Bakterier i oljereservoarene kan gi mer olje.

	SPISER OLJE: Når bakterier av denne typen spiser på oljedråpene, blir oljen glattere og lettere å få ut. Foto: Science Photo Library/gvpress

De er ørsmå, og de spiser olje. Likevel er det de som skal hjelpe oss å få opp mer av det svarte gull fra under havbunnen. Oljespisende bakterier skal finne fram til utilgjengelig olje, og gjøre veien ut av fra reservoarene glattere og lettere.

Metoden kalles «mikrobiell økt oljeutvinning», på engelsk Microbial Improved Oil Recovery, forkortet MIOR.

Forskere ved NTNU har gjort omfattende studier på MIOR-metoden, og prøvd ut ulike bakterievarianters effekt på utvinningsgraden.

– Det er bakterien Ikke Surfaktant Produserende Bakterie (NSPB) som er vinneren i forsøkene, sier stipendiat Christian Crescente. – Den økte utvinningsgraden med 4,2 prosent. Det viktigste forsøket er likevel å finne ut av mekanismene som kan føre til økt oljeutvinning med bakterier. Om vi forstår hva som skjer, kan vi planlegge slik at vi får færre overraskelser når vi tar i bruk bakteriene i ekte reservoarer, for overraskelser er dyrt i oljebransjen.

I økonomisk perspektiv gir én prosent høyere utvinningsgrad fra produserende oljefelt en bruttoverdi på rundt 300 milliarder kroner.

Endrer «elveleiet»
Å hente opp olje krever mer enn et langt sugerør ned i havbunnen. Oljen ligger og venter nede i porøse bergarter. Til å begynne med kommer den ut nesten av seg selv, som å stikke hull i en vannfylt ballong. Etter hvert som trykket i reservoarene avtar, må oljen hjelpes opp, som regel med vann som pumpes inn i reservoaret.

– Akkurat som elver finner sin vei gjennom naturen, vil vannet finne sin vei gjennom reservoaret. Det gjør at den oljen som befinner seg utenfor «elveleiet», ikke kommer ut og opp av reservoaret, forteller Crescente.
Det er her bakteriene kommer inn i bildet.

– Vi kan tenke oss at de endrer elveleiene og dermed finner fram til den oljen som før var utilgjengelig, sier forskeren.

Gjør dråpene såpeglatte
Dette er bare én av effektene oljespisende bakterier kan ha.
Selv om vi helst tenker på olje i store fat, består den av ufattelig mange ørsmå dråper inne i det undersjøiske bergets porer. Disse dråpene skal ut. Men porene er så små at det er vanskelig å skylle oljen ut med vann.

– Spenninger i oljedråpens overflate gjør at de blir fanget i porene som en oppblåst ballong i et ballnett, forklarer stipendiaten. – Men bakteriene spiser på overflaten av oljedråpene og gjør dem mer flytende, som om man smurte inn ballongene med såpe for å få dem til å gli gjennom nettmaskene.

Bakteriene forandrer også poreveggene i reservoaret slik at oljen lettere slipper fram. I tillegg dannes det gasser som lager et økt trykk i reservoaret, som igjen gjør det lettere å få opp oljen. – Det skjer en hel rekke av kjemiske reaksjoner som alle kan bidra til å gjøre reservoaret «glattere» for oljen, forklarer Crescente. – Og i sum kommer det mer olje opp.

Riktig sort, riktig metode
Bakteriene finnes allerede i en viss grad i reservoarene, men de kan også føres ned i reservoaret og dyrkes videre der.

Det er viktig å gjøre undersøkelser med de spesifikke bakterier som skal brukes i reservoarene. Oljen finnes i forskjellige bergarter, og ulike bergarter trenger forskjellige bakterier.

Det handler om å dyrke fram den rette typen bakterier, i rett mengde. Reservoarene fungerer som egne økosystem, og med kontrollert tilførsel av næringsstoffer vil bakteriene formere seg i ønsket antall og tempo.

Mange fordeler
Sammenlignet med andre utvinningsmetoder, har MIOR-metoden et hav av fordeler.

Den er billigere. Den kan brukes i de fleste typer reservoarer. De kjemikaliene som trengs, kan lages på stedet, i reservoarene, og aktuelle tilsetningsstoffer er billige og lett tilgjengelig. Metoden krever lite ekstra logistikk, og er dermed praktisk offshore.

Billig, men vanskelig
Erfaringene med metoden, som har vært i bruk flere steder i verden, er likevel litt ymse. Manglende kunnskap og planlegging har stått i veien for de gode resultatene. Metoden er nok billig, men også vanskelig. Kunnskap om hvordan de ulike bakterietypene fungerer inni de oljeholdige bergartene, er nøkkelen til å få god utvinningsgrad.

– På norsk sokkel har Statoil gående et MIOR-prosjekt i Nornefeltet. De har ikke publisert noe om dette, så jeg vet ikke hva slags resultater de har fått, forteller Crescente, – men dette har pågått i mange år, så jeg regner med at de har ganske interessante data.

Målet er 70 prosent
Fokus på forbedring av teknologi har gjort at utvinningsgraden på norsk sokkel har økt fra år til år. Tidlig på 1990-tallet var anslaget på utvinningsgraden 35 prosent, mens den i dag er på 46. Målet er at utvinningsgraden på norsk sokkel skal øke enda mer i årene som kommer, og nærme seg 70 prosent.

Av Hege J. Tunstad

Kontakt: Christian Crescente, Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk, NTNU.
Tlf: 73 59 49 44, e-post: christcre@ipt.ntnu.no