| |
 Om anvendt matematikk
Geir Hasle, Knut-Andreas Lie og Ewald Quak:
Geometric Modelling, Numerical Simulation, and Optimization:
Applied Mathematics at SINTEF.
Springer Verlag
Hvorfor er kjønnsperspektivet så fraværende i forskningen på religion og i religionenes historie?
I 2006 var det ti år siden matematikkavdelingene i SINTEF ble samlet i en organisatorisk enhet. Avdeling for anvendt matematikk i SINTEF IKT ønsket å presentere aktivitetene sine bredt i form av en bok, og det fant Springer Verlag svært interessant. Innholdet i boka spenner fra dataassistert geometrisk design, via bruk av grafikkort som beregningsressurs, til reservoarsimulering for økt oljeutvinning. Andre temaer som tas opp, er lokal vindvarsling for økt flysikkerhet, bærekraftig langtidsforvaltning av skog, og optimalisering av naturgass verdikjeder. Mer enn 30 forskere i og utenfor SINTEF har bidratt.
 Norske fyr
Eli Johanne Ellingsve:
Finn et fyr
Tapir akademisk forlag
I fjor var det 350 år siden det første fyrlyset ble tent på Lindesnes. Siden har 200 fyr og tåkeklokker vist vei langs norskekysten. Denne rikt illustrerte håndboka gir et innblikk i den norske fyrhistorien. Den forklarer fyrnavnenes tilknytning til landskapet, og formidler et glimt av
historien til hvert enkelt fyr. Forfatteren er navneforsker og ordbokkonsulent ved NTNU, og Statens navnekonsulent for Midt-Norge.
 Nettverksbygging
Per Morten Schiefloe og Inge Bø:
Sosiale landskap og sosial kapital. Innføring i nettverkstenkning.
Universitetsforlaget
Kunnskap om nettverk og sosial kapital er av sentral betydning for ledere og ansatte i svært mange sektorer. Hva er sosiale nettverk? Hvordan skapes, vedlikeholdes og fungerer de i ulike livsfaser, på ulike arenaer og i forskjellige sosiale kontekster? Forfatterne formidler begreper, analytiske redskaper og teorier som viser betydningen av uformelle relasjoner, interaksjon og sosial kapitaldanning på alle nivåer, fra enkeltindivider til samfunn.
De drøfter også betydningen av nye teknologier for kommunikasjon og samarbeid.
Schiefloe er professor i sosiologi ved NTNU, og Inge Bø er professor emeritus ved Universitetet i Stavanger.
|
Komfort for offshoredykkere |
 Offshoredykkere, de såkalte metningsdykkerne, har en av verdens mest ekstreme arbeidsplasser. De arbeider ned mot 300 meters dyp, og oppholder seg under trykk i opptil tre uker av gangen. Men lite er gjort for å gjøre oppholdet behagelig. Fokus har vært på sikkerhet. Når de ikke jobber, tilbringer dykkerne tida for en stor del i sengeleie
– simpelthen fordi ekstrem trangboddhet ikke tillater noe annet.
Dagens bokamre likner en sigarhylse i utforming. I sin masteroppgave har Kristian Tangeland ved Institutt for produktdesign, NTNU, satt kammeret på høykant slik at det får to etasjer. Dermed blir det mulig å stå oppreist og ha egen sittekrok, samt egen lugar. Rør, ledninger og andre tekniske installasjoner legges skjult og gjør omgivelsene triveligere. Bruk av komposittmaterialer reduserer støy og gir et bedre estetisk uttrykk.
– Mulighet for fysisk utfoldelse, og flere og bedre sansemessige stimuli, gir en helsemessig gevinst som kommer offshoredykkerne til gode, sier Kristian Tangeland, som utførte arbeidet våren 2007 i samarbeid med bedriftene Thelma AS og NUT AS.
 |
| Foto: Kim Nygård |
Bruk av tvangsmidler i psykiatrien har økt med 40 prosent de fire siste årene. Samtidig er bruken av såkalt skjerming mer enn doblet – selv om metoden opp?leves som straff og isolering av mange pasienter.
Forskning viser at personell og pasient har ulik oppfatning av skjerming som behandlingsform. Mens personalet fokuserer på de behandlingsmessige kvalitetene knyttet til å redusere stimuli på psykotiske pasienter, sammenlikner over halvparten av pasientene skjerming med fengsel og straff. Dette belyser et klart behov for mer kunnskap om skjerming som metode, og om alternativer til skjerming i psykiatrien, ifølge SINTEF Helse.
Jazztrioen Kobert fikk nylig 250 000 kroner for å komponere ny musikk til en bestillingskonsert med Trondheim Jazzorkester, som framføres i Molde neste år. Det er Sparebank 1 Midt-Norge som står bak prisen som har navnet Jazztipendiat 2007. Den ble delt ut for første gang under årets Moldejazz og skal også deles ut i 2008 og 2009 og muligens enda flere år. Kobert er et av mange band som har sitt utspring fra jazzlinja ved NTNU.
|
|
Skal lage ultrareint vann
 |
| Foto: SINTEF Media |
NY BEDRIFT: SINTEF-knoppskuddet Ecowat skal fjerne selv de heftigste forurensninger fra vann – og kan samtidig rense vannet ultrareint.
Forurensninger som løser seg i vann, er vannrensernes hodepine, enten det handler om maursyre fra siloer, vaskemidler fra husholdninger eller oljeholdig vann fra oljebrønner. I dag trengs svære renseanlegg for å fjerne slike stoffer fra vannet. Nyetablerte Ecowat AS i Trondheim baserer seg på mindre og energibesparende renseanlegg. Disse vil takle tøffe forurensninger og om nødvendig rense ultrareint på en gang. SINTEF-teknologien snur opp ned på prinsippene som brukes ved tradisjonell vannrensing.
Det vanlige er å trekke de forurensende komponentene ut av væskestrømmen – ved hjelp av alt fra filtrering til destillasjon. Ecowat går motsatt vei. Selskapet trekker rene vannmolekyler ut av forurensede væskestrømmer. Selskapets teknikk har et stort bruksområde, alt fra rensing av drikke- og avløpsvann og avsalting av havvann, til framstilling av ultrareint vann for industrien og rensing av produsert vann på oljeplattformer.
Timelister på mobil
Telekommunikasjonsfirmaet Anvendia gjør suksess med produktet Tarantula. Det er en komplett løsning for rapportering og kommunikasjon, der mobile medarbeidere kan rapportere kjørelister, timelister og annen informasjon direkte fra mobiltelefon til kontor-PC. Anvendia er dannet av tre unge gründere, og ideen til Tarantula ble utviklet da Håkon Isachsen gjorde sin masteroppgave på NTNU.
|
Sjekker maskinelt utstyr fra land |
 |
| Foto: SINTEF IKT |
I forskningsprosjektet Wivib vil SINTEF, i samarbeid med ABB
og SKF, lage en vibrasjonssensor. Sensoren er i første omgang tenkt benyttet på maskiner ombord på oljeplattformer.
Målet er å avsløre unormale vibrasjoner som kan være tegn på at en maskin holder på å gå i stykker. I dag må oljeselskapene sende personell ut på plattformen for å teste maskinene en etter en. Med et trådløst nettverk av vibrasjonssensorer kan personell sitte onshore og kontrollere maskiner mange hundre kilometer ut i havet.
Prosjektet er støttet av flere oljeselskaper og av Norges forskningsråd via Petromaks-programmet som kjøres for oljeindustrien. SINTEF skal levere sensorbrikkene, mens ABB og SKF er ansvarlige for trådløs kommunikasjon og tolkning av vibrasjonssignalene. Prosjektet startet i 2006 og skal vare ut 2008.
|
«Nye Osebergskipet» testes i bølgetank |
 |
| Foto: Wikimedia Commons |
Eksperter har tidligere lurt på om Osebergskipet var konstruert bare for innaskjærs fart, eventuelt bare bygd for hauglegging på 800-tallet, men nyere forskning viser at dette ikke er tilfellet. Skipet har tålt havfart.
Nå mener man at originalen må ha vært bredere i forskipet og kunne ta grovere sjø enn utgaven som er utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy.
Det nye forskningsprosjektet, med arkeolog Knut Paasche i spissen, har bygget en pappmodell av «nye Osebergskipet» i skala 1:10.
Denne står foreløpig i kjelleren på Bygdøy, men til høsten skal den danne basis for en plastmodell som skal testes med bølger og vind i modelltanken til Marintek for å se om teorien om et bredere forskip holder mål.
Kampanje
NTNU markerte årets nasjonaldag med å lansere en nasjonal profileringskampanje. I landets største aviser og på et eget nettsted (www.ntnu.no/skapende) har nordmenn i sommer fått vite hvordan oljerikdommen, ultralydteknologien og søkemotorteknologien i stor grad ble skapt på Det skapende universitet. Målet var en generell forståelse i befolkningen for at teknologi, realfag og alt det som univers?itetet arbeider for, er avgjørende for Norges velferd. Kampanjen har styrket NTNUs om?dømme, og gjort NTNU bedre kjent i befolkningen.
Et verk fra Kunstakademiet ved NTNU:
«PLATSEN DÄR OLIKA VÄRLDAR MÖTS KAN ALDRIG BLI EN MITTPUNKT».
Lisa Stålspets er nyutdannet ved Kunstakademiet ved NTNU i Trondheim. Hun er født i Stockholm i 1978 og jobber med maleri, tekst og video.
I sine arbeider behandler hun spørsmål omkring virkelighet og fiksjon, hvordan den indre drømmeverdenen forholder seg til den faktiske virkeligheten. Det fins også en lek med persepsjon i hennes bildespråk, en illusjon som bryter ned seg selv. Tydeligst blir dette i hennes video «Platsen där olika världar möts kan aldrig bli en mittpunkt», som er filmet inni en modell av et hus.
|
|
