| |
 Religion uten kjønn?
Jeanette Sky:
Kjønn og religion
Pax forlag
Hvorfor er kjønnsperspektivet så fraværende i forskningen på religion og i religionenes historie?
I Kjønn og religion introduserer religionshistorikeren Jeanette Sky generelle kjønnsteoretiske perspektiver, samtidig som hun viser hvilken relevans de kan ha for religionshistorien. Sky ser nærmere på kaste, kjønn og orden i hinduismen; slør, seksualitet og kjønnsforståelser i islam; middelalderske forestillinger i Vesten og maskuline dyder i viktoriatidens vekkelsesbevegelser; samt ulike kjønnede frelsesforestillinger i ny-religiøse miljøer.
Sky er dr.art. i religionshistorie og førsteamanuensis i religionsvitenskap ved NTNU. Tidligere har hun bl.a. utgitt boka «Alver. Naturenes barn - kulturens skapninger» (2003).
 Fortellinger om medisin
Anne Kristine Børresen (red.):
Medisinens kropp. Medisinsk praksis og medikalisering i et historisk lys.
Tapir akademisk forlag
Når vi forteller medisinsk historie, skiller vi ofte mellom medisinens/sykdommenes kulturelle og samfunnsmessige sider og de mer konkrete og naturvitenskapelige aspektene.
Forfatterne av denne boka reflekterer over og problematiserer dette skillet, konsentrert om to tema: medisinsk praksis og bruk av medikamenter fra 1800-tallet til i dag. Alle artiklene utfordrer endimensjonale og framskrittsromantiske fortellinger om temaet, og tar for seg de komplekse og motsetningsfylte kunnskapsprosessene som har preget dette fagområdet.
Boka er den sjette i en skriftserie fra det fler- og tverrfaglige Forum for kunnskapshistorie ved NTNU. Forumets formål er å analysere og fortolke ulike kunnskapsformer og blandingen av dem, og gi ny kunnskap om de ulike forståelsene av kunnskapsformer og praksiser.
Redaktøren er førsteamanuensis ved Institutt for historie og klassiske fag, NTNU
 Jazz fra fjellet
Arve Henriksen er ute med sin tredje CD. Både hans forrige album Chiaroscuro og debuten Sakteuiki var inspirert av japansk musikk, kultur og filosofi.
Men hans nye album Strjon (det middelalderske navnet på Stryn) henter titler og inspirasjon fra den voldsomme naturen på Stryn, som er Henriksens hjembygd. På plata er det både fjell, vann og isbreer – Black Mountain, Twin Lake og Glacier Descent.
Lydmessig er Strjon basert på improviserte og elektroniske skisser av lyd Henriksen har samlet siden han var 16, blandet med improvisert materiale av nyere dato. Henriksen gikk på jazzlinja ved NTNU på 1990-tallet. Strjon er utgitt på Rune Grammofon 2007. Foto: Oliver Heisc.
|
Hjelper kinesisk sementindustri |
 |
| Foto: Kåre Helge Karstensen, SINTEF Byggforsk |
Kinesisk sementindustri slipper ut mer enn 1,1 milliard tonn CO2 hvert år, og er verdens største industri med 50 prosent av verdens totale sementproduksjon. Det meste av produksjonen skjer ved hjelp av utdatert teknologi med stort energiforbruk, høyt CO2-utslipp og støvutslipp.
SINTEF har, med støtte fra Miljøverndepartementet og Norad, nylig startet et treårig prosjekt som vil bidra til å redusere kinesiske CO2-utslipp betydelig. Prosjektet går ut på å tilrettelegge for at kinesisk sementindustri kan utnytte avfall på en miljømessig forsvarlig måte samtidig som industrien reduserer sitt kull?forbruk.
Prosjektet har et reduksjonspotensial for langt mer CO2 enn det Norge har behov for av kvotekjøp i hele Kyoto-perioden
Å lage en plan som viser arbeidstiden til arbeidstakere med varierte arbeidstider, er ikke alltid så lett. I dag gjøres dette manuelt og er både tidkrevende og vanskelig. SINTEF IKT har laget en programvare med avanserte algoritmer som kan gjøre arbeidet automatisk.
Algoritmene sørger for at det ikke er brudd på Arbeidsmiljøloven i turnusplanen, og at planene er gode å jobbe etter. De fleste arbeidstakere er nemlig enige om en del grunnprinsipper for hva en god plan er – som at det ikke er ønskelig å jobbe for mange nattevakter på rad, eller å ha en kveldsvakt på fredag om helgen ellers er fri.
Det er GAT-Soft som har vært oppdragsgiver for prosjektet, og produktet er allerede solgt til Trondheim kommune.
 |
| Ill: Studenter ved IPD, NTNU |
En krysning mellom seilbrett og katamaran-jolle er under utvikling ved Institutt for produktdesign. Den nye farkosten beholder mange av seilbrettets egenskaper, forteller professor Guy Lönngren:
– Utgangspunktet er å lokke unge voksne til seilsporten. Vi ville konstruere en farkost som har et tøft og spennende design, og som er enkel å seile. Studentene som ga seg i kast med prosjektet, kom opp med to varianter – ei jolle og en katamaran, forteller han.
For å få kreftene fra seilet til å gi løft i stedet for økt krengning, arbeider studentene med en løsning hvor riggen krenger på lo som på et seilbrett. Tanken er at også ror og kjøl skal helle. Båten er tiltenkt en windsurfingrigg.
Professor Lönngren forteller at de er i kontakt med bedrifter som kan tenkes å bygge en prototyp av konseptet. – Det skjer lite innovasjon i båtbransjen, og dette konseptet er både nytt og spennende. Jeg har stor tro på at dette er seilbart, både maritimt og økonomisk, sier han.
|
|
Roboter på olje- & gassplattformene
 |
| Foto: Pål Liljebäck, SINTEF IKT |
Hydro har som mål å bygge opp en fjernstyrt plattform innen 2015 hvor roboter beveger seg rundt for å inspisere og passe på at alt er som det skal. Tanken er å bringe fjernstyrt inspeksjon og vedlikehold, som i dag gjøres subsea, opp på plattformene. Dette vil føre til en tryggere drift av plattformen og økt sikkerhet for operatører. SINTEF har, på oppdrag fra Hydro, utviklet en lab i et lokale på Gløshaugen for å forske på nettopp dette. Laben består av et stort robotsystem og en egen seksjon med prosessutstyr.
Hydro har finansiert laben for å se nærmere på teknologien som må til for å kunne fjernstyre prosessene på en olje- & gassplattform fra land. Hydro og Aker Kværner har tidligere utviklet et helt nytt layout for framtidens plattformer, der alt av prosess- utstyr er bygd inn i høye reoler. En av de store forskningsutfordringene som SINTEF ser på, er å få til en trygg og enkel interaksjon mellom personell på land og robotene som tusler rundt på plattformkjempene ute i havet.
Jobber for hydrogen
Norsk hydrogenforum har fått nytt styre. Styreleder er Ann-Cathrin Vaage, Statoil. Fra SINTEF sitter forsker Magnus Thomassen, og fra NTNU førsteamanuensis Hilde Johnsen Venvik. Forumet skal fremme de miljømessige fordelene ved å anvende hydrogen som energibærer.
 |
| Foto: Nina Tveter/NTNU Info |
NY BEDRIFT: Resonator AS har utviklet en ny type elektromotor, der gassfjærer gir en enorm slagkraft. Motoren er svært kraftig i forhold til størrelsen, og brukt som vibrator eller slaghammer vil den være et gullkantet redskap for oljebransjen.
Den kan for eksempel vibrere eller hamre løs verktøy som har satt seg fast i borehullet. Den kan også brukes som et enormt stort og kraftig slagbor – eller som spuntemaskin, pressluftbor, kompaktor, kompressor eller generator for stirlingmaskiner og bølgekraftverk.
Foreløpig er det bare kjernetekno?logien som er klar, men NTNU og Statoil er sterkt inne i det videre utviklings?arbeidet, og det økonomiske potensialet regnes som eventyrlig.
Firmaet har eksistert noen år, men har nå gått inn i en ny fase med optimal match mellom grensesprengende teknologi, nye bruksområder og kapitalsterke kunder som vil ha produkter så fort som mulig, sier gründerne: NTNU-professor Robert Nilssen (bak t.h.), styreformann Svein Hestevik (bak t.v.) og daglig leder Jon Eirik Brennvall med prototypen.
Morgendagens vindu
 |
| Illustrasjon: SINTEF Byggforsk |
I februar i år kom regjeringen med reviderte energikrav til nybygg. De nye tekniske forskriftene krever blant annet vinduer med bedre isolasjonsevne. For å greie overgangen har bransjen og Fellessatsing Tre gått sammen om et treårig prosjekt der man med forskningshjelp skal utvikle morgendagens miljø- og energivennlige vindu.
Norges forskningsråd og Innovasjon Norge stiller med seks millioner kroner, mens bransjen selv sørger for at totalrammen kommer på 12 millioner. SINTEF Byggforsk står for prosjektledelsen, mens Norske Trevarefabrikkers Landsforbund som representerer over 100 norske vindusfabrikker, er prosjektinnehaver og har satt opp rammer og mål for prosjektet.
De første energivennlige vinduene skal være på markedet 1. august 2009. Bildet viser et snitt av en vinduskarm der temperaturen veksler fra 0-7 grader (blått) til 17-20 grader (rødt).
Et verk fra Kunstakademiet ved NTNU:
Thomas Pedersen (27) maler for tiden amerikanske biler fra 1960-og 1970-tallet. Han har tatt utgangspunkt i sine gamle lekebiler og skapt en verden rundt dem. Pedersen går andre år på bachelorutdanningen ved Kunstakademiet ved NTNU.
Se flere av hans bilder på www.thomaspedersen.tk
|
|
