| Av skade bør man bli klok I norsk byggenæring kan det gå lang tid før negative erfaringer fører til endringer. Men nå skal en erfaringsbank bøte på problemet.
Norge bruker årlig cirka 13 milliarder på å utbedre byggskader på eksisterende bygg før overlevering til byggherre. I tillegg til uheldige økonomiske konsekvenser kommer også kundens trivsels- og helsemessige ulemper ved å leve i en bolig der det trekker, er fuktighet i veggene eller vannet fryser. Iblant kan det til og med gå på livet løs som når taket på en idrettshall bryter sammen under snøbelastning.
Om att og om att…
Mange undrer seg over at det ikke er blitt bedre med årene, siden det er skjedd en rivende utvikling i nye byggematerialer og metoder. Forsker Trond Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk mener at alt skulle ligge til rette for en god byggeprosess.
– Vi vet hva som forårsaker skader, vi vet hvilke materialer som egner seg under gitte betingelser, og vi vet også hvilke konstruksjonsløsninger som er holdbare, sier han. – Kunnskapsnivået ser likevel ut til å ha blitt dårligere i alle ledd. De samme feilene gjøres om igjen og om igjen.
Årsakene, mener han, er flere. Det er et voldsomt tidspress i bransjen. Når feilene oppdages, er ofte det aktuelle byggeteamet for lengst over på en annen jobb. Onde tunger sier at manns minne i byggbransjen er 14 dager. Det er syndere på alle nivåer, fra arkitekter som tegner «umulige løsninger», til ansvarsløse entreprenører og byggherrer som skal spare på de underligste steder.
Skaderegistrering siden 1953
– Byggskader er ikke noe nytt. Vi har gjort registreringer siden 1953 og har en del kunnskap, sier Bøhler-engen.
Med årene er det blitt over 8000 saker, og om lag 5000 byggskader og data fra dette arbeidet gir et godt statistisk grunnlag for å kunne si hvor feil vil oppstå. Erfaringene gjennom femti år er samlet i Byggforskserien, et komplett oppslagsverk som gir løsninger og anbefalinger for prosjektering, bygging og forvaltning av bygninger.
– De funksjonsbaserte byggeforskriftene er egentlig gode, men gir ikke tekniske løsninger, sier Bøhlerengen. – Om man tok disse alvorlig og valgte tekniske løsninger basert på anvisningene våre, ville problemer blitt unngått.
I ni av ti skader er ikke forskriftene fulgt og alternative løsninger ikke dokumentert. Folk fra andre land er ikke mindre samvittighetsfulle enn nordmenn, men har nødvendigvis ikke de samme erfaringene. Blant annet er de ikke vant til å arbeide med trehus. De trenger mer informasjon.
– Vi har derfor lurt på om byggdetaljbladene for eksempel burde ha vært oversatt til polsk, sier Bøhlerengen.
Bygger nasjonal database
I samarbeid med næringen bygger SINTEF Byggforsk nå opp en nasjonal database for byggskader. Prosjektet Nasjonal database er en del av Byggekostnadsprogrammet og har som hovedmål å etablere et system for kontinuerlig overvåking av byggkvalitet i Norge. Basen skal samle kunnskap og erfaringer knyttet til byggskadeutviklingen i Norge, først og fremst gjennom at næringen selv gjør registreringer ved overtakelse av bygg.
– Samtidig jobber vi med å utvikle en egen Norsk Standard for slik registrering i prosjektet
– så vi kan overvåke utviklingen av feil og skader, sier Bøhlerengen.
Databasen inneholder et skadekartotek. Her blir årsakssammenhenger illustrert og lagret i en form som forenkler overføring til databasene i byggberegningsprogrammene.
SINTEF Byggforsk arbeider også med teknisk godkjenning og sertifisering. Dette er et meget viktig tillegg til skadedatabasen. Hva tåler et produkt av mekanisk belastning, av fuktighet, av lys, av varme? Gjennom byggskadebasen vil testene som produsent og SINTEF gjør i laboratoriet, bli korrigert med langtidsutvikling i bygningen.
– I skaderegistreringsarbeidet vårt og i oppbygging av en base driver SINTEF Byggforsk ikke med konsulentvirksomhet, sier Bøhlerengen.
– Vi må være 100 prosent nøytrale, ellers vil ikke våre resultater bli godtatt. Dette er et omdømme vi har bygget opp helt siden starten, og ennå er det ikke blitt dratt i tvil.
Klimatilpasning
Været denne vinteren har gjort det ekstra aktuelt å snakke om klimatilpasning. Tidligere visste den lokale byggmester hva det stedlige klimaet krevde av materialer og byggemetoder. Da ferdighuskatalogene dukket opp, kom dette fullstendig ut av styring. Nå velger folk ut hus de synes ser staselig ut fra en katalog.
– Noe av det vi savner, er den lokale byggmesteren. Han hadde lengre hukommelse enn fjorten dager og måtte se sine eventuelle feil resten av livet, sier Bøhlerengen.
Innenfor programmet Klima 2000 har SINTEF Byggforsk arbeidet med denne problemstillingen en stund. Programmet som har en ramme på 40 millioner kroner og engasjerer fem doktorander, avsluttes i år. Her er det gjort en grundig analyse av hvordan samfunnet generelt og byggnæringen spesielt forbereder seg på klimaendringene.
Professor Tore Kvande ved SINTEF Byggforsk ber kommunene planlegge langsiktig, og nekte bygging på uegnede områder. – Mange nye bygg burde ikke stå der de står, sier han.
– Vi må alle bli flinkere til å ta hensyn til klimaendringene. Selve byggemetoden må også revurderes, allerede i dag er fuktighet største årsak til byggskade.
Automatisk behandling
I tillegg til den nasjonale databasen deltar SINTEF Byggforsk også i et større internasjonalt prosjekt der det arbeides med å oversette bygginformasjon internasjonalt til en felles norm slik at alt kan leses direkte inn i de nasjonale beregningsprogrammene.
I den internasjonale basen er absolutt alt med: klima, byggegrunn, nasjonale byggforskrifter, stedlige arealplaner, produktspesifikasjoner, støybelastning, vedlikeholdskrav og så videre. Når alle spørsmål er besvart, ligger det an til en automatisk behandling av byggesøknad.
Dokumentasjon og ansvarlighet
Bøhler-engen har et hjertesukk til slutt: – Dersom byggherre og sluttbruker hadde vært mer pågående og konsekvente i krav om dokumentasjon, ville mye vært vunnet. Byggeforskriftene kan nemlig fravikes, bare det skjer på en forsvarlig måte og det må vises gjennom dokumentasjon.
Dersom det ikke skjer, burde faktisk godkjent byggansvarlig oftere miste sin godkjenning, mener han.
Av Jan Helstad
Kontakt: Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk
Tlf.: 22 96 57 20, e-post: trond.bohlerengen@sintef.no |
