Om Gemini

Foto: www.hemera.com

Barn som blir ammet i mer enn seks måneder, får høyere IQ enn barn som ammes i tre måneder eller mindre. Det viser en norsk-svensk studie utført av professor Torstein Vik og medisinstudent Nina K. Angelsen ved NTNU. Ungene som ble ammet i over et halvår, fikk en gjennomsnittsscore
på 111 poeng ved IQ-testing i femårsalder. De som hadde fått pupp i bare tre måneder eller mindre, fikk 103,6 poeng.

Funnene er nylig bekreftet i en dansk undersøkelse som omfattet 3000 personer født mellom 1959 og 1961. Den viste også en poengforskjell på 7 på IQ-skalaen – men overraskende nok en liten nedgang for dem som ble ammet i mer enn ni måneder.

I Microsoft Imagine Cups nordiske finale i programvaredesign stakk et system for helseovervåking av med seieren. MediWatch er en mobil løsning som kan lese av og analysere målinger fra medisinske sensorer (blodtrykk, puls, glukose etc.) og sende informasjonen videre til mobiltelefon eller PC. Systemet kan basere seg på manuell avlesning, eller være helautomatisert.

MediWatch er utviklet av NTNU-studentene Jan-Kristian Markiewicz, Jonas Follesø, Gøran Hansen og Hans Olav Nordheim. De tenker seg i første omgang systemet anvendt på barn med diabetes – foreldrene vil da få jevnlige og pålitelige rapporter om barnets blodsukkernivå. I neste omgang kan systemet utvikles for hjertepasienter.

Foto: utlånt fra SINTEF Energiforskning

Forvaltning av distribusjonsnettet er en oppgave som er i stor endring. Nettforvalterne har ansvaret for at en infrastruktur verdt 150 milliarder kroner blir forsvarlig vedlikeholdt og har et riktig reinvesteringsnivå, og det brukes ca 1,5 milliarder kroner årlig til vedlikehold og reinvesteringer. Men hva er riktig nivå og hvordan skal dette «måles»? For å finne riktig nivå må det gjøres en kvalifisert vurdering av teknisk tilstand i nettet i dag og i framtiden. Hvilken risikoeksponering man har og ønsker å utsette seg for, blir bestemt ut fra økonomiske kriterier, sikkerhet, miljø og politiske risikofaktorer. I prosjektet «Risk-based Distribution System Asset Management» ønsker
SINTEF Energiforskning å svare på spørsmålene og gi nettforvalterne metoder og verktøy til å håndtere denne oppgaven. Prosjektet starter i 2006 og vil vare i fem år.

Resultatene fra den årlige undersøkelsen «The Universum Graduate Survey 2006» er hyggelig lesning for SINTEF-ledelsen. Lista viser at bedriften kommer på tredjeplass når avgangsstudentene på landets teknologistudier blir spurt om hvor de helst ønsker å jobbe.
SINTEF ligger kloss opp i ryggen på «sølvvinner» Hydro, mens Statoil på førsteplass som vanlig ligger i en klasse for seg.

– Det er en ære å komme blant de tre beste når det er Statoil og Hydro vi har foran oss på lista, sier konsernsjef Unni Steinsmo.

– Vi jobber bevisst for å være en attraktiv arbeidsplass. Det er viktig å ha medarbeidere som trives, sier Steinsmo. Hun gir honnør for den flotte plasseringen til alle ansatte i konsernet. Spesielt trekker hun fram Oslo-miljøet.

– Tallene viser at vi har scoret høyere enn vi pleier hos studentene ved Universitetet i Oslo, sier Steinsmo.

Foto: Anne-Lise Aakervik

Et nytt betjeningssystem for kløtsj i store lastebiler gir bedre kjøring, bedre økonomi og bedre miljø. Forskningssjef Glenn-Ole Kaasa ved Kongsberg Automotive har tatt doktorgrad ved NTNU på såkalte AMT-girkasser. Det er manuelle girkasser, men med automatisert kløtsj- og girbetjening. Kløtsjen betjenes av et luftstempel som styres elektronisk ved hjelp av ventiler. Lufta er svært komprimerbar, og dette gir problemer med styring av kløtsjen.

Kaasa har utviklet et system som skaffer seg kunnskap om hastighet, trykk og friksjon uten bruk av dyre sensorer. Informasjonen sendes inn i betjeningssystemet, som dermed kan forutse hvordan kløtsjen vil oppføre seg de neste millisekundene. Dette vil være grunnlaget for videre styring av kløtsjen. Den oppfører seg som om den kan tenke selv. Resultatet er mykere kjøring og økt ytelse uten økte kostnader. Utslippene reduseres, og drivstofforbruket synker.

Foto: LKAB Narvik

Tre fjerdedeler av malmproduksjonen i LKAB går over Narvik og skipes ut herfra. Totalt dreier det seg om 15 millioner tonn malm.

En utfordring er samvirket mellom skipsankomst, kai og lager. Narvik har i hovedsak en kaiplass med et framføringssystem fra lageret til kaia. Ankomst av flere skip samtidig skaper problemer og kostnader.

Det samme gjelder lagerkapasitet og produkttyper. LKAB ønsker å bygge riktig antall lagringssiloer: Ikke flere enn de trenger – samtidig som man ikke har så få at det blir manglende kapasitet. LKAB har i mange år jobbet med en løsning. MARINTEKs simulerings- og operasjonsanalyser har gitt grunnlag for en beslutning, og tolv siloer skal nå bygges. Seksti meter dyp og førti meter i diameter gir i hver silo plass til rundt 110.000 tonn jernmalm. Marintek er nå i gang med å evaluere LKABs distribusjonsløsninger over Luleå.

Foto: NTNU Info/Rune Petter Ness

Eivind Hiis Hauge, NTNUs forrige rektor, er utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Æren skyldes hans solide arbeidsinnsats både innenfor sitt fagfelt (teoretisk fysikk) og på det universitetspolitiske og universitetsadministrative området. Ordensrådet har også lagt vekt på Hauges innsats som rådsmedlem i Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

•Nylig åpnet RFID-Innovasjonssenter ved SINTEF i Oslo. RFID står for RadioFrekvensIdentifikasjon og går ut på at en liten, enkel og billig radiomottaker/sender kan kommunisere med omverdenen når den mottar et signal på en viss frekvens.

Kretsen kan være utformet som en krets festet til et klistremerke eller lignende. Teknologien vil etter hvert erstatte strekkoder fordi den kan leses på avstand uten å være synlig for leseren. Allerede i dag er 4 milliarder RFID-brikker produsert verden over.
Dette kan revolusjonere varehandel ved at kassene på kjøpesentrene kan gjøres automatiske. I dag er RFID i bruk i blant annet adgangskort, i pass og som bombrikker i bil.

RFID Innovasjonssenter AS er etablert av Dataforeningen, GS1 Norway, Den Norske Emballasjeforening, Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon og SINTEF.

Cruiseskip i storm opplever litt for hyppig at vinduer knuses og andre skader oppstår under storm. Rederiene mener ofte at skadene utløses av ekstreme havbølger. Sverre Haver, professor i marine konstruksjoner ved NTNU, og kolleger ved andre institusjoner, mener at normale vinterstormer og bølger på mer enn 20 meter ikke kan kalles ekstreme. De påpeker at dersom rederiene hadde gjort realistiske modelltester av skipene, slik kravet er for norsk offshorenæring, ville risikoen for skader på skip og mennesker være betydelig redusert.

Ill: www.hemera.com

Glem alt om å lære ungen å snakke skikkelig fra første stund. «Dikkedikk» og «nuskesnusk» fungerer langt bedre. Det viser Kjellrun Thora Englunds doktorgradsarbeid ved NTNU. Englund har studert barn og mødre på nært hold, og konkluderer med at mødre som pludrer og snakker babyspråk, holder barnets oppmerksomhet lengst. Med både lyd og mimikk tilpasser hun seg barnets sanser og oppfatningsevne maksimalt. Dette utvikler det lille nye menneskets evne til konsentrasjon, og gir det en god nøkkel til all senere kommunikasjon.

MINIPORTRETTET

ANNE STEEN-HANSEN (43) Førsteamanuensis, Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU Foto: Lisa Olstad BRENNAKTUELL Hva forsker du på nå? Brannsikring av verneverdig trehusbebyggelse. Dette er et tverrfaglig område som foruten brannteknikk omfatter bygningsteknikk, historie, risiko og sårbarhet, og organisasjons- psykologi. Hvordan kan man hindre at brann oppstår, forhindre at den vokser seg stor, og forhindre at brann i ett hus sprer seg videre og skaper en ødeleggende bybrann? Brannsikringstiltak må være skånsomme, så de ikke ødelegger bygningene de skal verne. Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk fem millioner kroner? Det brenner for ofte i Norge i dag. Jeg ville derfor startet et prosjekt der målet var å utvikle mer optimale måter å brannsikre bygninger på. Prosjektet skulle resultere i effektive og samfunnsøkonomiske løsninger, og forhåpentligvis føre til en mer brannsikker hverdag. Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på? Hvordan man kan få menigmann til å engasjere seg i brannsikring av egen bolig og eget boligområde. Din siste aha-opplevelse? Det er mange felles problemer knyttet til bybranner og skogbranner. Resultater fra forskning på bush-fires i Australia kan være anvendelige når vi skal utvikle brannsikringstiltak for norske trebyer.

FORSKNINGSSJEFENS FOKUS

Forskningssjef Gro Markeset Avdeling for Materialer og konstruksjoner Oslo. SINTEF Byggforsk Foto: Torkill Lademoe Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå? Vi som kommer fra Norges byggforskningsinstitutt, arbeider med å integrere tradisjonene og kompetansen vår gjennom 50 år i SINTEF-organisasjonen. Det skal gi et enda sterkere bygg- og anleggsmiljø i Norge. Faglig jobber vi med å øke byggkvaliteten i Norge. Vi har mange års erfaring på hvordan byggskader skal unngås, og ser at det er et sterkt behov for kontinuerlig kunnskapsoverføring til byggebransjen og samfunnet generelt. Som et ledd i denne kunnskapsoverføringen er vi nå i ferd med å etablere en «Nasjonal database for måling av byggkvalitet» i samarbeid med Byggekostnadsprogrammet. Byggkvalitet handler ikke bare om skader og byggefeil, men også om å tilpasse dagens byggeskikk til klimatiske forhold som er under endring. Dette er et område vi har arbeidet mye med, og vi forsøker nå å få etablert et senter for forskningsdrevet innovasjon med dette temaet. Hvorfor er dette arbeidet viktig? Omfanget av byggskader er betydelig, og tiltak for å redusere byggskadeomfanget representerer et milliardpotensial hvert år. Færre byggefeil, økt byggkvalitet og bedre kunnskaper vil gjøre det både billigere og bedre å bo.

YEAR (Young European Associated Researchers) heter et nettverk som er i støpeskjeen, bestående av unge forskere i Europa. YEAR skal i utgangspunktet bestå av organisasjonsbaserte unge forskernettverk, og ikke av enkeltpersoner. De unge nettverkene Jong TNO i Nederland og VTT Young Professionals i Finland begynte for omtrent to år siden å leke med tanken om et internasjonalt nettverk av unge forskere, og YEAR begynner nå å formes. Det er valgt et foreløpig styre hvor blant andre SINTEF er representert. – Unge forskere har liten erfaring og dermed vanskeligheter med å komme inn i etablerte nettverk. Vi må derfor skape våre egne, sier SINTEF-representanten Thale K. Andersen. Tverrfaglige samlinger med både faglig og sosialt tilsnitt er et av målene med nettverket. Å knytte internasjonale bånd er også av stor viktighet.

NTNU-professor Lars Arnberg og forskningsleder Ragnvald Mathiesen ved SINTEF har utviklet en avbildningsmetode som for første gang gjør det mulig å studere størkningsforløpet i metaller ved hjelp av videomikroskopi. Bildene har gitt ny viten som kan bidra til at bilindustrien i enda større grad vil erstatte tunge ståldeler med støpte deler i lettmetall, mener de to forskerne, som fikk SINTEFs pris for fremragende forskning 2005 for denne metoden.

Foto: SINTEF IKT

Et forskningsprosjekt ved SINTEF IKT har demonstrert tolv tusen timers feilfri drift av elektronikkmoduler ved 250 grader Celsius. Dette tilsvarer cirka 30 års levetid ved 200 grader. Modulen inneholder høytemperatur integrert krets, trykte motstander og trådbånding.

Den fylles med nitrogen og lukkes hermetisk. Oljesektoren har behov for sensorer og elektronikk som kan tåle høye temperaturer i en oljebrønn i mange år. I de varmeste brønnene er temperaturen opp mot 200 grader, og trykket ligger på 500–1500 bar. Slikt utstyr er kostbart, men helt nødvendig for å kunne overvåke brønnens tilstand og få til en optimal produksjon. Om oljeselskapene kan stole på at elektronikken holder i brønnens levetid, kan måleutstyret installeres permanent. SINTEFs resultater er svært oppløftende, og antyder at forlenget levetid i varme brønner er innen rekkevidde.

Et treårig nasjonalt forskningsprosjekt ved SINTEF skal gjøre det mulig å hente mer kraft ut av avfall og flis. Høy pris på brenselet og lav virkningsgrad har til nå gjort det lite aktuelt å lage kraft av biobrensel i Norge. Målet for prosjektet er å få femti prosent mer kraft fra ut av hvert kilo brensel.

Ti millioner kroner legges i potten, hvorav 7,2 millioner fra Forskningsrådet, 1,8 millioner kroner fra åtte energiselskaper/eiere av energigjenvinningsanlegg, og 1 million kroner kommer fra SINTEF.

Løsningene som skal testes ut i det treårige prosjektet, vil også redusere drifts- og vedlikeholdskostnadene ved energianlegg som leverer fjernvarme – og dermed gjøre slik varme billigere.

SINTEF Energiforskning har studert virkningene på livet i norske vassdrag som følge av klimaendringene. Data fra Norsk meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat om endringer i bl.a. nedbør og lufttemperatur, er lagt inn i hydrologiske modeller på SINTEF for å beregne simulert vannføring i to prøvevassdrag. Forskerne har funnet betydelig reduserte flomtap siden flom vil fordele seg utover året. Øk temperatur fører også til kortere tid med islagte elver. Laks som er vant med å leve under is, vil bruke mer energi og ha mindre tilgang på mat. Om sommeren vil derimot ungfisken få bedre betingelser og vokse raskt takket være økt vanntemperatur. Dette vil føre til økt lakseproduksjon. Med riktig tapping av vann fra magasin tror forskerne at økt tilsig både kan gi kraftinntekter og gode betingelser for laksen. Prosjektet har vakt internasjonal oppsikt.

Ill.: www.hemera.com

Tang og tare kan redusere forbruket av antibiotika hos oppdrettsfisk. Alginatet i taren får fiskens immunforsvar til å jobbe hardere.

NTNU-professorene Gudmund Skjåk Bræk og Terje Espevik har forsket på alginater i en årrekke, og funnet ut at alginater som inneholder mye av en bestemt sukkersyre – mannuron – stimulerer de cellene i immunsystemet som ødelegger bakterier. Forsøk med å tilsette alginat i vannet i oppdrettsanlegg halverte dødeligheten blant fisken. Nå er det utviklet et nytt, alginatholdig fiskefôr som lover større motstandskraft mot infeksjoner, fremmer veksten og gir generelt bedre fiskehelse – på naturens egne premisser.

SINTEF og NTNU formaliserer sitt samarbeid innenfor transmisjonselektronmikroskopi. Fagfeltet er et viktig hjelpemiddel innen nanoteknologi og for utvikling av nye materialer.
De to institusjonene har gått sammen om å opprette et såkalt Gemini-senter innen transmisjonselektronmikroskopi (TEM) – det 17. i rekken av slike sentre.

I et Gemini-senter har de samarbeidende fagmiljøene felles strategiprosesser. Partene koordinerer også arbeidet med søknader om større forskningsprosjekter og -programmer. Sentrene arbeider i tråd med visjonen: «Være internasjonalt fremragende sammen».
Det nye senteret disponerer tre TEM – avanserte «forstørrelsesglass» som bruker elektronstråler til å «se» inn i materialers indre og deres overflater.

Flaggskipet er et feltemisjons TEM, et instrument som har en rekke analysemetoder med nanometers oppløsning (1 nanometer = 1 milliontedels millimeter). I tillegg kan det «se» inn i materialene på atomnivå.

Foto: www.hemera.com

Selv dødssyke kreftpasienter profiterer på trening, viser et doktorgradsarbeid ved NTNU, utført av Line Merethe Oldervoll. Trening hjelper til med å opprettholde lungefunksjon og muskelmasse, og mange opplever treningsøkta som en positiv distraksjon fra tunge tanker.

Trening gir dermed bedre livskvalitet den tiden pasienten har igjen – både fysisk og psykisk.

SINTEF Energiforskning har designet et sensorbasert overvåkingsopplegg som blant annet benytter akustikk, lys, vibrasjons- og temperaturmåling for å overvåke de ulike komponentene i et vannkraftverk.

Utstyret avslører den tekniske tilstanden samtidig som risikoen for feil og mangler på vitale deler i systemet vurderes. Målet er å unytte verket maksimalt gjennom å avdekke svakheter så tidlig at de kan utbedres uten at det går ut over energileveransen.

Dette er fremtiden. Beklager.
av Knut Nærum