| Pappskalle «Papp er et fint materiale: enkelt, billig, miljømessig fornuftig, resirkulerbart og lett å håndtere. Alt du trenger, er en kniv.»
 |
|
Foto: Thor Nielsen |
MINI-CV |
|
• |
Utdannet ved Konstindustriella högskolan i Helsingfors |
| • |
Har eget designfirma: Guy Design Group |
| • |
Arbeider særlig med design av hus, båter, busser og lastebiler |
| • |
Professor ved Institutt for produktdesign, NTNU |
| • |
Sentral under årets Technoportkonferanse |
GUY LÖNNGREN (64) bygger resirkulerbar studentbolig av papp.
Framtidas teknologi er temaet for Technoport-festivalene i Trondheim. Årets festival ble avsluttet den 20. oktober, og en av de store attraksjonene var et riktig lekkert designet hus, bygd opp innendørs i fullt format: 35 kvadratmeter fullt møblert studentbolig. Vindtett og vanntett, god og varm – og satt opp på noen ganske få timer.
Materialet? Mye papp, litt plast og masse luft.
Papphuset ble gjenstand for atskillig medie- omtale, blant annet i NRK-programmet Schrödingers katt. Og spørsmålet man stilte, var: Kan sånt virkelig fungere?
Det kan det så absolutt, mener mannen bak papphuset. Han heter Guy Lönngren og er professor i produktdesign ved NTNU. Ideen ble unnfanget og utviklet av ham, hans studenter og kolleger, og firmaet Garvin & Solem. Sistnevnte har rettighetene til en ny type papplate. Den består utelukkende av papir og luft i en spesiell bølgepappkonstruksjon, er lett, sterk og bøyelig, og dessuten 100 prosent resirkulerbar. Et usedvanlig framtidsrettet og anvendelig produkt, tenkte designprofessoren da han nærmest ved en tilfeldighet snublet over materialet.
Hvordan i all verden kom du på tanken å lage papphus?
Jeg har syslet hele mitt yrkesliv med lette konstruksjoner. Og papp er et fint materiale: enkelt, billig, miljømessig fornuftig, resirkulerbart og lett å håndtere. Alt du trenger, er en kniv.
Vi hadde et studentprosjekt i fjor, der vi bygde i papp, husmodeller og møbler og alt mulig. Så kom vi over dette nye materialet, og fikk ideen til å lage en fullskala studentbolig til Technoport.
Man kan da ikke bo i papp i vinterlandet Norge?
I prinsippet er det mulig. Mye av det vi bruker utendørs i dag, er en blanding av tre og papp. Papp kan impregneres, vokses og plastbelegges, den kan fundamenteres, og den kan i prinsippet lages så tykk og sterk man bare vil. Pappkonstruksjoner med luft gir god isolasjon.
Et papphus vil likevel aldri kunne ha samme levetid som hus i tre eller mur?
Det er hele vitsen! Produkter får stadig kortere omløpstid, og vi var ute etter noe som kunne resirkuleres. Se på hva som ble bygd rundt i Skandinavia på 1960- og 1970-tallet: boligområder som var så fæle at ingen vil bo der i dag. Men så solide at de verken kan rives eller resirkuleres. Tenk deg da heller en student som kommer ny til byen og blir møtt av en bil med tilhenger. Der ligger det fine, nye huset hans flatpakket, og kan settes opp i studentbyen på noen timer. Så går det hele til resirkulering når studenten er ferdig med studiene. Fem prosent av vekta på et vanlig hus, fem prosent av råstoffbruk og energi, fem års levetid – fleksibelt, ressursvennlig og klimavennlig.
Det er først og fremst klimaproblematikk og ressurser som opptar deg?
Endringer i både klima og verdenssituasjon krever nye løsninger og nye standarder. Skal land som Kina og India nå samme levestandard som Vesten, må vi over til en gjenbruksøkonomi basert på fornybare ressurser. Vi kan velge å se pessimistisk på det, og sutre over at vi ikke får økt vår egen levestandard på samme måte som før. Eller vi kan velge en optimistisk tilnærmingsmåte, og tenke at nå må vi utnytte vår produksjon og vår kunnskap på en mer effektiv måte – utnytte dagens kunnskap for å løse det vi tror blir morgendagens problemer.
Tenker du nå lokalt eller globalt?
Begge deler. Den globale verden har blitt lokal, og omvendt. Vi kan ikke fatte lokale vedtak uten å se på globale konsekvenser. Vi må finne både småskala- og storskalaløsninger og kombinasjoner på alle nivå. Nye standarder, nye materialer, nye gjenbruksformer. Og det haster. Innovativ utvikling bør være en oppgave for både næringsliv og universitet. Det er mye kunnskap ved universitetene som ikke benyttes. Jeg håper Technoport og vårt prosjekt kan medvirke til slikt innovativt samarbeid. Vårt institutt stiller i hvert fall gjerne opp.
Kan designfaget spille noen rolle i denne sammenhengen?
Utviklinga hittil har vært preget av teknologi- og markedsfaktorer. Det folk ikke har forstått, er designfaktoren. Men nå skjer et paradigmeskifte. Design betraktes i Norden i dag som ett av de viktigste verktøyene for å opprettholde og øke konkurransekraften internasjonalt. Design er «å skape gjennom å gjøre». Design handler også om å basere utforming på et menneskelig perspektiv.
Designeren skaper selv brukersnittet mellom menneske og produkt. Dessverre betraktes design fortsatt av mange bedrifter som en fordyrende tilleggskostnad. I virkeligheten kan en designbasert innovativ utviklingsprosess sørge for at nye produktkonsept raskt blir testet og videreutviklet. På den måten kan innovative ideer raskt omsettes til produkter. Kostnadene minsker, og veien blir kortere mellom utvikling, produksjon og salg.
Og du mener at studentbyer i papp er en smart vei å gå?
Framtidens papphus kommer ikke til å bestå av bare papp, men av ulike resirkulerbare materialer som til sammen danner en fornuftig og økonomisk helhet. Mitt ærend er først og fremst å aktualisere resirkulerbare materialer. Man bør se på hva man har av fornybare ressurser der man lever. Og her i Norden er tre vår viktigste fornybare ressurs.
Det er fristende å kalle deg en skikkelig pappskalle…?
Du kan godt kalle meg pappskalle eller pappenheimer, for jeg tror at «pappskallene» har en viktig oppgave i morgendagens produktutviklingsverden.
Av Lisa Olstad |
