Gemini - Tilbake til hovedsida
Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF
ENGLISH
NTNU
SINTEF
Nyttige lenker
SISTE NUMMER
<-- TIL HOVEDSIDEN
DET SISTE ORDET
SØK

 Forsiden

Tidligere utgaver av Gemini

  Om Gemini

Pris
Gemini vant pris igjen!
Les mer i Universitetsavisa
Les mer på sintef.no


Neste Gemini kommer i september og har blant annet disse sakene.

Årets utgivelsesdatoer:
Nr. 4-2006: 27. september
Nr. 5-2006: 22. november
Neste årlige engelske utgave utkommer i januar 2007
Bestill realfag-gemini til de unge. Les mer
 Abonner på Gemini.

Tlf. 73 59 24 76
Redaktør Åse Dragland
E-post: ase.dragland@sintef.no
Postadresse:Gemini SINTEF, 7465 Trondheim
Tlf. 73 59 53 21
Redaktør Nina Tveter
E-post: nina.tveter@ntnu.no
Postadresse: Gemini NTNU, 7491 Trondheim
Ansvarlige redaktører:
Infodirektør Anne Katharine Dahl, NTNU

Inger Reistad Rygh, Sjef – SINTEF Media



 
  Knut Nærum
Foto: Marit Nilsen
 
   

KNUT NÆRUM
(44) er fast medvirkende i NRK-programmet Nytt på nytt. Han har også gitt ut en rekke bøker, både for voksne og for barn. I 2006 er han spaltist i Gemini.

 
   
Dette er fremtiden. Beklager.

Jeg vet utmerket godt hvordan fremtiden skulle se ut, nå lever jeg i den, og den skuffer stort. La meg minne om at sekstitallet i seg selv var en moderne tid, på mange måter mer moderne enn dette tiåret. Den gang var stolene lagd av plast, mennesker reiste til månen, og vi hadde dører som åpnet seg med et svosj når du nærmet deg. Kanskje jeg ventet meg for mye. Kanskje jeg ble bortskjemt med fremtid allerede som barn. Kanskje en oppvekst på sekstitallet fikk meg til å legge lista for høyt. Allerede den gang visste jeg hvordan en god fremtid ser ut.

***

Sånn skulle fremtiden se ut: Menneskene har kolonisert verdensrommet. Der ute finnes det solkraftverk, gruvedrift og enorme svevende drivhus. Det bor folk på månen, og de har klart å lage sin egen atmosfære. De fleste bor imidlertid fortsatt på Jorda. Hungersnød finnes ikke lenger. Du får et helt måltid i form av en pille. Det hersker fred mellom landene, og nasjonale stridigheter avgjøres ved putekrig mellom presidentene. Folk forflytter seg ved hjelp av enskinnet jernbane, luftputebiler som kjører dit du forteller dem, rullende fortau og jetryggsekker. Byene blir høyere og høyere. Noen byer er så høye at du ikke ser bunnen fra toppen. Ingen trenger å gå i butikken eller på skole. Alt du trenger, kommer hjem til deg med rørpost, og læreren underviser deg på TV. Man snakker med bestemor gjennom toveis bildetelefon. Folk kler seg i kroppsnære, skimrende drakter med støvler, påfallende likt familien Jetson og ensemblet i Star Trek. Fremtiden er høy, kjapp, glatt og blank.

***

Her er den virkelige fremtiden, og den ligner ikke. Min fremtid handlet i hovedsak om å flytte folk og gjenstander på nye og stilige måter. Transport i vår tid foregår dessverre som for 50 år siden. Man setter seg i bilen og er pent nødt til å holde i rattet. Man setter seg på flyet og håper man overlever. Det eneste som skiller flyreisen i vår tid fra 1960-tallet, er at man må betale for kaffen og at man kan gå i taxfree-butikken etter at man har kommet hjem igjen til gamlelandet. Ah! Taxfreebutikken – dette Tusenfryd for voksne. Som i likhet med hva en fornøyelsespark gjør for barn, har tilbud nok til å gjøre enhver myndig person lykkelig, svimmel og kvalm.

Den virkelige fremtiden ser gammeldags ut. Vi bor fortsatt i hus av tre og betong. Klærne våre er stort sett laget av bomull. Vi kjører biler med bensinmotor, og spiser mat. Vi drar av sted til arbeid og skole om morgenen, og handler i butikker om ettermiddagen. Men TV-skjermen er større enn før, og bildetelefonen er så godt som et faktum. De store sprangene har skjedd innenfor kommunikasjon, og overføring av informasjon.

I den virkelige fremtiden tilbringer vi mindre tid sammen med andre. Vi er alene, eller snakker med mennesker som befinner seg på andre steder.

Den virkelige fremtiden er full av ledninger. Og det er støvete bak maskinene våre.

***

  Illustrasjon
   

Illustrasjon: Knut Nærum

 

Hvordan ville en person fra 1960-tallet ha reagert om hun fikk presentert den virkelige fremtiden? Det vet vi ikke. I så fall måtte vi ha fryst ned et menneske på sekstitallet, og det glemte vi. Vi kan bare gjette. Jeg gjetter at en person fra sekstitallet ville ha blitt forbauset over at fotball og sex kunne bli så viktig. Hun ville lurt på hvorfor vi bygget bredere veier i stedet for å utvikle soldrevne svevebiler. Og hvordan folk kan sulte nå som vi faktisk har laget de pillene.

Vi hadde hatt godt av å bli påmint om hvordan menneskene og teknikken har sviktet løftene fra sekstitallet.

For å unngå at det gjentar seg, foreslår jeg at vi fryser ned et menneske nå og tiner det opp igjen i år 2046.

Noen som melder seg frivillig?

 
 
 
 
 
 
 
 
 
Fritekstsøk i arkivet.


powered by FAST

FASTE SPALTER:
Kortnytt
Pusterommet
En hule full av hender
Tema: Oljejakt i matfatet
av Åse Dragland
Kommentar av Olav Orheim
Forskerintervjuet
Forskerintervju
LETIZIA JACCHERI (40) sitt profesjonelle liv spelar seg ut i spennet mellom dei einaste to digitale talla som finst. Les mer

Kikkhullet
Her har maten din vært!
Nytt om nytt:
Nye produkter

Dette er fremtiden. Beklager.
av Knut Nærum

Knut Nærum