Om Gemini

SINTEF Byggforsk skal sammen med en rekke aktører i byggenæringen opprette Nasjonal database for byggkvalitet. Prosjektet er støttet av Byggekostnadsprogrammet. Basen vil inneholde kunnskap om feil, mangler og skader fra ulike kilder, først og fremst næringens egne registreringer fra overtakelse av bygg.

I tillegg vil SINTEF Byggforsks egne skadeerfaringer og registreringer fra andre prosjekter og aktører i næringen være grunnlag for basen. Prosjektdeltakere er Standard Norge, Stiftelsen Byggsertifisering og Statens bygningstekniske etat (BE). Nasjonal database for byggkvalitet vil sørge for systematisk registrering og overvåking av byggkvaliteten i Norge. Basen vil også være et svært nyttig verktøy for analyse og evaluering av tiltakene myndigheter og næring iverksetter for å få ned byggskadeomfanget.

En avtale med det europeiske jagerflyprogrammet gir SINTEF en unik mulighet til å videreutvikle sin teknologi for intelligent støydemping/hørselsvern og kommunikasjon for bruk i en jagerflycockpit. Avtalen mellom BAE Systems, medlem av Eurofighter-konsortiet, og SINTEF IKT har en verdi på 7,4 millioner kroner.

Forskningsstiftelsen skal videreutvikle sin «PARAT-teknologi» og tilpasse denne til støymiljøet i en cockpit. Målet er å bedre talekommunikasjonen for flyverne og redusere støybelastningen på lengre tokt. Kontrakten sikrer verdifull tilgang til et høyteknologisk forsknings- og utviklingsområde og industrielt marked for norsk industri.

De store kurvplantene bjørnekjeks og tromsøpalme hører ikke naturlig hjemme i norsk flora. De har blitt innført til landet, og nå er de i ferd med å ta kvelertak på norsk natur. Ifølge en rapport utarbeidet av forskere ved NTNU og Universitetet i Oslo, er de i sterk spredning og ødelegger det biologiske mangfoldet. I tillegg er de giftige og kan føre til hudskader og helseproblemer. Rapporten konkluderer med at det er på høy til å sette inn bekjempingstiltak mot disse plantene.

Foto: Geir Mogen

I dag får du kjøpt fersk laksefilet der rygg- og sidebein er borte, men beinraden midt inne i fileten er intakt. Med dagens utstyr kan nemlig disse beina først fjernes etter at dødsstivheten har forsvunnet, dvs etter tre til fire dager, ellers vil mye kjøtt bli med beina når de dras ut, og fileten vil bli stygg.

På oppdrag fra Trio Fish Processing Machinery har SINTEF IKT i samarbeid med SINTEF Fiskeri og havbruk utviklet et syns- og knivsystem som raskt finner senene som holder beina fast. Når de er skåret over, kan beina i fersk fisk lett nappes ut. Alt dette kan skje bare timer etter slakting.

Systemet fører til at ferske og beinfrie laksefileter kan lanseres på det europeiske marked, og at arbeidet kan flyttes i nærheten av merdene og ikke til Polen eller Frankrike som er det vanligste alternativet.

Foto: Ole Hesledalen

Nøyaktige optiske måleteknikker krever vanligvis stort og kostbart utstyr, men ved å utnyttje mikroteknologi kan optikk nå miniatyriseres og masseproduseres. Mikrofonmembraners bevegelse som måles ved hjelp av lys i stedet for spenning, er et av produktene som SINTEF nå lisensierer ut. Disse mikrofonene som er tiltenkt å kunne erstatte studiomikrofoner, kan lages meget følsomme samtidig som de blir billige ved å bruke mikroteknologi. Der man tidligere måtte sette sammen mange deler som ble styrt ulikt, kan man i dag bygge opp strukturer gjennom mikromaskinering og lage flere produkter parallelt. SINTEF har patentert to varianter av den optiske mikrofonen.

Foto: Thor Nielsen

Hele to av tre pasienter med for høyt kolesterol kommer ikke ned på behandlingsmålene for totalkolesterol ett år etter påbegynt behandling med lipidsenkende medikament. Det er SINTEF Helse, Avdeling for epidemiologi, som har stått for datainnsamling og datakobling i undersøkelsen som har pasientjournaldata fra 11 ulike legesentre i Norge. Mer enn 3000 pasienter inngår i materialet som gjelder perioden 1996-2003. Flertallet av pasientene forblir på det kolesterolnivået de oppnådde tre til fire måneder etter behandlingsstart fordi legene ikke foretar nødvendige doseendringer eller skifter til annet preparat. For nær syv av ti pasienter var det ingen endring i forskriving etter ett år.

Røykebein – det vil si åreforkalkning i beina – er ikke lenger forbeholdt menn, viser Svein Arthur Jensens doktoravhandling ved NTNU. Menn røyker mindre enn før, men kvinner røyker mer – og begge kjønn blir tykkere og er mer utsatt for diabetes enn tidligere. Røykebein forekommer nå like mye hos begge kjønn, og hyppigst hos eldre. Jensens arbeid bygger på helsedata fra 20 000 voksne nordtrøndere. 1,2 prosent av disse hadde klare symptomer på røykebein. Men omfanget er fem ganger så høyt. Hele 80 prosent av de med åreforkalkninger i beina, hadde ikke åpenbare symptomer.

MINIPORTRETTET

BARBARA MATUSIAK (48) Førsteamanuensis, Institutt for byggekunst, form og farge, NTNU Foto: Lisa Olstad KJEMPER FOR DAGSLYS Hva forsker du på nå?Jeg sammenlikner de inntrykkene personer får av visuelle kvaliteter i et rom som er bygget i fullskala, og i en datavisualisert utgave av det samme rommet. Hva oppleves likt, hva oppleves forskjellig? Jeg er spesielt opptatt av dagslys/elektrisk belysning. Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk fem millioner kroner? Høye strømpriser medfører i dag sterkt fokus på energisparing i bygninger. Det kan på sikt føre til generell reduksjon av vindusareal, samt bruk av vindusglass som slipper inn lite lys. Betydelig reduksjon av dagslys innendørs er uheldig for velvære og helse. Jeg ville satt i gang et prosjekt for å utvikle bedre strategier, konsepter og metoder for å få inn mye dagslys i lavenergibygg. I tillegg til energiøkonomisering ville jeg fokusert sterkt på opplevelseskvaliteter og helsemessige effekter av de respektive løsningene. Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på? Hvilke kvaliteter bør dagslys i arkitektur ha for å sikre oss helse og velvære? Din siste aha-opplevelse? Den hadde jeg under studietur til Finland i sommer, til Vuoksenniska-kirken. Det var fascinerende å oppleve stemningen der – og forstå arkitekt Alvar Aaltos konsept, som baserer seg på en mesterlig utnyttelse av dagslyset fra tre retninger for å lage et sterkt, delikat og raffinert visuelt fokus.

FORSKNINGSSJEFENS FOKUS

Forskningssjef Bjørnar Eikebrokk Avd. for Vann og Miljø, SINTEF Byggforsk Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå? Akkurat nå er et titalls forskere hos oss i gang med et stort EU-prosjekt (TECHNEAU), som omhandler «Drikkevann fra kilde til tappekran». Dette er et prosjekt til 120 millioner. SINTEF er tildelt 25 av disse over en femårsperiode (2006-2010). I tillegg til egne forskere og kolleger fra SINTEF IKT, Materialer og Kjemi og Teknologi og samfunn, er også NTNU, Aqualyng og Oslo og Trondheim kommune med. Arbeidet er organisert i ni arbeidsområder som bl.a. omfatter tema som monitorering av vannkvalitet, vannbehandling, risiko- og sårbarhet, og publikums holdninger/tillit til vannforsyningen. Selv leder vi et arbeidsområde som går på sikker og effektiv drift av vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystemer, og er tungt inne i områder som vannbehandling og risiko/sårbarhet. Norge har de samme utfordringer som det øvrige Europa når det gjelder flere problemstillinger man tar opp i prosjektet. Hvorfor er dette arbeidet viktig? Drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel. Men mange ledningsnett forfaller, vannbehandlingsanlegg drives lite optimalt og kostnadseffektivt, og vannbårne sykdommer oppstår stadig vekk. Drikkevann ofres altfor liten oppmerksomhet i sentrale forsknings- og forvaltningsorganer. Det har også noe med folks holdninger å gjøre: Hvorfor betaler man gladelig 15 kroner for ei vannflaske på kiosken når vi kan få det samme i vannkrana til 1 øre – samtidig som vi klager på vannavgiftene? Det trengs flere løft av dette kaliber for å sikre mer oppmerksomhet, bedre kompetanse, og mer effektiv forvaltning og drift/vedlikehold av vår drikkevannsforsyning – samt at folk flest får større tillit til eget kranvann.

Professor Torgeir Moan, leder for NTNUs Senter for skip og havkonstruksjoner, har fått den nyetablerte HMS-prisen «The PSA Award». Prisen er etablert av Petroleumstilsynet i samarbeid med stiftelsen ONS, og Moan fikk den for sitt arbeid med å utvikle sikrere stålkonstruksjoner for installasjoner til havs.

Om du har god eller dårlig kondisjon, er ikke bare et spørsmål om trening, men også om arv. Det viser doktorgradsarbeidet til Per Magnus Haram ved NTNU. Han har avlet på rotter i 15 generasjoner, og konklusjonen er klar: Spreke rotter får sprekt avkom, slappe rotter får avkom med dårlig kondis, høyt kolesterol og høyt blodtrykk, overvekt, dårlig hjerte og dårlig fungerende blodårer.

Det som gjelder for rotter, gjelder gjerne også for mennesker. Men et dårlig genetisk utgangspunkt kan til en viss grad bekjempes med trening. En eneste treningsøkt gir umiddelbar effekt på blodgjennomstrømming og oksygenopptak. Men har du nedarvet dårlig kondis, kommer du neppe noen gang på høyde med dem som er nedarvet spreke – forutsatt at de også trener.

Mange menneskeliv kunne vært reddet ved kontinuerlig overvåking. Miniatyriserte implanterbare sensorer blir nå etter hvert tilgjengelige, og vil gjøre dette mulig i økende grad. Slike sensorer vil kunne fjernavleses og alarmere medisinsk personell dersom kritiske verdier overskrides, eller de kan foreta direkte tiltak på pasienten som for eksempel ved at en blodsukkersensor styrer injeksjon av insulin hos diabetikere.

Skandinavisk forskning ligger langt fremme i dette arbeidet og har gitt støtet til FOBIS-FORESIGHT PROJECT BIOMEDICAL SENSORS, et konsortium bestående av nordiske bedrifter og forskningsinstitusjoner innen feltet. Konsortiet som har vært ledet av SINTEF, vil den 31. oktober arrangere en workshop på Rikshospitalet i Oslo der det blant annet vil bli mulig å se en direkte overføring fra en hjerteoperasjon hvor biomedisinske sensorer vil overvåke tilstanden til hjertet etter operasjonen. Mer informasjon:
www.nordic-fobis.net

Massachusetts Institute of Technology (MIT) og NTNU har inngått en samarbeidsavtale om gassforskning. Avtalen har en ramme på 18 millioner kroner, og målet er å finne realiserbare, bærekraftige løsninger på gassproblematikken. Hydro og Statoil er samarbeidspartnere i prosjektet som skal ta for seg produksjon og transport av naturgass, avansert analyse for produksjon av syntesegass og hydrogen i membranreaktorer, og evalueringsmetodikk for krafproduksjonsanlegg med CO2-fanging.

En fersk rapport fra SINTEF viser at erstatningsutbetalingene etter boligbranner i Norge, ligger skyhøyt over andre nordiske land. Det er seniorforsker Bodil Aamnes Mostue som har sammenlignet brann- og forsikringsstatistikk i de nordiske landene. I perioden 2001-2003 har erstatningsutbetalingene per innbygger vært om lag fem ganger høyere i Norge enn i Sverige. Forskjellen mellom Norge og Finland er enda større. Samtidig er det ikke flere branner i Norge per innbygger i forhold til de øvrige landene.

Hver åttende norske ungdom mellom 12 og 18 år er avhengige av dataspill, eller i risikosonen for å bli det. Det påviser Agneta Johansson i sitt doktorgradsarbeid ved NTNU. Hennes veileder, professor i psykiatri K Gunnar Götestam, behandler spillegalskap av ulike typer, og mener at dataspillene er verre enn pengespill: Det er lettere å bli hektet fordi det kreves mye mer tid for å vinne eller komme seg til nye og høyere nivåer. Mange dataspillende barn sliter med sosiale nettverk, de murer seg inne, sover lite og gjør det dårlig på skolen. Götestam ber både foreldre og myndigheter forstå alvoret i situasjonen, og etterlyser flere og bedre behandlingsopplegg.

Den som bygger en bro for andre
av Knut Nærum