| |
 Matematiske svisker
Nils Kristian Rosseng:
Den matematiske krydderhylle
Tapir akademisk forlag
Visste du at rektangulære kumlokk kan være livsfarlige; at fotballens matematiske form har vært kjent i et par tusen år; eller at dersom du går 30 generasjoner bakover, har du en milliard forfedre?
Verden er full av matematiske lover og prinsipper og artigheter – vi finner dem i naturen så vel som i kunsten og hverdagsteknologien. «Den matematiske krydderhylle» er en samling av matematikkens mer eller mindre kjente «svisker», hentet fra en rekke ulike fagområder. Den er laget både for lærere som vil ha noen nye og morsomme innfallsvinkler i matematikkundervisningen, og for alle andre som bare har lyst til å oppdage noen nye sider ved matematikken.
Forfatteren er prosjektleder ved Vitensenteret i Trond- heim og universitetslektor ved Skolelaboratoriet på NTNU.
 Gjenbruksboligen
Sven Erik Svendsen og Bente Nuth
Leland: Boligdesign.
Omforming og gjenbruk.
Kommuneforlaget
Det ligger store verdier i brukte bygningsmaterialer – hvordan kan slike materialer gjenbrukes? Denne boka argumenter for at bygninger bør kunne demonteres, og materialene brukes om igjen. Den drøfter ulike former for ressursutnyttelse, byfornyelse og boligforbedring, utfordringer og miljøkonsekvenser ved omforming av bygninger og gjenbruk av materialer. Forfatterne har valgt ut 25 byggeprosjekter i Norden, som eksempler på hva som kan gjennomføres – enten det er omforming av større industribygg til boligbygg, eller gjenbruk av bygningselementer for å understreke en opprinnelig stil.
Boka henvender seg til store og små utbyggere, arkitekter og studenter, planmyndigheter og utbyggingsansvarlige. Sven Erik Svendsen er professor ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning, NTNU.
Go’lyd fra Thorsen og Trondheimsolistene
 Som 19-åring (i 1775) skrev Wolfgang Amadeus Mozart sine fem fiolinkonserter. Tre av disse (nr. 3–5) ble for litt siden innspilt i en kirke i Selbu kommune med TrondheimSolistene under ledelse av Øyvind Gimse og Marianne Thorsen som solist. Marianne Thorsen er professor ved Institutt for musikk, NTNU, og Øyvind Gimse jobber som førsteamanuensis ved samme institutt.
Platen er produsert av Lindberg Lyd AS og er en kombinert CD/SACD.
|
Helsesøstre vil vite mer om psykisk helse |
 |
| Foto: Thor Nielsen |
SINTEF Helse har nylig kommet med rapporten «Helsesøsters kompetanse». Her slås det fast at helsesøstre har en sentral rolle i forbyggende arbeid overfor barn og unge, men ønsker mer kompetanse om psykisk helse for å kunne gjøre et bedre forebyggende psykisk helsearbeid. Forskerne viser til at helsesøstre har mye erfaring, og at mange har tatt utdanning i tillegg til helsesøsterutdanningen.
Samtidig etterspør yrkesgruppen mer kompetanse, spesielt i forhold til å kunne møte problemstillinger relatert til psykisk helse hos barn, unge og foreldre. Flere mener a det ideelle hadde vært om det ble gitt muligheter til etterutdanning i form av kortere moduler slik at man slapp å sitte et sammenhengende år på skolebenken.
Flest helsesøstre oppgir å ha behov for økt kompetanse på selvskading og seksuelle overgrep. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Norsk Sykepleieforbunds landsgruppe av helsesøstre (NSF LaH) på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
««SmoothPipe»-prosjektet i SINTEF er ett av 17 nye prosjekter i Petromaks-progammet.
Det går ut på å finne glattest mulige belegg i lange transportrør for flerfasestrøm. Målet er å begrense trykkfallet i røret slik at det blir mulig å transportere uprosessert brønnstrøm flere hundre kilometer.
Et viktig poeng er å få en bedre forståelse for mekanismene bak avsetningen av voks og asfalt på innsiden av rørene. Her spiller overflatens egenskaper en viktig rolle – som kjemiske egenskaper, termisk ledningsevne, mikrostruktur og overflateenergi.Spesielt korrosjon har stor betydning i praksis, fordi dette kan gi en svært røff overflate.
En del av prosjektet vil bestå i å utvikle metoder for å beregne levetiden til ulike belegg. Bruk
av nanopartikler i belegg, enten for å lage helt nye typer belegg eller for å videreutvikle eksisterende belegg, er siste punkt i prosjektet.
|
Vever varme langs kalde vinduer |
 |
| Illustrasjon: Linda Bjørsvik,Caroline L.Øren |
«Heat Weave» er navnet designerne har valgt på en ny type radiator som er tenkt plassert foran store vindusflater i offentlige bygg. Mange moderne bygninger bruker store vindsusflater for å skape åpne rom. Dette fører til kald nedtrekksluft langs vinduene.
Varmeveven tar seg av dette problemet, ved at den plasseres foran vinduet og varmer opp lufta på vei ned. Varmeveven består av metalltekstil, med tynne stålrør vevd inn i tekstilet. Veven er omsluttet av glassplater som skaper en skorsteinseffekt og leder den kalde lufta gjennom veven.
Varmeveven er designet av studentene Linda Bjørsvik og Caroline Lauvsnes Øren ved Institutt for produktdesign, NTNU. De ut- formet radiatoren som sitt bidrag i en internasjonal konkurranse om radiatorkonsepter, og bidraget deres høstet god omtale.
|
|
Mat som «snakker»
 I februar gikk startskuddet for et norsk forskningsprosjekt som skal få matvarer til å fortelle hvor de befinner seg – og hvordan de har hatt det underveis til butikkhyllene. Prosjektet skal resultere i emballasje med radiobrikker.
Det er norsk dagligvaresektor som har gått sammen om prosjektet for å skape trygg og effektiv produksjon og distribusjon av matvarer. Stjørdal-bedriften Norplasta AS har fått med seg åtte av de mest sentrale aktørene i dagligvarebransjen i prosjektet, som skal pågå i tre år. Det totale budsjettet er på 24 millioner kroner.
Prosjektet er unikt i Skandinavia og EU både på grunn av teknologien som skal legges til grunn, og på grunn av det omfattende bedriftsnettverket som er med på samarbeidet. SINTEF, RFID Innovasjonssenter AS i Oslo og Stiftelsen Østfoldforskning skal utføre forskningsarbeidet, og prosjektet støttes av Norges forskningsråd.
Nyskaping fra NTNU og SINTEF
Siste utgave av Gemini ble i sin helhet viet temaet «nyskaping og næringsliv». Det er mulig å bestille flere eksemplarer eller klassesett av bladet.
Send e-post til: gemini@adm.ntnu.no
|
Ny næringsvirksomhet på vindkraft |
 |
| Foto: Statkraft |
Norge skal ligge i teten på vindkraft til havs, og Norges forskningsråd støtter derfor et prosjekt som skal legge grunnlaget for ny næringsvirksomhet på området. Kunnskap om vindteknologi skal kombineres med erfaringer fra offshore- og energiindustrien for å utvikle vindparker på havdyp på minst 30 meter.
Prosjektet vil ledes av SINTEF Energiforskning som har med seg Institutt for energiteknikk, Marintek, Umoe Ryving, Norsk Hydro, Statnett og NTNU. Av prosjektrammen, som er på 18 millioner kroner over tre år, bidrar Forskningsrådet med halvparten. Vindparker til havs skaper færre miljøproblemer enn vindparker på land. Det er også bedre vindforhold til havs.
Effektiv trål
Sammen med Havforskningsinstituttet har SINTEF Fiskeri og havbruk utviklet en ny torsketrål. Ikke bare fanger trålen mer fisk, men den sørger også for mindre skade på havbunnen og at det går mindre nitrogenoksid ut i lufta.
Alle bunntråler i dag har et «gear» – en innretning som holder nettet fri fra bunnen, hindrer fastkjøring og beskytter trålen. Forskerne har testet ut modeller med mange ulike typer bunngear i laboratorietanken. En modell med rektangulære gummiplater langs fiskelinen, og med løfteplater som oppdrift på toppen av trålen, ble vinneren.
Den nye torsketrålen har større bredde, det nye gearet tetter bedre igjen, og fiskelina kommer nærmere ned mot bunnen bak gearet.
Videoopptak viser at det kommer mer torsk inn i trålen, og med mer effektiv fangst trenger fiskerne å tråle over mindre areal. Dermed spares også havbunnen. Etter modellforsøkene i Hirtshals, og fullskala forsøk utført ved Havforskningsinstituttet, har den nye torsketrålen blitt utprøvd med hell i vest-Finnmark. Trålen er ikke patentert, men utviklet for offentligheten, så her er det fritt fram!
Et verk fra Kunstakademiet ved NTNU: «Forhandlinger under skjegget»
Charlotte Rostad (22) går i første klasse på Kunstakademiet ved NTNU i Trondheim. For tiden lager hun bok. – En slik bok som jeg alltid har hatt lyst til å kjøpe selv, en bok full av bilder, bilder fulle av små historier hvor rekkefølgen ikke spiller noen rolle. Man kan starte hvor man vil, sier hun.
Boken inneholder tegninger, foto og papircollage. Disse ulike uttrykkene går av og til over i hverandre, andre ganger kommenterer de hverandre ved å stå ved siden av hverandre. Boken vil inneholde ca 40 tegninger og har arbeidstittelen «Forhandlinger under skjegget».
|
|
