Om Gemini

Foto: NASA

På den internasjonale romstasjonen spirer nå linsefrø fra Trondheim. Astronautene vanner planter med sprøyter og passer på at de ser bra ut. Hvis ikke, kontakter de Plantebiosenteret ved NTNU. Her studerer man hvordan planter oppfører seg i fravær av tyngdekraft. To like plantekamre i romstasjonen overvåkes.

Det ene roterer kontinuerlig for å skape kunstig tyngdekraft, det andre står stille. Ut fra krumningene som framkommer når plantene vokser, kan man bregne den minste kraften som må til for å få planterøtter til å bøye seg.

Spellemannprisen for 2007, kategori klassisk musikk, gikk til NTNU-professor Marianne Thorsen og TrondheimSolistene. De vant prisen med CD’en Mozart: Violin Concertos.

I løpet av de neste årene vil hummer, torsk, kveite, kamskjell, østers og blåskjell få et ekstra løft mot å bli Vestlandets nye oppdrettsarter. Avgjørelsen er tatt etter at fylkene Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal ønsket seg en strategi for næringsutvikling innenfor akvakultur for de neste ti årene.

Sammen med en marin ressursgruppe i Vestlandsrådet har SINTEF Fiskeri og havbruk jobbet med spørsmålet i to år. Forskerne har gått gjennom 13 oppdrettsarter, skåret ned og kommet fram til utvalget på seks ut fra regionale fortrinn og økonomiske og markedsmessige muligheter.

Vestlandet har en rekke fortrinn for å jobbe med arter som dette. I tillegg til gode naturgitte betingelser, er det sterke nettverk i fylkene og et godt klima for nyskaping.

Foto: SINTEF Media

I 2005 satset hver nordmann over 15 år i gjennomsnitt nær 11 500 kroner på registrerte norske pengespill. Nå skal Anita Øren (bildet) og kolleger ved SINTEF Helse kartlegge hvor mange av oss som er spilleavhengige. For første gang her til lands vil forskerne også spørre hvordan pårørende av spilleavhengige har det.

Undersøkelsen er i tillegg den første som vil vise om det er sammenheng mellom avhengighet av Internett og dataspill og problemer med pengespill i den norske befolkningen.

I januar mottok 10 000 norske borgere et spørreskjema fra SINTEF Helse. Hovedfokus i undersøkelsen er pengespill, alt fra skrapelodd og lotto til spilleautomater og internettpoker.

Det er Lotteritilsynet som finansierer befolkningsundersøkelsen om spilleavhengighet. Den er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse fra 2002 som viste at 49 000 personer i alderen 15–74 år hadde eller har hatt et alvorlig pengespillproblem. Et viktig mål er å se om befolkningens spilleproblemer har økt i omfang siden da.

Foto: Ragnhild K. Karlsen

NTNU har laget en fysikkløype for å inspirere flere til å studere realfag i framtida. Sjetteklassinger inviteres til å bli med på spennende forsøk.

De lager elektroniske edderkopper, opplever hvordan lyd påvirker lys, får isoporballer til å sveve i lufta og får teste hvor mange desibel menneskestemmen kan komme opp i (bildet).

Løypa har tolv forskjellige poster med fysikkeksperimenter. Det gjenstår å se om sjetteklassingene vil returnere til NTNU som realfagstudenter.

En fersk IKT-studie gjennomført av SINTEF i det europeiske prosjektet Citizen Media, bekrefter at de digitale skillene fortsatt eksisterer både innad i og mellom land. En sammenligning mellom Tyskland, Østerrike og Norge viser også at det bare er her til lands vi har en gruppe med avanserte brukere.

Rapporten beskriver også utviklingen av et nytt digitalt skille – «digitale produksjonsskiller». Studien har analysert mediebruksmønstre i Norge, Østerrike og Tyskland, med et utvalg på 24468 i alderen 12-74 år.

Ifølge forskerne Jan Heim og Petter Bae Brandtzæg ved SINTEF, som har gjennomført analysene, har grupper i befolkningen sin måte å bruke eller ikke bruke IKT på. Det ble identifisert fire typiske bruksmønstre for større grupper i befolkningen i samtlige land: Ikke-brukere, gjennomsnittsbrukere, instrumentelle brukere, underholdningsbrukere og avanserte brukere.

På SINTEFs initiativ starter EU og Kina et prosjekt der målet er kutt i de globale utslippene av klimagasser. Samarbeidet skal skaffe Europa utslippskvoter for CO2 – og gi kineserne grønne kullkraftverk.

Det treårige samarbeidsprosjektet Coach til tre millioner euro (drøyt 24 millioner kroner), som EU-kommisjonen og Kinas teknologi- og vitenskapsdepartement nå har gått sammen om, startet opp kort før jul i fjor Kina står midt oppe i en mammututbygging av kullkraft. Bare i 2005 økte landet sin kapasitet med hele 52 gigawatt (GW).

Effektmessig tilsvarer dette mer en ett Mongstad-gasskraftverk hver uke. Fortsetter utbyggingen i samme takt, uten CO2-håndtering, vil CO2-konsentrasjonen i atmosfæren bokstavelig talt gå rett til himmels. Samtidig er det på det rene at kinesernes lave kostnadsnivå gjør det langt billigere å realisere fossilfyrte kraftverk med CO2-håndtering i Kina enn i Europa.

Kunstkritikere og kunstformidlere er aktive deltakere på den offentlige kulturarenaen. Den kommersialiserte virksomheten i medier, film- og bokbransje, musikkindustri og gallerier, stiller disse overfor spesielle utfordringer: Markedsførerne av produktene forventer PR, publikum forventer faglig innsikt og integritet, god dømmekraft og stilsikker formidling.

Et nytt og tverrfaglig mastergradsstudium ved NTNU, i kunstkritikk og kulturformidling, skal sørge for at kommende kritikere og formidlere får nettopp slik kompetanse. Studieprogrammet er landets første i sitt slag, og de første studentene tas opp til høsten.

MINIPORTRETTET

ROY JOHNSEN (51). Professor, Institutt for produktutvikling og materialer, NTNU Foto: Lisa Olstad MATERIALER, MILJØ OG MEKANISMER Hva forsker du på nå? Effekten av hydrogen på materialers mekaniske egenskaper. I undervannsinstallasjoner brukes en rekke nye materialer. Disse beskyttes mot korrosjon ved såkalt katodisk beskyttelse. Men beskyttelsen medfører samtidig skader for milliarder av kroner, ved at det utvikles hydrogen som kan gå inn i materialene og ødelegge de mekaniske egenskapene. Vi har et stort prosjekt på dette temaet. Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk fem millioner kroner? Alternative metoder for fjerning av is på veien – å utvikle midler som er skånsomme både mot bilene og mot det ytre miljøet. Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på? Hvordan skal vi klare å gjenbruke materialet i fritidsbåter av glassfiber?armert plast? Det brytes ikke ned av seg selv, og i dag finnes ingen løsning. Din siste aha-opplevelse? Den var negativ: I oljebransjen har de et problem med at voks utfelles av oljen og setter seg i rørledningene. Jeg trodde mekanismene for hvordan denne utfellingen foregår, var godt kjent og beskrevet. For bare et par dager siden fikk jeg vite at det var de slett ikke.

FORSKNINGSSJEFENS FOKUS

Divisjonssjef: Terje Nedrelid, Skip- og havlaboratoriet, MARINTEK, SINTEF Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå? Akkurat nå er det en løftet stemning på avdelingen, siden vi har fått finansisert opp en rekke forsningsarbeider innenfor basisaktivitetene våre. Pengene er fra Norges forskningsråd, fra industrisammensatte aktører og fra internt hold. Vi har mast i mange år, og nå har det endelig slått til med en betydelig økning. Til sammen har vi fått et tjuetalls millioner og begynner å nærme oss 15-20 prosent finansiering til grunnforskning. Dette betyr økt aktivitet på teoretisk hydrodynamikk, og de frie midlene gjør at vi både kan ansette nye folk og tenke offensivt. Dette er virkelig et løft for oss når det gjelder grunnforskning rettet mot skip og hav. Hvorfor er dette arbeidet viktig? Dette handler om en basisvirksomhet; grunnleggende studier som har stor betydning for skip og offshorekonstruksjoner verden over. Bevegelser og belastninger på konstruksjoner er hovedfokuset vårt, og her ser vi på alle mulige risiko. Konsekvenser av klimaendringer med storm og høye bølger mot konstruksjoner og skip, er et av aspektene i dette bildet. Dette er også et viktig forhold med tanke på at oljevirksomheten flytter seg nordover.

Foto: Roger Bjerkan

SINTEF Energiforskning har de siste årene jobbet med å finne ut hvordan man kan få små og store strømkunder til å bli mer bevisste brukere av strøm. Fastprisavtaler med muligheter for tilbakesalg til markedspris, kan være et godt alternativ. Dette er en strømavtale der den faste prisen er knyttet til et avtalt antall kWh og der kundene vil tjene på å spare strøm når prisen er høy. Med ny måleteknologi kan de da lese av forbruket, gjerne hver time, og selv avgjøre når de vil spare eller flytte forbruket til en periode når prisen er lav. Kilowattene de ikke bruker, selger energiselskapet tilbake til kraftmarkedet.

Nye biler vil føre til færre trafikkulykker, mener trafikkforskere i SINTEF. De har innhentet tall fra forsikringsselskapet Folksam i Sverige, som tydelig viser effekten av å bytte ut gamle biler.

Sammenligner en de eldste bilene fra 1980-84 med dagens nye modeller, er dødsrisikoen hele 90 prosent lavere i modellene fra 2000-2004. For det første er bilene sikrere dersom kollisjonen først skulle skje, såkalt passiv sikkerhet.

For det andre er det mindre fare for at en ulykke rammer en ny og moderne bil, på grunn av teknologi som reduserer sjansen for å miste kontrollen over bilen (aktiv sikkerhet).

Tallene fra Folksam viser at det særlig er de helt moderne bilene som gir stor positiv uttelling på sikkerheten. Sammenlignes 1995-2000-modellene med 80-84-modellene, er de bare 67 prosent sikrere.

Dagene blir ofte veldig like. Vi gjør det samme hver dag, hjemme og på jobben. Hvordan klarer vi å huske forskjell på de ulike dagene? Hvordan skille det ene året fra det andre når det gjelder barnas bursdager? Forskere ved NTNU har funnet ut mer om hva som skjer: Hjernen lagrer minnene på så ulike måter som mulig.

– Minner sitter ikke i cellene selv, men i synapsene – kontaktene mellom cellene. Når hjernen lagrer et minne, tar den i bruk en del celler som knyttes sammen i et nettverk for anledningen. For at hjernen skal gjøre minner så ulike som mulig, prøver den å bruke forskjellige celler til lagringa. Slik unngår den overlapp, forteller professor Edvard Moser.

Lars Sørum, seniorforsker ved Sintef Energiforskning og leder for EUs største bioenergiprosjekt (NexGen–BioWaste), mener vi er for slappe i Norge på bioenergiområdet i forhold til andre europeiske land. Myndighetene har riktignok begynt å innføre tiltak, men det kreves mye mer for å få til store mengder bioenergi.

Sørum synes det er bra at Norge prøver å få til en økning av pelletsbruken, men mener at det ligger langt større potensial på andre hold og at det må legges en strategi som gir et skikkelig utbytte.

Blant annet må det legges andre føringer i form av rammevilkår, målsetting og virkemidler, ifølge Sørum. Vi har ressursene og det ligger store muligheter innenfor både storskala kraftvarmeverk og i produksjon av biodrivstoff i Norge.

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) vil sammen med SINTEF sørge for at øygruppa blir verdens første CO2-frie samfunn i 2025. Det kan igjen bli et utstillingsvindu for Norge. Ingen steder på jorda har hatt større temperaturøkning enn Svalbard de siste årene.

Direktør Gunnar Sand ved UNIS står i spissen for en plan der kullkraftverket i Longyearbyen skal produsere hydrogen som skal drive de cirka 2500 snøscooterne og 1000 bilene som finnes her.

Første skritt blir å få på plass et reservekraftverk til neste år, som skal gå på miljøvennlig diesel. Rensing av kullkraftverket er planlagt innen 2015. Også grunnen under Svalbard skal utnyttes. Siden den er av porøs sandstein, egner den seg godt til lagring av C02.

Geminiredaksjonen rasket igjen med seg priser fra Norsk Kommunikasjonsforenings utdeling i Oslo 28. februar. Journalist Svein Tønseth vant 1. pris for beste artikkel, mens Gemini som har vunnet 1. pris to år på rad i kategorien eksterne bedriftsblad, måtte nøye seg med andreprisen i år.

«Det er morsomt å se at et magasin klarer å holde et høyt nivå over så mange år. Fortsatt er dette et bra og inspirerende populærvitenskaplig magasin som gir leselyst langt utover den primære målgruppen. Titler med humor og snert får latteren frem, og det klarer å selge teknologi og vitenskap på en fortreffelig måte,» sa juryen.

Lisa Olstad (NTNU-redaksjonen) og Svein Tønseth (SINTEF-redaksjonen) tok imot prisene.

Foto:Heidi Tangen Eriksen

Hvilken dyregruppe er den største Inntil nylig har spørsmålet vært ubesvart. Systematikere har alltid likt å sitere den store evolusjonsbiologen J.B.S. Haldane: «Skaperen har en ualminnelig forkjærlighet for biller.»

Nå har NTNU-forsker Hanno Sandvik testet utsagnet. Og billene går ikke av med seieren. Det gjør gruppen Mecopteriformia som favner insekter som bier, fluer, lopper, mygg, sommerfugler og vårfluer med 400 000 kjente arter. Billene har «bare» 360 000 kjente arter.

Grunnen til at det har drøyd før forskningen har funnet svaret, er at det fins mange måter å klassifisere på, og at det er vilkårlig om man sammenligner familier, ordener, klasser osv. Sandvik har utviklet en algoritme som unngår problemet og vilkårligheten ved å sammenligne «nabogreiner» i dyrenes stamtre.

SINTEF Energiforskning vil gjøre små gassforekomster utnyttbare ved å kjøle ned gassen og gjøre den flytende. Forskerne har utviklet små, flyttbare anlegg, som gjør at for eksempel metanutslipp fra søppelfyllinger kan fraktes flytende til markedet i tankbil.

I Kina finnes mange små gassfelt som ikke er bygget ut, fordi de ligger så langt fra folk at det er uaktuelt å legge rør dit. Med små, flyttbare anlegg kan et energihungrig folk få tilgang til gassen. SINTEF har allerede lisensiert teknologien til et multinasjonalt selskap, og flere lisensavtaler er på gang.

Tema:
Det lyser i stille grender
Kommentar av Lars Haltbrekken

Teknologi som sjekketriks
av Øystein Dolmen