Gemini - Tilbake til hovedsida
Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF
ENGLISH
NTNU
SINTEF
Nyttige lenker
SISTE NUMMER
<-- TIL HOVEDSIDEN
NYHETER
SØK

 Forsiden

GEMINI PÅ PDF (17,5 MB)
Tidligere utgaver av Gemini

  Om Gemini

Pris
Gemini vant priser igjen!
Les mer


Neste Gemini kommer i oktober og har blant annet disse sakene.
 Abonner på Gemini.

Tlf. 73 59 24 76
Redaktør Åse Dragland
E-post: ase.dragland@sintef.no
Postadresse:
Gemini SINTEF, 7465 Trondheim
Tlf. 73 59 53 21
Redaktør Nina Tveter
E-post: nina.tveter@ntnu.no
Postadresse:
Gemini NTNU, 7491 Trondheim
Ansvarlige redaktører:
Informasjonssjef Christian Fossen, NTNU

Inger Reistad Rygh,
Sjef – SINTEF Media



Ombud med makt

Norske verneombud er ikke redde for å stanse virksomheten i en bedrift. Det løser ofte problemene.

Stopp-skilt
 

 

 

PROBLEMLØSER: Stansingsrett bidrar som oftest til en løsning i bedriften. Foto: SINTEF Media.  
   

Arbeidslivsforsker Hans Torvatn i SINTEF har ledet et prosjekt, som er det første i sitt slag. Sammen med kolleger har han innhentet data fra 1647 norske verneombud på oppdrag fra NHO og LO. I Norge har ordningen med verneombud for bedrifter med mer enn ti ansatte vært lovpålagt siden 1977.

– Resultatene viser at verneombudene er viktigere og mer aktive enn vi hadde trodd på forhånd, og at de blir sett på som en samarbeidspartner av ledelsen i bedriftene. Hovedfunnet er at verneombudene faktisk benytter seg av sitt sterkeste virkemiddel – stansingsretten, og at dette sjelden medfører ulemper i form av sanksjoner eller ødelagt karriere for ombudene, sier Torvatn.

20 prosent av verneombudene hadde benyttet stansingsretten, mens like mange hadde vurdert å bruke den. I de tilfellene hvor stansingsretten ble tatt i bruk, bidro den til varig løsning av problemet i hele 85 prosent av tilfellene. De som hadde vurdert stans, fortalte at de ble lovet en løsning på problemet av ledelsen i 70 prosent av tilfellene. I 58 prosent av tilfellene fikk problemet en konkret løsning uten stansing.

– Dette viser at stansingsretten økte løsningsgraden betydelig.

Negative konsekvenser
Et av spørsmålene til forskerne var om bruk av stansings- retten førte til sanksjoner eller negative konsekvenser for karrieren til verneombudet.

– Her møter vi en slags «varslerproblematikk», sier arbeidslivsforskeren.

Mens så mange som 84 prosent av de spurte var helt uenig i at avgjørelsen om å iverksette stans fikk negative karrieremessige følger, svarte seks prosent at de var helt eller delvis enige i at karrieren ble ødelagt i etterkant. En av ti svarte at de ble utsatt for sanksjoner i ettertid.

– Det er helt klart stort rom for forbedring i ledelsen hos disse bedriftene, sier Torvatn.

Generelt handler dette om bevisstgjøring av spillereglene i norsk arbeidsliv.

– At norske verneombud har rett til å stanse aktiviteten i en bedrift, er en spesiell ordning, sett i internasjonal sammenheng. At en representant for de ansatte kan kreve stans i aktiviteten på grunn av helse, miljø eller sikkerhet, er utenkelig i de aller fleste land. Nå kan vi fastslå at vi har en ordning som i veldig stor grad fungerer i praksis. Det henger nok sammen med at vi generelt har et lavt konfliktnivå i norske bedrifter, sier Torvatn.

Prosjektet er finansiert av LO og NHO gjennom Hovedavtalens Fellestiltak.

Christina B. Winge

Kontakt: Hans Torvatn, SINTEF Teknologi og samfunn
Tlf.: 73 59 61 27, e-post: hans.torvatn@sintef.no

Fritekstsøk i arkivet.


powered by FAST

FASTE SPALTER:
Kortnytt
Pusterommet
Rusten pumpe

Tema:
Sammen for livet

Forskerintervjuet
Forskerintervjuet
Marit Hoem Kvam (71) brenner for at funksjonshemmede skal få det bedre.
Les mer

Kikkhullet
Millioner av svar i samme sekund
Nytt om nytt:
Nye produkter

Duppedittenes seiersmarsj
av Øystein Dolmen

Dolmen