen ungdom å ta høyere utdanning og deretter bli boende i hjemkommunen. I tillegg er håpet at annen høyt utdannet arbeidskraft skal strømme utenfra til øyriket og bosette seg permanent der.

Statistisk sett er det størst sannsynlighet for at du lider hjertestans på den fjortende dagen med 10 til 15 minusgrader, samtidig som det har vært snøfall. Medisinerne Jan Terje Kvaløy ved Universitetet i Stavanger og Eirik Skogvoll ved NTNU har funnet en sikker sammenheng mellom utetemperatur og tilfeller av hjertestans rapportert til akuttmottaket ved St. Olavs Hospital.

Tilsvarende sank tilfeller av hjertestans ved stigende temperaturer. Å oppleve hjertestans er også mer sannsynlig etter snøfall. Undersøkelsen er publisert i Statistics in Medicine.

Forskningsrådets høyeste anerkjennelse for fremragende forskning, Møbiusprisen, gikk i år til matematikkprofessor Idun Reiten ved NTNU.

Reitens fagområde er algebra, og spesialområdet er representasjonsteori for algebraer. Reitens bidrag i matematikken er blant annet tre teorier; Auslander-Reiten-teorien, tilte-teorien og cluster-teorien. Prisen er på 500 000 kroner.

Foto: Geir Mogen

Den siste uka i september satt SINTEFs Atle Honne ringside i Lyndon B. Johnson Space Center i Houston da hjertebarnet hans – gassmåleutstyret ANITA – ble installert om bord i den internasjonale romstasjonen ISS.

ANITA skal forhindre at astronautene i romstasjonen puster inn gass som gir ubehag, er giftig eller kreftframkallende. Systemet «ser» gasser ved hjelp av infrarøde stråler. Målesystemet er resultatet av et samarbeid mellom SINTEF og tyske Kayser-Threde GmbH.

I romstasjonen skal systemet i første omgang prøves ut. Går dette bra, kan neste utgave bli fast overvåkingsutstyr om bord.

MINIPORTRETTET

SIGRID BERG (28) Stipendiat ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Foto: Tore Oksholen ULTRASMÅTT I ÅRENE Hva forsker du på nå? Jeg jobber med en ny type ultralydteknologi som skal kunne avbilde åreforkalking i blodårene i hjertet. Ultralydsenderen skal settes på kateter som måler en millimeter i diameter, og avbilde situasjonen i blodårene innenfra. Målet er å kunne lage ultralydbilder med så god oppløsning at vi kan se forskjell på ulike typer plakk i blodårene. Ustabilt plakk kan føre til hjerteinfarkt. Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk fem millioner kroner? Med mer penger kunne vi raskere jobbe fram et produkt som kan testes klinisk. Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på? Hvordan vi kan lage gode, fokuserte ultralydbilder i vidvinkelformat. Kort fortalt oppstår det i dag en del støy på grunn av at ulike deler av senderen forstyrrer hverandre når vi ønsker et så bredt bilde. Dette jobber vi med å finne svar på. Din siste aha-opplevelse? For tiden lærer jeg meg mer om hvordan blant annet sensorer lages i silisium. Det er utrolig hvor små svært avanserte mekaniske strukturer kan lages, for eksempel mikromotorer med tannhjul som er noen få mikrometer store.

FORSKNINGSSJEFENS FOKUS

Forskningssjef Håvard Røsvik Avd. for fiskeriteknologi, SINTEF Fiskeri og havbruk Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå? Akkurat nå jobber vi for fullt inn mot EU og søknader innenfor det 7. rammeprogrammet. I det 6. programmet var det lite av muligheter å finne for oss, men nå er det tillatt å jobbe med teknologi rettet inn mot fiskeri, så da prøver vi å satse. Vi arbeider også med å utvide aktiviteten ved prøvetanken vår i Hirtshals, Danmark. Her vil vi investere i mer nøyaktig måleutstyr. På det viset kan vi få til bedre strømnings- og hastighetsmålinger av trål – og sikre oss flere måleparametre. Vi har også inngått en avtale mellom tanken i Hirtshals og en organisasjon i England som driver rådgivning rundt fiskerier og redskapsbruk, Seafish Authority. De kan nå benytte seg av laboratoriet vårt. På det viset blir vi godt kjent, og SINTEF får en nyttig partner i forhold til EU-prosjekt. Hvorfor er dette arbeidet viktig? Det er viktig at vi bekrefter prøvetankens posisjon internasjonalt. I dag finnes det én prøvetank i Frankrike og én i Halifax i Canada. Tanken i Hull i England er nedlagt. Jeg tror vi er det største og ledende miljøet kommersielt i Europa med internasjonale oppdragsgivere, og den stillingen vil vi gjerne fortsette å ha.

– Dekningen av matstoff i mediene er preget av medienes egne behov og er lite egnet til å informere, sier mediesosiologene Anne Haukenes og Oddveig Storstad ved Norsk senter for bygdeforskning, NTNU. Undersøkelser tyder på at forbrukerne mest føler seg forvirret om hva som er sunn mat og konkret risiko forbundet med usikker mat. Haukenes disputerte for doktorgraden om mat som risiko i august.

Neste sommer bygger Statkraft verdens første komplette saltkraftverk på Tofte i Hurum. Prototypen kan stå ferdig i 2008. Saltkraftverket vil produsere 2–4 kW. Statkraft har fremdeles ikke fått noen av de store membranprodusentene på markedet til å involvere seg for å utvikle en membran spesielt til dette formålet. Men det finnes membraner som egner seg bra, og ved hjelp fra SINTEF vil Statkraft produsere sin egen membran, som i dette tilfellet blir en 2000 kvadratmeter stor duk av tynnfilm polymer.

Saltkraft baserer seg på at saltløsninger trekker til seg ferskvann fra sine omgivelser. Membranen skal hindre saltvannet i å blande seg med ferskvannet, men slippe gjennom ferskvannet til saltvannsmagasinet. Trykkhøyden i saltvannsmagasinet vil da øke, og dette kan utnyttes ved å slippe vannet ut gjennom en turbin.

Bedriften Point Carbon har grunn til å være fornøyd. Den er verdt over en halv milliard kroner, og de fire gründerne Jørund Buen, Atle Christiansen, Kristian Tangen og Per-Otto Wold kan nå dele et utbytte på 100 millioner kroner.

Bedriften tilbyr prisanalyser av kvotemarkedet og en gratis nyhetstjeneste som melder om forhold som påvirker kvoteprisen. Ideen fikk de for sju år siden som studenter ved NTNU og i forskningsarbeidet på Fridtjof Nansens Institutt hvor de jobbet med klimaproblematikk. Nå har bedriften 15 000 abonnenter i 150 land, og 130 ansatte i avdelingskontorer over hele verden.

En delrapport fra SINTEF Helse viser såkalte «lavterskeltilbud» fyller sin rolle for mennesker med store helseproblemer og spesielt omfattende rusmiddelmisbruk.

Folk kommer for behandling for infeksjon eller for å få utstyr for å unngå infeksjoner. Samtaler står sentralt, og mange tiltak serverer mat. «Åpen dør», gatenærhet, lett tilgjengelig helsehjelp, fleksibilitet og imøtekommende ansatte trekkes frem som særlig betydningsfullt.

Hovedinntrykket er at tiltakene blir et koordinerende ledd og inngangsport til det ordinære hjelpeapparatet for brukeren. Mange av tiltakene viser til utfordringer, spesielt knyttet til samarbeid med fastlegene, spesialisthelsetjenesten og psykisk helsevern.

Risiko for hjerte- og karsykdommer med dødelig utgang øker med økt støynivå. Stresshormonene kortisol, adrenalin og noradrenalin øker når folk eksponeres for støy.

Truls Gjestland ved SINTEF IKT er en av forfatterne bak en rapport som nylig kom fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Det er når støynivået fra veitrafikk er oppe mellom 60 og 65 desibel i gjennomsnitt i døgnet, at risikoen for skade av helsa begynner å øke. Gjestland tror at 200 000 personer lever under slike forhold i Norge, og antar at et sted mellom 75 og 200 personer hvert år dør på grunn av hjerte- og kar-relaterte sykdommer som kan skyldes veitrafikkstøy.

Dette gjelder særlig dersom en er utsatt for støy om natta. Fra Folkehelsas side har det vært reist kritikk rundt at det ikke er korrigert for luftforurensing i studien.

Norsk Hydro spanderer VR-utstyr på NTNU for å styrke forskning og utdanning i marine fag. Med det nye virtuelle «Havrommet» vil man få virkelighetstro gjengivelser av forsøk under vann, og det blir enklere å studere forskningsresultater og foreta beregninger. Norsk Hydro bruker samme utstyr under rørleggingen av Ormen Lange.

Heroinavhengige har andre personlighetstrekk enn dem som ikke er avhengige. Det viser en studie utført ved Psykologisk institutt, NTNU og Nasjonalt kunnskapssenter.

I 2002 økte egenandelsbeløpet ved sterilisering for kvinner fra 268 kroner til 6079 kroner! SINTEFs Inger Johanne Bakken har påvist at etterspørselen etter slike inngrep sank momentant og dramatisk.
Hvert år valgte drøyt 5000 kvinner sterilisering før prishoppet. I de påfølgende fire årene har sykehusene bare utført rundt 1800 slike inngrep årlig.

Alle kvinner som ikke allerede ligger på sykehus av andre grunner, må betale for inngrepet. Bakken dokumenterer at det er i denne gruppa etterspørselen etter sterilisering har avtatt. Endringen har ikke gitt noen økning i aborttallene.

Nedsenkbare anlegg for lakseoppdrett kan forbedre produksjonsvilkårene i perioder med ugunstige overflateforhold. I et forsøk ved SINTEF ble effekten av neddykking dokumentert ved hjelp av undervannskameraer og veiing av laksen, samt overvåking av temperatur, lys, oksygen og saltinnhold i vannet.

Resultatene viser at neddykket laks svømte fortere enn laks i overflatemerdene, og de stimet tettere. Det ble ikke observert oppdriftsproblemer eller reduksjon av foropptak. Vekstraten var derimot litt redusert, men etter tre måneder i overflatemerder hadde laksen kompensert for veksttapet.

Statens bygningstekniske etat har beregnet vedlikeholdsetterslepet på den kommunale eiendomsmassen til å være minst 40 milliarder kroner.

Dette er en tikkende ugiftsbombe når vi også inkluderer oppgradering for å tilfredsstille innemiljøet, sier Svein Bjørberg, professor ved NTNU. Han mener mange kommuner velger det billigste oppføringsalternativet og dermed ser bort fra at det kan øke de framtidige vedlikeholdskostnadene.

Tema:
Kampen mot kols

Fotball er best på radio
av Øystein Dolmen