Om Gemini

I dag ligger norske kvinner og menn på verdenstoppen i beinskjørhet (osteoporose) og har vesentlig lavere beintetthet enn for eksempel engelske kvinner og menn. Det har vært antatt at arv spiller en stor rolle i forekomst av beinskjørhet, og at ulikhetene mellom nordmenn og engelskmenn dermed «bestandig» har vært der.

Men da forskerne Unni Syversen ved NTNU og Gordon Turner-Walker sammenliknet middelalderskjeletter fra Trondheim og den engelske landsbyen Wharram Percy i Yorkshire, fant de at i middelalderen var beintettheten den samme på begge sider av Nordsjøen, for begge kjønn. Den skjeve utviklingen er altså av nyere dato, og ennå har ikke forskerne funnet noen fullgod forklaring på fenomenet.

Det har vært diskutert om norske vikinger kan ha påvirket det engelske genmaterialet, men kranie-analyser viser at innslaget av vikingblod har vært ubetydelig i Wharram Percy.

Foto: SINTEF Materialer og kjemi

Framprovosert av norsk, kravstor industri har det blitt bygd opp en omfattende infrastruktur de siste 10-15 årene i kjemiblokkene ved SINTEF Materialer og kjemi.

Det er gjort investeringer i roboter for 6-8 millioner og kjøpt inn laboratorieutstyr for til sammen 18 millioner. I dag står laboratoriene og utstyrsparken fram som unike – både nasjonalt og i europeisk sammenheng – og fører til økt aktivitet i bioteknologimiljøet ved SINTEF/NTNU. Fagområdet «systembiologi» tar nå av nasjonalt og internasjonalt, og norske forskere har en nøkkelposisjon helt fra oppstartsfasen. SINTEF er sterk på dyrking og analyser, og har derfor kommet inn i prosjekter finansiert via ERA-Net – et samarbeid mellom forskningsråd i flere land.

Foto: SINTEF Byggforsk

Oljeselskapene viser stor interesse for nordområdene med tanke på framtidig utbygging av olje- og gassforekomstene og tilhørende veier, kaier, ilandføringsterminaler og rørledninger. SINTEF-avdelingen Berg og geoteknikk har derfor rettet fokus mot feltet «arktisk infrastruktur og permafrost», og er i gang med å oppgradere frostlaboratoriet i Trondheim sammen med NTNU Geoteknikk. Frostlaboratoriet er utstyrt for å teste styrke- og deformasjonsegenskapene til is og frosne geomaterialer.

Ved hjelp av en nyinnkjøpt geoteknisk borerigg finansiert av Statoil, utfører SINTEF nå feltarbeid og prøvetaking på Svalbard. Riggen har en egen kjerneprøvetaker utviklet ved NTNU Geoteknikk for å ta opp prøver i permafrost. Riggen driftes i samarbeid med Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS), og partene har allerede skaffet seg gode erfaringer med prøvetaking og geoteknisk feltarbeid i arktiske strøk gjennom oppdrag både i Svea og i Longyearbyen.

For å nå hydrogensamfunnet der rent hydrogen produseres og lagres for å brukes som brennstoff til strøm, må flere hinder forseres. En av utfordringene er å skille hydrogen og karbondioksyd effektivt, og her ligger norsk forskning i teten.

Forskere fra SINTEF, UiO og NTNU har lykkes i å framstille membraner eller «filtre» som selektivt slipper gjennom rent hydrogen. Sjiktene som bare er noen få millimeter tynne, består av en blanding av edelmetallene palladium og sølv. De framstilles ved at en silisiumoverflate bombarderes på en kontrollert måte med atomer av de to metallene.

Hydrogengjennomstrømmingen kan kan forbedres ytterligere ved varmebehandling, og forskerne jobber videre med dette.

Foto: Gorm Kallestad/Scanpix

Anne-Karin Furunes, professor og prodekan ved Kunstakademiet, NTNU, stiller ut igjen.

Denne gangen i New York, som første utstiller i Barry Friedman Ltd.’s nye galleri, David Bowies gamle studio. Furunes har gjort seg internasjonalt bemerket med sin uvanlige teknikk. Hun jobber i store formater. I lerret stanser hun ut hull som danner motivet i bildet. Med 30 ulike perforeringsjern skaper hun ulike overganger mellom lyse og mørke partier i motivene – som er basert på fotografier.

Det anerkjente nevro-
vitenskapsmiljøet ved Senter for hukommelsesbiologi (CBM) ble i august utnevnt som Kavli Institute for Systems Neuroscience. Tidligere NTH-student Fred Kavli står bak en finansieringspakke som tilfører senteret ved NTNU om lag sju millioner kroner årlig – til «evig tid». Kavli Foundation støtter forskningsmiljøer i verdenstoppen innenfor nevrovitenskap, nanovitenskap og astrofysikk, og har de siste årene opprettet fjorten Kavli-institutter ved universiteter som Harvard, Cambridge, Stanford, Yale og MiT.

Foto: SINTEF MRB

SINTEF MRB har lyktes med å skaffe fotfeste for norske bedrifter i det kinesiske markedet. Vinteren 2005 ble sju bedrifter fra Østlan-det rekruttert til prosjektet iSITE China. Innovasjon Norge Buskerud/Vestfold var prosjekteier, og Abelia ble samarbeidspartner for prosjektet med en totalramme på 5,5 millioner kroner.

SINTEF koblet inn Innovasjon Norge i Beijing som ble viktig medspiller de neste fem månedene, og besøk til hver enkelt bedrift ble forberedt. Parallelt med arbeidet i Kina ble det kjørt fellessamlinger rundt kinesisk forretningsdrift, forhandling og inngåelse av kontrakter med bedriftene i Norge.

I oktober 2006 dro bedriftene over til ei intens uke med individuelle og felles møter i Kina. I dag har DEFA, Cascade og Hove Medical System opprettet kontorer i Kina.

Prosjektet har med små midler oppnådd raske resultater som har blitt lagt merke til.

Volve AS er et selskap som utvikler erfaringsbaserte datasystemer som skal hjelpe oljeselskapene å få mer olje ut av borebrønnene. Systemene skal forutsi, hindre og løse problemer som kan oppstå under boring, og selskapet sammenholder en kontinuerlig overvåking med historiske data og erfaringer fra tidligere operasjoner.

Volve AS ble stiftet i 2004 av professorer ved NTNU og studenter ved NTNUs entreprenørskole. Aktiviteten har øket betraktelig i sommer, og to av professorene har nå tatt permisjon fra NTNU for å arbeide i Volve på heltid.

Ved hjelp av 21,3 millioner skal forskere fra NTNU og SINTEF finne fram til bedre og lettere komponenter i støpejern til vindmøller. Arbeidet skal gå over fire år og i samarbeid med industripartnerne Elkem, Tinnfos, Rolls-Royce, de to danske vindmølleprodusentene Vestas og Siemens, samt et svensk støperi.

Prosjektet vil omhandle emner som utmatting/dimensjonering/støpedefekter og hvordan man skal kunne redusere vrakprosent i støpeprosessen. Forskerne skal også se på legering og tilsatsmaterialer for å kunne støpe kompontenter med samme funksjon som tidligere, men med høyere styrke for å kunne gå ned i vekt.

Idag kan enkeltdeler som skal inn i maskinhuset på vindmøllen, veie 25 tonn - og en komponent kan koste flere hundre tusen kroner. Å få ned vekta på komponentene, gjennom bedre design og materialer, har derfor stor økonomisk betydning.

MINIPORTRETTET

Knut Ove Eliassen (47) Professor ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU Foto: Tore Oksholen OPPLYSNINGSTID Hva forsker du på nå? Forholdet mellom opplysningstid, informasjonssystemer og romaner i forbindelse med forskningsprosjektet «I skyggen av opplysningen». Romansjangeren kan betraktes som et system for å registrere, prosessere og distribuere informasjon. Den moderne romanen, slik den så dagens lys på 1700-tallet, utgjør en del av opplysningstidens programvare, den har være et viktig element i formateringen av den moderne verden. Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk fem millioner kroner? En sammenlignende litterær, retorisk, mediearkeologisk og idéhistorisk studie av to av opplysningstidens viktigste dokumenter, Den amerikanske uavhengighetserklæringen og Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter fra den franske revolusjonen, for å få kartlagt impulsene som førte fram til disse, så vel som de virkninger og de funksjoner de har hatt i ettertid. Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på? Jeg ville gjerne ha vært flue på veggen da David Hume møtte Jean-Jacques Rousseau. Og jeg skulle gjerne ha visst hvorfor ledelsen ved NTNU er så likegyldig overfor mulighetene til tverrfaglig samarbeid som finnes ved institusjonen. Din siste aha-opplevelse? En biografi om Benjamin Franklin som viser i hvilken grad det amerikanske leve- og tenkesettet er gjennomsyret av idealer fra opplysningstiden.

FORSKNINGSSJEFENS FOKUS

Forskningssjef Ole Christian Bendixen, Avd. for Instrumentering og mikroelektronikk, SINTEF IKT Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå? Hos oss har vi to hovedsatsinger: biomedisin og offshore instrumentering. Når det gjelder det første, vil jeg nevne EU-prosjektet «Smart Health» der vi skal bidra til å utvikle et analyseinstrument for bryst-, tarm- og livmorhalskreft. I dag sendes prøver inn til tidkrevende analyse i laboratorium. Med nytt instrument vil analysene skje i løpet av minutter/timer i stedet for uker. Innen offshore instrumentering er fokus nå å bistå det norske firmaeat Badger Explorer med å utvikle et produkt som kan revolusjonere prøveboring etter olje. Her snakker vi om trådløs kommunikasjon, og ingen har til nå klart å lage et trådløst sensorsystem for borehull. Hvorfor er dette arbeidet viktig? Klarer vi dette, blir trykk og temperatur i brønnen overvåket, og oljeflyten blir optimal. Kostnaden per borehull vil reduseres med 70-80 prosent i forhold til dagens plattformbaserte løsninger, og mest mulig av de utvinnbare ressursene utnyttes! Det nye kreftanalyseinstrumentet gir på sin side raskere diagnose og bedre mulighet til å vurdere effekten og optimalisere behandlingen for kreftsyke. Vi burde kanskje utvide visjonen til SINTEF. Ikke bare utvikler vi teknologi for et bedre samfunn – men også for bedre livskvalitet!

Foto: Hemera

Begynnelsen til den moderne statsmakt henger nøye sammen med tidligere tiders sanitærforhold, har gjesteforsker Dolly Jørgensen ved NTNU påvist. Ett av urbaniseringens mest presserende problemer i middelalderen var nemlig kloakk.

Søppel og ekskrementer gikk etter gammel skikk rett i gata. Dette ble uholdbart i byer som vokste, og felles ordninger tvang seg fram. Men å gjennomføre disse krevde myndighetspersoner, og i forlengelsen av dette oppsto lokale makthierarkier – begynnelsen til offentlig administrasjon og byråkrati.

I 2006 brukte nordmenn 42 milliarder kroner på oppussing av boligen. Dette medfører stort forbruk av ressurser, store utslipp til miljø og store avfallsmengder. Nå kan du få hjelp til å gjøre miljøbelastningen ved opppussing minst mulig.
SINTEF Byggforsk har, på oppdrag fra Husbanken, utarbeidet et veiledningshefte for miljøvennlig opppussing.

Fiskerinasjonen Peru forbereder seg på en storstilt satsing på akvakultur – og vil lære av Norge. Dette er en del av bakgrunnen for en intensjonsavtale som ble gjort i sommer om samarbeid mellom SINTEF Fiskeri og havbruk og Perus havforskningsinstitutt IMARPE. Peru er en av verdens største fiskerinasjoner og verdens største produsent av fiskemel.

Flere av de store fiskeforedlingsselskapene i Peru annonsert at de vil investere i oppdrettsanlegg i hjemlandet. Avtalen er viktig også for Norge siden vi er avhengig av god tilgang på olje og mel til fôrproduksjon for å kunne ekspandere vår havbruksproduksjon.

Foto: Lasse Berre Studio

Den Trondheimsbaserte metallprodusenten Fesil kan fra neste år bli en ny storaktør på markedet for solcellematerialer. Tre år tidligere startet selskapet et samarbeid med SINTEF Materialer og kjemi som lenge har arbeidet med en ny prosess for framstilling av solcellesilisium. Målet er silisium som er reint nok til å lage gode solceller, uten å gå veien om de utltrareine kvalitetene solcellebransjen nå bruker – og som det er for lite av.

Et alternativt silisiumprodukt – vesentlig billigere enn de tradisjonelle solcellematerialene – som kan produseres i store kvanta og av riktig renhet, er ambisjonen. Går alt som samarbeidspartnerne håper, vil det nyetablerte datterselskapet Fesil Sunergy være i gang med produksjon av solcellematerialer etter den nye resepten fra årsskiftet 2008-2009.

Foto: SINTEF MRB

Marintek og Chevron Energy Technology Company samarbeider om et forskningsprosjekt som skal avdekke potensialet og begrensningene for på hvor store havdyp det er mulig å simulere flytende produksjonssystemer i et modellskala test-laboratorium. I dag kan slike modelltester i basseng utføres ned til tusen meters dyp, i skalaer typisk fra 1:50 til 1:100. Målet for prosjektet er å utvikle og teste ut metoder som gjør det mulig å foreta pålitelige tester helt ned til 3000 meters dybde.

Det skjer ved hjelp av å utføre modellforsøk med avkortede ankerliner og stigerør i havbassenget ved Marintek, og deretter koble resultatene med avanserte matematiske modeller. Marintek har i dag verdens største havbasseng for denne typen tester.

Professor Ole-Jan Iversen ved NTNU mener å ha oppdaget det proteinet som forårsaker den kroniske betennelsessykdommen psoriasis. Det bærer navnet Pso p27, og Iversen har funnet en klar sammenheng mellom produksjon av Pso p27 og psoriasis-aktivitet i kroppen. Neste skritt er å identifisere det genet som produserer proteinet, noe Iversen håper å klare i løpet av ett års tid.

Tema:
Sammen for livet

Duppedittenes seiersmarsj
av Øystein Dolmen