Halvparten av alle voksne under tretti år kan tenke seg å starte en bedrift. Og mange av dem gjør det. Hva er det som driver dem?

Gründing er trendy, og det merkes: Internett flommer over av formler og råd. Her ligger personlighetstestene. De spår deg, og du er ikke alene om å bite på. Kryss av, og du får vite hvem du er og hva du passer til. Men du skal kanskje ikke ta resultatet for god fisk, sånn helt ukritisk.
– Ingen av oss er krystallklare typer, og mange av testene tar ikke hensyn til hvor sammensatte vi er, sier Hilmar Nordvik, professor i psykologi ved NTNU.

Det ser likevel ut til at to trekk er spesielt viktige: åpenhet og planmessighet.
– Evne til å tenke framover, være åpen for nye ideer, ha fantasi, tolerere ulike verdisyn og ha evne til å tilpasse seg, er forskjellige fasetter av det å være åpen, sier Hilmar Nordvik.
Samtidig handler det om å jobbe hardt og målrettet.

Den fryktløse rebell • I boka The Rebel Rules! (2001) skriver den amerikanske hotellkongen Chip Conley om å våge å være seg selv, og få kontakt med sin indre rebell for å lykkes. Han hevder at vellykkede entreprenører er opprørere. En rebell nekter å tilpasse seg systemene. Han er tvert imot innstilt på å sprenge grenser og se forbi normer og regler.

Norges klassiske gründereksempel, Sam Eyde, som startet Norsk Hydro sammen med vitenskapsmannen Kristian Birkeland, var kjent som en person som verken lot seg stoppe eller styre. I en biografi er Eyde skildret som grenseløs, på grensen til det hensynsløse, og fryktløs overfor personer med høy status.

Pågangsmot • – Bare mennesker med mye pågangsmot klarer å trosse motgang og skape noe nytt i vanskelige tider, mente Joseph Schumpeter (1883 –1950), professor i økonomi ved Harvard.
I krisetider får noe eller noen konjunkturene til å snu: Det er tid for innovasjon. Samtidig var, ifølge Schumpeter, entreprenører på hans tid personer som utnyttet dårlige tider til sin fordel ved å satse på ny teknologi før andre turte å gjøre det.
I dag er det ikke bare flere på banen, men også høykonjunktur. Mulighetene er mange, og det å være gründer forbindes gjerne med kreativitet, dyktighet og handlekraft.

Da Vesta Forsikring undersøkte hvordan det stod til med gründerdriften i det norske folk
i dag, viste det seg at over halvparten av unge mennesker under 30 år kunne tenke seg å
starte en bedrift.
Her er noen av dem! De kommer fra NTNU og SINTEF, og alle har til felles at de er i ferd med å skape noe nytt.

Patenterer mosebruk • Fredrik Halmøy Wisløff begynte med webdesign og eget firma som 16-åring. Han vet at han er en gründertype, det ligger til familien. Som student ved NTNU ble han gradvis klar over at han ville skape noe selv. Ønsket om å styre egen framtid, og drømmen om å skape noe stort, var den viktigste motivasjonen.
I fjor etablerte han Vireo sammen med Thor-Egil Solhaug fra Entreprenørskolen ved NTNU. Med planen om å selge produkter basert på et ekstrakt av konserverende stoffer som finnes i torvmose, har de begitt seg ut på en svært usikker vei.

– Da vi møtte forskerne Bjørn Christensen og Simon Ballance fra NTNU på Venture Cup
i 2004, og hørte om den antibakterielle effekten mose har, tente vi umiddelbart, forteller Wisløff.
– Et middel som øker holdbarheten av mat, må det være et stort marked for.
Nå viser det seg at det må mer forskning til før de kan gå videre. Uten egen fagkompetanse er de prisgitt ekspertene og må vente. Men de sitter ikke på gjerdet – i mellomtiden arbeider de med patentering av flere måter å bruke mosen på.

– I et så langsiktig prosjekt som dette nytter det ikke å gråte over nedturer. Jeg er utadvendt og optimistisk og tenker lite på min personlige risiko. Som gründer må du være komfortabel med å hoppe ut på dypt vann, og omstille deg lett, sier Wisløff.
– Det er også viktig å være to. Vi må være parhester, vi må kunne avløse hverandre og
utfylle hverandre.

– På NTNU er det mye forskning som kan nyttiggjøres. Flere burde bli gründere. Det handler mest om å være på riktig sted til riktig tid. Det kan lønne seg å møte opp flest mulig steder og gidde å delta i konkurranser. Det er mange som ikke gjør det, sier Wisløff.

Estetisk lyddemping • Bjørn André Fløtre startet DeAmp sammen med Pål Ove Henden og Ole-Christian Drage. I 2006 vant de Venture Cup og ble nominert til Reodorprisen. De satser på etablering i både Japan og USA. Ambisjonene er høye, men ikke urealistiske. For Dubai, med verdens største bygg, lukter allerede på oppfinnelsen: lyddempende plater.
Den akustiske teknologien er utviklet av NTNU-professor Tor Erik Vigran og forskningssjef ved SINTEF IKT, Odd Kr. Ø. Pettersen.

Fløtre er sivilingeniør i produktutvikling fra NTNU. Han tror ikke han kunne drevet DeAmp uten fagkunnskapen han har om materialer og produksjonsmetoder.

– Professorene ga oss tilgang på et teknologisk prinsipp som fungerte genialt, men som hadde en form som ville være dyr og tungvinn å produsere. Oppgaven vår ble å skrelle bort så mye som mulig av deler som øker antall operasjoner under produksjonen.

I stedet for mange sammenskrudde plater fant vi løsningen i én flate, perforert med syltynne, laserskårne spalter. Vi lette både i utlandet og her før vi fant en lasermaskin som kunne skjære tynt nok.

– Jeg hadde ikke trodd jeg skulle bli gründer. Det var enormt spennende å få tilgang til rå teknologi og utvikle den videre til et produkt. Vi måtte finne den smarteste og kjappeste måten å masseprodusere på. Produktutvikling krever at vi stadig må vri hjernen på nytt. Vi leter, skisser og tegner. Mye av jobben går ut på dette – finne smarte løsninger for flere bruksområder og kunder, sier Fløtre.

Bryllup og begravelser • Linn Slettum Bjerke startet Underholdningsagenten sammen med Elin Valvatne for fire år siden. – Arbeidsmarkedet for bedriftspsykologer var trangt, og jeg så at mange slet med å få seg jobb etter endt utdanning, sier Bjerke. Hun hadde en ekstra streng å spille på, fordi hun var sanger og kjente mange i kulturmiljøet. Nettverket ble en ressurs som kunne utnyttes.

Planen var å starte med oppdrag for bryllup og begravelser, men så fikk de Are og Odin i stallen, og da ble det fart på bedriften. I dag har Bjerke og Vavatne nesten 30 artister under vingene, og en omsetning i 2005 på 4,2 millioner kroner.

– Omsetningen skal øke. Det er et kontinuerlig mål, sier hun. – Lønnsomheten betyr alt i en bedrift. Det handler om å skape noe som vokser seg sterkere. Det er drivkraften.
Bjerke beundrer folk som tør å starte noe, for så å slippe taket og overlate virksomheten til andre. Hun er slik selv, kall det gjerne «seriegründer». Snart skal Underholdningsagenten leve sitt eget liv, uten at hun trekker i trådene.

– Jeg ser muligheter for en ny type bedrift: Bulder blir et konsulentfirma for bruk av kunst og kultur som virkemiddel i næringslivet, sier Bjerke. I samarbeid med SINTEF arbeider hun ut et pilotprosjekt. Dette handler om bedriftsutvikling og bedriftspsykologi, og her kommer utdanningen hennes inn i bildet igjen.

Å utvikle nye arbeidsprosesser er også innovasjon, mener Bjerke, som er litt skuffet over at NTNU først og fremst oppmuntrer ingeniører til å bli entreprenører:
– Det er like interessant å starte bedrift når du studerer sosiologi og psykologi. Opplæringen som NTNU tilbyr, er like relevant for oss.

Et rom for alle sanser • Line Vaarums idé er bokstavelig talt å skape rom for nyskaping. Hun driver Otium Sanserom, et hus der næringsliv og bedriftsledere kan arrangere seminarer og få faglig påfyll.
Vaarum er utdannet i økonomi og markedsføring, og startet yrkeskarrieren med å etablere en tysk avdeling av bedriften Media Craft fra Kongsberg. Med 14 års hektisk erfaring fra arbeidslivet ville hun gjøre noe nytt: – Jeg så at alternative møterom var noe næringslivet trengte, og det var på tide å sette ideen ut i livet, sier hun.

Nå er hun i startgropa, og stadig flere får øynene opp for mulighetene huset byr på.
Her er ett rom for kreativitet, et annet for drømmer. Her er rom for å våkne, for inspirasjon og for energi og varme.
Vaarum gjør alt selv. Foruten å arrangere møter, skaffe foredragsholdere, ha kundekontakt og utvikle nye ideer, koker hun kaffe og gjør rent.

Hun synes ikke det er tungt å drive alene.
– Hit kommer det folk, så jeg er ikke ensom, sier hun med et smil. – Fordelen med å være bare meg er at jeg kan ta avgjørelser fort. Jeg trenger ikke å oppdatere andre hele tiden.

Like – og ulike • Gründerne er mer forskjellige enn man skulle tro, konkluderer Kirsti Jensen i sin hovedoppgave der hun har intervjuet seks andre unge NTNU-klekkete gründere. – Noen drives av forretningslysten, det å se bedriften vokse, mens andre vil realisere en drøm, sier hun.

Ideen om gründeren som den enestående superkraften er mer en myte enn en realitet. Ifølge Jensen starter de færreste opp alene. De er nesten alltid flere, og mange opererer som radarpar som utfyller hverandre. Det er tyngre å gjøre det alene – mange kvinner gjør det, og sliter mer med å komme i gang.

Med andre ord: Er du en halv gründer, kan du alliere deg med en som kompletterer deg. Sammen blir dere dynamitt.

Av Ragnhild Krogvig Karlsen
Kontakt: Kirsti Jensen, NTNU
Tlf: 73 59 80 04, e-post: kirsti.jensen@ntnu.no