MINIPORTRERTET
Flest sanger i Nidaros
Nidarosdomen hadde flere liturgiske sanger enn andre katedraler i middelalderen.
Fra hele Europa fant sangene veien til Nidaros og ble sirlig nedtegnet p
å pergament og samlet i vakre bokverk. Rester av disse finnes fortsatt og er et
eldorado for norske og utenlandske middelaldermusikkforskere. NTNUs Senter for
middelalderstudier har dokumentert 111 forskjellige liturgiske sekvenser fra
Nidaros. Det er det st
ørste sangrepertoaret forskerne kjenner til fra middelalderkatedralene.
FASTE SPALTER:
Hva forsker du på nå?
Norsk–franske falske venner, det vil si ord som har (nesten) identisk form, men helt
eller delvis forskjellig betydning. Et eksempel: farin (= sukker) er noe helt
annet enn det franske farine, som betyr mel. Kjenner man ikke til disse
betydningsforskjellene, kan det f
øre til kjedelige misforståelser. Arbeidet skal munne ut i en ordbok.
Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk fem millioner
kroner?
Et større fellesprosjekt om falske venner, først og fremst basert på ordpar i skandinaviske versus romanske språk. Falske venner hvor engelsk er det ene språket, er relativt godt dokumentert (som engelsk–fransk), men det er mye igjen å utforske i andre språk.
Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på?
Hva kan vi gjøre for å få flere franskstudenter til å gå videre med masterstudier?
Din siste aha-opplevelse?
Jeg har stadig aha-opplevelser på området falske venner, blant annet på reiser i Frankrike og gjennom å lese franske tekster. Vår datter, som studerer i Toulouse, snakker (riktignok spøkefullt) om at hun skal ha inskripsjon på universitetet, der vi på norsk bruker ordet innskriving. Og en examen på fransk kan tilsvare to så forskjellige ting i norsk som en eksamen og en legeundersøkelse.
Biologisk reservekorsbånd
Korsbåndene har som oppgave å stabilisere kneet og hindre leggbeinet i å gli for langt fram.
Korsbåndene har som oppgave å stabilisere kneet og hindre leggbeinet i å gli for langt fram.
Skader og revner på fremre korsbånd oppstår relativt ofte. Vanligvis blir korsbåndet da sydd sammen igjen. Det kan også settes inn et syntetisk korsbånd. Jon Olav Drogset har i sin doktorgradsavhandling ved NTNU påvist betydelig bedre resultater ved at det settes inn en biologisk reservedel
fra pasienten som nytt korsb
ånd. Den kan festes med metallskruer eller med biologisk oppløsbare skruer.
Kikkhullet: Kjemiske budbringere finner lekasjene.
Sikkerhetsforum jubilerer
Norge ligger langt framme på sikkerhetssystemer offshore. Dette skyldes ikke minst at sikkerhetsmiljøet ved SINTEF fikk i gang et prosjekt for 20 år siden som resulterte i et industriforum der representanter fra 21 virksomheter m øtes to ganger årlig i Trondheim. Det såkalte PDS forum (pålitelighet og tilgjengelighet av datamaskinbaserte sikringssystemer) består av ledende oljeselskap i Norge, leverandører av sikkerhetssystemer, konsulentfirma, sikkerhetsforskere og tilsyn. Gjennom årene har forumet vært med på å utvikle standarder og vært aktive på å få norsk tenkemåte inn internasjonalt. På møtene trekker brukere fram problemstillinger eller legger fram løsninger de mener fungerer, mens forskerne redegjør for metoder som utvikles mot verifikasjon. En rekke håndbøker har blitt utformet, og bøkene er solgt til ti ulike land. Forumet har vært pådriver i en sikkerhetstenking der det å legge inn sikkerhetsmarginer og reserveløsninger, er viktig. Den siste tiden har utviklingen mot styring av plattformer fra land f ørt til at sikkerhetstenkingen også må omfatte de nye driftsformene.
Norge ligger langt framme på sikkerhetssystemer offshore. Dette skyldes ikke minst at sikkerhetsmiljøet ved SINTEF fikk i gang et prosjekt for 20 år siden som resulterte i et industriforum der representanter fra 21 virksomheter m øtes to ganger årlig i Trondheim. Det såkalte PDS forum (pålitelighet og tilgjengelighet av datamaskinbaserte sikringssystemer) består av ledende oljeselskap i Norge, leverandører av sikkerhetssystemer, konsulentfirma, sikkerhetsforskere og tilsyn. Gjennom årene har forumet vært med på å utvikle standarder og vært aktive på å få norsk tenkemåte inn internasjonalt. På møtene trekker brukere fram problemstillinger eller legger fram løsninger de mener fungerer, mens forskerne redegjør for metoder som utvikles mot verifikasjon. En rekke håndbøker har blitt utformet, og bøkene er solgt til ti ulike land. Forumet har vært pådriver i en sikkerhetstenking der det å legge inn sikkerhetsmarginer og reserveløsninger, er viktig. Den siste tiden har utviklingen mot styring av plattformer fra land f ørt til at sikkerhetstenkingen også må omfatte de nye driftsformene.
Tlf. 73 59 24 76
Redaktør Åse Dragland
Postadresse:Gemini SINTEF,
7465 Trondheim
7465 Trondheim
Tlf. 73 59 53 21
Redaktør Nina Tveter
Postadresse: Gemini NTNU,
7491 Trondheim
7491 Trondheim
FORSKNINGSSJEFENS FOKUS
Forskningssjef:
Anngjerd Pleym,
Avd. for elkraftteknikk, SINTEF Energiforskning
Foto: SINTEF Media
Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå?
Nå har vi full fokus på et større program vi har startet opp som går på kraftforsyning til installasjoner på havbunnen. Oljeselskapene ønsker å flytte prosesseringen fra plattform til havbunn, og det skaper utfordringer i
og med at ogs
å motorer og kompressorer må ha strømforsyning under vann. Vi har fått med oss leverandørindustrien og de store oljeselskapene Hydro, Statoil, Shell og Total, og
arbeidet er delt inn i tre prosjekt: 1) Systemutfordringer rundt hvordan vi kan
forsyne en havbunnsinstallasjon. Hvor langt kan vi g
å fra land? Hvor langt kan vi benytte vekselspenning? 2) Kraftelektronikk og
omformerteknologi. Hvordan f
å komponentene under vann til å tåle trykket – så vi slipper kompensasjon? 3) Isolasjonsmaterialer og -systemer. Vi må finne fram til isolasjonsmaterialer som gir nødvendig isolasjon for høyspenningskomponenter og samtidig gir god levetid.
Hvorfor er dette arbeidet viktig?
Skal oljeindustrien greie å oppfylle planene sine om prosesseringsanlegg på havbunnen og en sikker transport til land, må vi finne fram til gode løsninger på utfordringene. Det vil igjen føre til at selskapene kan utvinne marginale felt og felt som ligger langt fra
eksisterende infrastruktur
– som for eksempel i Arktis, der is vil vanskeliggjøre plattformer.
Støydemping med suksess
Foto: Nina Tveter
De unge NTNU-gründerne Ole-Christian Drage (t.v.), Bjørn André Fløtre (t.h.) og Pål Ove Henden i firmaet DeAmp vinner alle de innovasjonskonkurranser de deltar i.
Produktet deres er l
øvtynne, fiberfrie, støydempende plater til bruk i byggebransjen. Til nå har firmaet vunnet Venture Cup, DnB Nors innovasjonspris, Teknas
innovasjonspris, og er k
året til beste bedrift som har deltatt i Connect Springbrett. DeAmp har gjort
avtaler med Trondheim kommune, NTNU og SINTEF.
Brillefin framtid
Lei av å velge mellom det funksjonelle og det estetiske? Den perfekt tilpassede brille
er underveis. Professor Wolfgang Koch ved Institutt for produksjons- og
kvalitetsteknikk, NTNU, utvikler et dataintegrert nettverk som skal gj
øre eksperter på fotogrammetri, optikere, øyeleger, designere og brilleprodusenter i stand til – i fellesskap – å lage den perfekt individtilpassede brille. Dataintegrert produksjon, som
systematisk samordner og integrerer alle sider ved produksjon og bruk av
produktet, er like anvendbart p
å en rekke andre individualiserte produkter, mener Koch.
Overdimensjonerte bildeler er ute
Det 6-årige forskningsprosjektet Norlight, til 200 millioner kroner, er nå avsluttet. Programmet har hatt fokus på et lettere norsk metallmiljø, og prosjektene har vært gjennomført av NTNU og SINTEF og finansiert av Norges forskningsråd og norsk industri. Norlightprogrammet har bidratt til å utvikle internasjonalt ledende forsknings- og undervisningsmiljø som igjen kan gi verdiskaping i Norge. Aluminium og magnesium har lav vekt i
forhold til st
ål og jern – og har klare fordeler i biler med tanke på miljøkrav og CO2-utslipp For å øke bruken av lettmetaller som aluminium og magnesium i bilindustrien, har EU
etablert forskningsprosjekt
«Nadia» som skal videreutvikle stykkstøpeteknologien. Norske støpeeksperter ved SINTEF er sentrale i prosjektet.
Færre gravid utenfor livmoren
Faren for at norske kvinner skal bli gravid utenfor livmoren er halvert siden 1990. Det viser en befolkningsunders økelse SINTEF Helse har gjennomført, basert på data fra sykehusene i Sør-Trøndelag. Resultatene er nylig publisert internasjonalt.
Faren for at norske kvinner skal bli gravid utenfor livmoren er halvert siden 1990. Det viser en befolkningsunders økelse SINTEF Helse har gjennomført, basert på data fra sykehusene i Sør-Trøndelag. Resultatene er nylig publisert internasjonalt.
Det er grunn til å tro at nedgangen skyldes tre forhold: Kjønnssykdommen gonoré er blitt så godt som utryddet. I Norge blir mange kvinner testet for kjønnssykdommen klamydia, og de som er syke får behandling. Mange flere gikk tidligere rundt med klamydia uten å vite at de hadde det. (Infeksjoner som gonoré og klamydia har begge det til felles at de kan resultere i svangerskap utenfor
livmoren.)
Behandlingen etter første gangs svangerskap utenfor livmoren er blitt bedre enn den var. Dette har
redusert risikoen for gjentakelser. Svangerskap utenfor livmoren vil si at et
befruktet egg har festet seg et sted utenfor livmorhulen, som oftest i en av
egglederne.
Med isbjørn på jobben
Foto: Anne Langeland
Forskere fra SINTEF og NTNU jobber på Svalbard med å prøve ut ulike tekstiler i bakken for å finne fram til gode konstruksjonsmuligheter. Gruvesamfunnet Svea fungerer som
et testlaboratorium i dette prosjektet. Men arbeidsmilj
øet er noe spesielt, siden det kan forekomme besøk av isbjørn. I sommer tok isbjørnene seg ned på forsøksfeltet der forskerne har laget en fylling, og Arne Langeland ved Store Norske
fikk tatt bildene som viser isbj
ørnmora med to unger inne i oppholdsbrakka.
