Om Gemini

Ugelstadkuler som er spesialutviklet for å fjerne den radioaktive isotopen cesium 137 fra radioaktivt avfall, produseres nå på Lillestrøm. Microbeads AS, som er den største produsenten av såkalte monodisperse polymerpartikler, har utviklet kulene i samarbeid med energidepartementet i USA og Becthel Inc. Dette har ført til en kontrakt på nærmere en milliard kroner. Microbeads deler rettighetene på Ugelstad-patentene med bedriften Invitrogen.

Foto: Lars Johnsen, SINTEF

Fugler er sårbare for de store rotorbladene på vindmøllene langs kysten vår. Bladene roterer med en fart opp mot 300 km/t og kommer som en overraskelse på fuglene. På Smøla i Møre og Romsdal har ti havørner måtte bøte med livet siden august 2005, og nå er forskere ved NINA og SINTEF i gang med å kartlegge fugleatferd – og å komme med forslag til løsninger. Prosjektene er finansiert av Statkraft og Norges forskningsråd.

I en forstudie rundt alternative løsninger ser SINTEF for seg enten markeringslys på rotorbladene eller å benytte kamerabasert system som kan få anlegget til å stoppe opp akkurat når en fugl nærmer seg.

SINTEF gir også råd i arbeidet med å anskaffe radar for å overvåke fugleaktivitet over et større område. En slik overvåking vil også kunne skaffe til veie nyttig informasjon om trekk og fuglens atferd i miljøet, så man i forkant kan bestemme om møllene bør plasseres her eller legges til et annet sted.

Foto utlånt fra Keshing Wang

Maneter fra Trondheimsfjorden kan vise seg å bli eksportvare og menneskeføde. Den kinesiske NTNU-professoren Keshing Wang står bak et prosjekt i Verrafjorden i Nord Trøndelag som vil undersøke dette. I Asia er maneter regnet som helsemessig riktig mat og en delikatesse, og markedet er ubegrenset.

Siden det befinner seg rikelig av den spiselige maneten Periphylla i Atlanterhavet, vil man undersøke mulighetene for å etablere en ny norsk industri. SINTEF vil som et første trinn i utviklingen av en ny næring kartlegge hvor mye av sorten som befinner seg i Trondheimsfjorden. Maneten som kan leve på 7000 meters dyp i havet, regnes som en konkurrent for fisk og kan med fordel høstes, mener biologene.

Firmaet Su San på Frøya, eid av blant andre «Nudel-Lee», deltar i prosjektet.

– Å få radioapparatet ut i hjemmene til vanlige folk var et demokratiseringsprosjekt. Radioen skulle være for alle. Siden boksing var den virkelig store folkesporten, ble overføring av boksekamper et viktig middel i demokratiseringsprosessen, sier førsteamanuensis Bodil Børset ved NTNU.

Hun har analysert fire legendariske tungvektskamper i amerikansk historie. Den første kringkastede kampen ble overført via telegraf i 1900. Den siste av disse duellene ble utkjempet mellom amerikaneren Joe Louis og tyskeren Max Schmeling i 1938.

Kampen ble fulgt av sytti millioner radiolyttere over hele verden. Halvparten av alle amerikanere satt klistret til radioapparatene og fulgte kampen, som endte med at Louis slo knock-out på Schmeling etter to minutter og fire sekunder.

NTNUs og SINTEFs teknologipris deles ut under Technoport Awards i Trondheim 17. oktober 2007. Prisen tildeles en bedrift eller organisasjon som har tatt ny og avansert teknologi i bruk for første gang. Teknologien må ha sitt opphav i NTNU/SINTEF-miljøet. I fjor gikk prisen til Per Fuchs for hans forskning rundt flerfaseteknologi.

Du kan sende inn forslag på kandidater til prisen. Frist er 3. september.

Les mer på www.technoport.no

Stein skriker under stort press. Ved laboratorieforsøk på SINTEF Petroleumsforskning setter forskerne steinprøver fra oljereservoar i stort press for å finne ut hvor mye den tåler med tanke på brudd og oppsprekking. Ved å koble sensorer til, hører man steinen skrike.

Olav-Magnar Nes forteller at steinen består av sammenlimte sandkorn, og at lyden kommer av at forbindelsene bryter sammen. Erfaringene viser at steinen må settes under ytterligere press neste gang for å framkalle samme lyd (gjerne kalt Kaiser-effekten).

Å avdekke lyd fra stein kan være en måte å samle informasjon på fra et oljereservoar. Oppsprekking kan ha konsekvenser for oljeproduksjonen. Med mange sensorer i og rundt reservoaret kan man også stedfeste oppsprekkingen bedre.

?Foto: Gorm Kallestad/Scanpix

Det skrives bok om norsk kortfilm. Professor Gunnar Iversen ved NTNU vil løfte fram kortfilmen i den norske filmhistorien og på den måten kanskje bidra til å få bukt med historieløsheten som synes å være et problem i norsk film.

Den norske kortfilmhistorien strekker seg 110 år tilbake, men Iversen vil ta for seg norsk kortfilm etter krigen og mest fra 1960-årene til i dag. Boka skal være klar til Kortfilmfestivalen i 2008.

To av Europas viktigste laboratorier for utvikling av fiskeredskap har innledet et samarbeid. Britiske Seafish i Hull la sist sommer ned sin prøvetank og har nå inngått avtale om å bruke norske SINTEFs prøvetank i Hirtshals i Danmark.

Det engelske selskapet vil bruke anlegget i Hirtshals til opplæring av britiske fiskere og til utprøvingsoppdrag for sine egne kunder. SEAFISH innviet sin egen prøvetank i Hull i 1975, og den ble fra starten av hyppig brukt av danske fiskere og utstyrsprodusenter.

Da prøvetanken ved Nordsøcentret i Hirtshals ble innviet i 1982, var den i stor grad basert på erfaringene fra Seafish, men den danske tanken med 8 x 20 x 2 meter ble både bredere, lengre og dypere enn den engelske. Dette gjør det mulig å teste modeller av de største flytetrålene – i en skala som er stor nok til å gjøre testene pålitelige.

Ved hjelp av 21,3 millioner skal forskere fra NTNU og SINTEF finne fram til bedre og lettere komponenter i støpejern til vindmøller. Arbeidet skal gå over fire år og i samarbeid med industripartnerne Elkem, Tinnfos, Rolls-Royce, de to danske vindmølleprodusentene Vestas og Siemens, samt et svensk støperi.

Prosjektet vil omhandle emner som utmatting/dimensjonering/støpedefekter og hvordan man skal kunne redusere vrakprosent i støpeprosessen. Forskerne skal også se på legering og tilsatsmaterialer for å kunne støpe kompontenter med samme funksjon som tidligere, men med høyere styrke for å kunne gå ned i vekt.

Idag kan enkeltdeler som skal inn i maskinhuset på vindmøllen, veie 25 tonn - og en komponent kan koste flere hundre tusen kroner. Å få ned vekta på komponentene, gjennom bedre design og materialer, har derfor stor økonomisk betydning.

Når ferskvann og saltvann atskilles med en membran, vil saltvannet trekke ferskvann gjennom membranen, og trykket på saltvannssiden øker.

Trykket, sammen med strømmen av vann, kan brukes til å drive en turbin for å lage strøm. Saltkraft regnes som en sikker og miljøvennlig energikilde. Men skal den kunne produseres kommersielt, må det utvikles bedre membraner, med stabil ytelse. NTNU, SINTEF og Statkraft arbeider sammen om dette.

Willy Thelin, prosessingeniør ved Aqualyng AS, har i sitt doktorgradsarbeid ved NTNU sett på problemer knyttet til kalkutfelling, humusvekst og bakterievekst på membranene. Han har også arbeidet med bedre rutiner for drift og vedlikehold av dem.

Flyktninger og asylsøkere har totalt sett mye større risiko for å bli innlagt ved en psykiatrisk avdeling enn en innvandrer eller en nordmann. Og flyktninger blir oftere enn asylsøkere diagnostisert med schizofreni, og hyppigere tvangsinnlagt. Det går fram av doktorgradsarbeidet til Valentina Maria do Rosário Cabral Iversen ved NTNU.

Ved innleggelse i psykiatrisk akuttavdeling blir asylsøkere og flyktninger fra Afrika oftere diagnostisert med schizofreni enn samme gruppe fra Asia og Europa. Halvdelen av asylsøkerne og åtti prosent av flyktningene fra Afrika i Iversens materiale fikk diagnosen schizofreni ved innleggelsen.

De tilsvarende tallene for asiater var henholdsvis 5 og 47 prosent, og for europeere 15 og 45 prosent.

MINIPORTRETTET

Eric Monteiro (45) Professor, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU Foto: Kai Torgeir Dragland IKT-LØSNINGER FOR MASSENE Hva forsker du på nå? Jeg er med å utvikle enkle IKT-verktøy for lokale helsearbeidere i et titalls utviklingsland gjennom www.hisp.org. Det skal benyttes for få oversikt over vaksinering og helsetilstand i landene. IKT-verktøyene vil også kunne bidra til å desentralisere beslutninger til fordel for mødre og barn. Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk fem millioner kroner? Etablere IKT-løsninger som egner seg for yrkesgrupper som driver med kunnskapsarbeid (konsulenter, ledelse, finans m.m.), hvor aktørene er geografisk spredt. Løsningene som finnes i dag, er tilpasset mindre grupper. Jeg ser for meg IKT-verktøy som fungerer godt for mange, men som lett kan skreddersys lokalt etter behov Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på? Hvorfor er mange, ikke minst ledere, så engstelige for tilsynelatende uorden i store IKT-systemer? Folk flest er forbløffende gode til å navigere i «rot» og sortere ut urelevant informasjon. Anstrengelsene for å skape fullstendig og oppdatert orden viser seg å ikke engang være kostnadseffektive. Din siste aha-opplevelse? Jeffrey Sachs – i Scientific American! – som empirisk påviser hvordan velferdsland som vi for eksempel har i Skandinavia, med høyt skattenivå og sosial trygghet, økonomisk utkonkurrerer de tradisjonelt sett mer liberalistiske anglosaksiske landene.

FORSKNINGSSJEFENS FOKUS

Forskningssjef: Ragnhild Wahl, Avdeling for Transportsikkerhet og -informatikk, SINTEF Teknologi og samfunn Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå? Rekruttering! Som i resten av bransjen mangler vi folk. Siden vi har fått store prosjekter og prøver å jobbe fram større EU-prosjekt, trenger vi flere forskere. Fagområdet «intelligente transportsystemer» har stort fokus for tiden. Vi har nettopp startet opp et prosjekt for Norges forskningsråd (WiseCar) som handler om førerstøttesystemer. Samtidig har vi mye spennende på gang for Statens Vegvesen som nå starter opp sine etatsprosjekt innenfor en rekke områder. I tillegg til å følge opp vegvesenet, som er vår største kunde, tar vi sikte på å utarbeide søknader mot nye program i Norges forskningsråd for næringslivets transporter og intelligente førerstøttesystemer (SMARTRANS). På toppen skal vi jobbe med å posisjonere oss mot EUs 7. rammeprogram. Da trenger vi kapasitet både til å følge opp nye initiativ og til å gjøre en god jobb. En ting er kortsiktig rekruttering, men vi må også jobbe langsiktig og få flere til å velge utdannelse innenfor transport. Vi har derfor nettopp hatt møte med studentene på linjeforeningen ved NTNU. Hvorfor er dette arbeidet viktig? Forskning på trafikk/transport- området handler om å løse store samfunnsoppgaver og å legge til rette for at alle trafikantgrupper kommer seg dit de ønsker. Transport danner basis for det meste i samfunnet, og med intelligente transportsystemer forsøker vi å utnytte infrastrukturen optimalt og styre trafikken så den blir effektiv og sikker.

Fem forskere ved SINTEF fikk nylig pris for fremragende forskning for å ha utviklet et radarsystem som varsler luftfartshinder. Kollisjoner mellom fly og lufthindre er et internasjonalt problem, som årlig forårsaker dødsfall og personskader.

Det nye varslingssystemet er basert på en kombinert bruk av radar, som både oppdager fly på kollisjonskurs og varsler piloten over flyets radiosamband. I tillegg får piloten en advarsel i form av kraftige lyssignal fra eventuelle luftfartshinder.

Utviklingen av radarsystemet har vært et lagarbeid med bidrag fra ulike fagdisipliner. Resultatene fra prosjektet har blant annet resultert i etablering av bedriften Ocas AS, som i fjor fikk prisen «Årets Ingeniørbragd» på grunn av radarsystemet.

Torsdag 29. mars markerte regjeringen oppstarten av seks nye sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) i Trondheim.

I løpet av få dager vil 14 slike sentre være i gang. NTNU og SINTEF er valgt som vertsinstitusjoner for seks av de 14 sentrene. Disse vil til sammen bli tilført rundt 300 millioner kroner fra Norges forskningsråd over de neste fem årene. I tillegg skal næringslivet og forskningsinstituttene bidra med minst like mye. Sentrene som ledes fra Trondheim, dekker svært forskjellig næringsvirksomhet – fra produksjonssystemer for olje og gass til betongteknologi, design av lettere biler, havbruksteknologi, neste generasjon vareproduksjon og medisinsk bildebehandling.

SINTEF Teknologi og samfunn og NTNU Samfunnsforskning har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet kartlagt omfanget av leksehjelp i norsk skole. Leksehjelpen i norsk skole har økt voldsomt de siste åra. Mens bare litt i overkant 1 av 10 skoler hadde tilbud om leksehjelp i 2000, gir halvparten av norske skoler leksehjelp i dag.

Rapporten viser at leksehjelp i hovedsak er organisert av den enkelte skole, gis på alle årstrinn og er rettet generelt mot alle elever. Mange leksehjelptilbud er knyttet til skolefritidsordning. Frivillige organisasjoner er også involvert i mange opplegg, både på og utenfor skolen. Vurderinga av leksehjelp blir omtalt som overveiende positiv. Opplegget fungerer godt. Mange ser resultater når det gjelder elevenes læring og arbeid. Leksehjelp er i ferd med å bli en del av norsk skole.

Norske fritidsboliger blir år for år flere, større og bedre utstyrt, og skillet mellom «hjemmet» og «hytta» er mindre tydelig enn før. Hva skjer når distrikts-Norge i stadig større grad deltidsbefolkes av utenbygds folk som har sine «andre hjem» på bygda?

Norsk senter for bygdeforskning ved NTNU vil nå analysere hvordan relasjonene mellom bygd og by endres etter hvert som bybefolkningen bruker mer tid og penger på bygda: Hvordan påvirkes næringsmulighetene i bygdesamfunnet? Hvilke økonomiske og sosiale konflikter oppstår, spesielt med tanke på arealbruk? Og hvilke problemer oppstår av fastboendes og fritidsfolks ulike syn på hva som kjennetegner det gode liv på bygda?

Norske forbrukeres forestillinger om hvordan mat produseres, og våre oppfatninger av risiko, er en viktig forklaringsfaktor for vårt valg av norskprodusert mat. Dette er også en viktig forklaring på hvorfor forbruket av økologisk mat er relativt lite i Norge. Det skriver Oddveig Storstad i sin doktoravhandling ved NTNU.

Norske forbrukeres høye tillit til norskprodusert mat skyldes både at vi tradisjonelt har hatt liten risiko for matbåren sykdom, og den norske landbruksstrukturen: Småskalalandbruket med små enheter, spredt utover hele landet, gir positive bilder av hvordan mat produseres – det er trygt, nært og autentisk.

Tema:
Klimahjelp i skiftende vær av Svein Tønseth og Åse Dragland

Tilbakeblikk på framskrittet
av Øystein Dolmen