|
 |
Tlf. 73 59 24 76
Redaktør Åse Dragland
E-post: ase.dragland@sintef.no
Postadresse:
Gemini SINTEF, 7465 Trondheim |
 |
Tlf. 73 59 53 21
Redaktør Nina Tveter
E-post: nina.tveter@ntnu.no
Postadresse:
Gemini NTNU, 7491 Trondheim |
| Ansvarlige
redaktører: |
| Informasjonssjef Christian Fossen, NTNU |
Inger Reistad Rygh,
Sjef – SINTEF Media |
|
Tøft for turbiner
Dagens vannkraftturbiner blir kjørt på et vis de ikke var designet for. Det fører til stadig økende vedlikeholdskostnader.
 |
|
|
SLITES UT: Turbinene blir i dag kjørt på en høyere eller lavere last en de er laget for, og med stadig stopp og start. Dette gir materialtretthet og framskynder vedlikeholdsbehovet. Foto: Jens Søraa/NTNU Info |
|
| |
|
Etter at det norske kraftmarkedet ble sluppet fri tidlig på nittitallet, endret kraftproduksjonen karakter. Tidligere var det slik at et kraftverk produserte en gitt mengde energi til en gitt pris. I og med frisleppet overtok markedet styringen av kraftproduksjonen.
En konsekvens av dette var at turbinene ikke lenger ble kjørt slik som produsentene hadde lagt opp til, forteller stipendiat Einar Kobro.
– Før ble turbinene kjørt på designpunktet – den lasten de var designet for. I dag er det slik at de gjerne kjøres på en noe høyere, eller langt lavere, last. Dette gir strømningstekniske utfordringer konstruktørene ikke trodde kom til å bli aktuelle, sier Kobro.
Metallbiter løsner
I et marked hvor el-prisen varierer fra time til time i takt med etterspørselen, endres lasten på turbinene langt hyppigere enn tidligere. Stadige stopp og start av turbinene medfører at anleggene opereres i områder med store trykkpulsasjoner. Slike trykk- pulser gir materialtretthet og kan framskynde utmatting av turbinene, forklarer Kobro.
Noen ganger kan det skje at små metallbiter løsner fra løpehjulet og blir med vannet ut fra turbinen. Dette er i seg selv ikke farlig, men det vil medføre økt nedetid og kostnader for reparasjoner, sier Kobro.
Denne typen skader blir som regel reparert ved hjelp av sveising. Men aldringen, samt driftstoppene, representerer et problem i seg selv.
Bedre kunnskap
Kobros doktorgradsarbeid handler om å finne en måte å oppskalere måleverdier fra modellturbiner testet i laboratorier, til fullskalaturbiner installert på kraftverk. Dette vil kunne gi bedre kunnskap ved framtidig design av turbiner, slik at man kan redusere problemet med utmatting.
Mer kunnskap på området er helt nødvendig. I dag er de aller fleste store vannkraftturbinene i Norge produsert før frisleppet, og dermed designet for en annen bruk. Hvis ingenting blir gjort for å møte disse problemene, vil vedlikeholdskostnadene fortsette å stige.
Statkraft kjenner problemet
– Vi så tidlig mulighet for økt slitasje grunnet økt belastning, sier Kjell-Tore Fjærvold, fagansvarlig for maskinparken i Statkraft. Han forteller at en rekke tiltak er blitt satt i verk for å redusere slitasjen. Blant annet er gamle peltonhjul i turbinene skiftet ut med helsmidde hjul, som holder mer enn dobbelt så lenge. Kontrollene kjøres også 2–3 ganger så ofte i dag.
Med disse tiltakene ser vi ikke noen fare for økt havarihyppighet for turbinene i framtida, sier Fjærvold.
Tore Oksholen
Kontakt: Einar Kobro, Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU
Tlf: 73 59 06 66, e-post: einar.kobro@ntnu.no
|
|
