| |
 |
Foto: Marit Nilsen |
|
| |
|
KNUT NÆRUM
(44) er fast medvirkende i NRK-programmet Nytt på nytt. Han har også gitt ut en rekke bøker, både for voksne og for barn. I 2006 er han spaltist i Gemini. |
|
| |
|
Dette er fremtiden. Beklager.
Jeg vet utmerket godt hvordan fremtiden skulle se ut, nå lever jeg i den, og den skuffer stort. La meg minne om at sekstitallet i seg selv var en moderne tid, på mange måter mer moderne enn dette tiåret. Den gang var stolene lagd av plast, mennesker reiste til månen, og vi hadde dører som åpnet seg med et svosj når du nærmet deg. Kanskje jeg ventet meg for mye. Kanskje jeg ble bortskjemt med fremtid allerede som barn. Kanskje en oppvekst på sekstitallet fikk meg til å legge lista for høyt. Allerede den gang visste jeg hvordan en god fremtid ser ut.
***
Sånn skulle fremtiden se ut: Menneskene har kolonisert verdensrommet. Der ute finnes det solkraftverk, gruvedrift og enorme svevende drivhus. Det bor folk på månen, og de har klart å lage sin egen atmosfære. De fleste bor imidlertid fortsatt på Jorda. Hungersnød finnes ikke lenger. Du får et helt måltid i form av en pille. Det hersker fred mellom landene, og nasjonale stridigheter avgjøres ved putekrig mellom presidentene. Folk forflytter seg ved hjelp av enskinnet jernbane, luftputebiler som kjører dit du forteller dem, rullende fortau og jetryggsekker. Byene blir høyere og høyere. Noen byer er så høye at du ikke ser bunnen fra toppen. Ingen trenger å gå i butikken eller på skole. Alt du trenger, kommer hjem til deg med rørpost, og læreren underviser deg på TV. Man snakker med bestemor gjennom toveis bildetelefon. Folk kler seg i kroppsnære, skimrende drakter med støvler, påfallende likt familien Jetson og ensemblet i Star Trek. Fremtiden er høy, kjapp, glatt og blank.
***
Her er den virkelige fremtiden, og den ligner ikke. Min fremtid handlet i hovedsak om å flytte folk og gjenstander på nye og stilige måter. Transport i vår tid foregår dessverre som for 50 år siden. Man setter seg i bilen og er pent nødt til å holde i rattet. Man setter seg på flyet og håper man overlever. Det eneste som skiller flyreisen i vår tid fra 1960-tallet, er at man må betale for kaffen og at man kan gå i taxfree-butikken etter at man har kommet hjem igjen til gamlelandet. Ah! Taxfreebutikken – dette Tusenfryd for voksne. Som i likhet med hva en fornøyelsespark gjør for barn, har tilbud nok til å gjøre enhver myndig person lykkelig, svimmel og kvalm.
Den virkelige fremtiden ser gammeldags ut. Vi bor fortsatt i hus av tre og betong. Klærne våre er stort sett laget av bomull. Vi kjører biler med bensinmotor, og spiser mat. Vi drar av sted til arbeid og skole om morgenen, og handler i butikker om ettermiddagen. Men TV-skjermen er større enn før, og bildetelefonen er så godt som et faktum. De store sprangene har skjedd innenfor kommunikasjon, og overføring av informasjon.
I den virkelige fremtiden tilbringer vi mindre tid sammen med andre. Vi er alene, eller snakker med mennesker som befinner seg på andre steder.
Den virkelige fremtiden er full av ledninger. Og det er støvete bak maskinene våre.
***
| |
 |
| |
|
Illustrasjon: Knut Nærum |
|
Hvordan ville en person fra 1960-tallet ha reagert om hun fikk presentert den virkelige fremtiden? Det vet vi ikke. I så fall måtte vi ha fryst ned et menneske på sekstitallet, og det glemte vi. Vi kan bare gjette. Jeg gjetter at en person fra sekstitallet ville ha blitt forbauset over at fotball og sex kunne bli så viktig. Hun ville lurt på hvorfor vi bygget bredere veier i stedet for å utvikle soldrevne svevebiler. Og hvordan folk kan sulte nå som vi faktisk har laget de pillene.
Vi hadde hatt godt av å bli påmint om hvordan menneskene og teknikken har sviktet løftene fra sekstitallet.
For å unngå at det gjentar seg, foreslår jeg at vi fryser ned et menneske nå og tiner det opp igjen i år 2046.
Noen som melder seg frivillig?
|
