| |
 MANUAL MOT DEPRESJON
Roger Hagen og Rolf W. Gråwe: Mestring av depresjon – manual.
Tapir Akademisk Forlag.
Depresjon er en lidelse som rammer mange mennesker. Noen ganger kommer den gradvis snikende, andre ganger som kastet på. «Mestring av depresjon» er et gruppebasert kursprogram for personer som søker en vei ut av depresjonen. Boka er basert på vitenskapelige resultater og omhandler hvordan man ved hjelp av kognitiv terapi og andre teknikker kan lære å overvinne lidelsen. Den tar også for seg andre tiltak som kan bedre hverdagen og selvfølelsen.
Begge forfatterne er spsialister i klinisk psykologi. Roger Hagen er stipendiat ved Psykologisk institutt, NTNU, og Rolf W. Gråwe er seniorforsker i SINTEF helse.
 RYTMEN BAK
Sissel Furuseth (red.): Kunstens rytmer i tid og rom. Tapir Akademisk Forlag.
Rytmefenomenet er en viktig nøkkel til forståelse av menneskets utfoldelse i livet og kunsten. I denne boka belyser nordiske forskere og ut-øvende kunstnere hvordan tilblivelse og tilegnelse av kunst er preget av rytmiske prosesser og strukturer. Modernismens mange tverrestetiske overskridelser tvinger forskere til å tenke nytt, og boka inneholder en rekke analyser av nyere litteratur, arkitektur, musikk og billedkunst.
Boka er satt sammen av bidrag fra den nordiske Interart-konferansen med samme navn, som ble arrangert ved NTNU i 2003. Redaktøren er stipendiat ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU.
 SOLID DEBUT
Heidi Skjerve Kvintett:
Coming Home, Curling Legs
Heidi Skjerve (27) har rukket å synge med mange band siden hun gikk ut fra jazzlinja på
Musikkonservatoriet, NTNU, i 2002. I mars kom debut-CD-en, der Skjerve har med seg Espen Reinertsen, Erlend Slettevoll, Roger Arntzen og Truls Rønning, alle med røtter i jazzmiljøet i Trondheim. Kvintetten spiller utelukkende originalkomposisjoner fra Skjerves hånd, og CD-en har fått overveldende anmeldelser: Som jazzvokalist har Heidi Skjerve nå plassert seg i norsk elitedivisjon, gir et samlet anmelderkorps uttrykk for.
|
FLERBRUKSMØBLER FOR SMÅTASSER |
 |
| Foto: kloss.no |
«Tassen» er en laminert krakk for barnehagebarn. Den er også en hest, en hund, en byggekloss – eller hva som helst en oppfinnsom unge kan finne på å bruke den til.
Førsteamanuensis og industridesigner Ole Petter Wullum ved NTNUs Institutt for produktdesign har gjennom det nyetablerte firmaet KLOSS designet en ny kolleksjon barnehagemøbler. Målet er å skape en stimulerende hverdag for barna. KLOSS betrakter barnehagen som et kreativt kompetansesenter for barn, der læring og utdanning står stadig mer sentralt. Det krever en ny holdning til utforming av nye produkter.
KLOSS-møblene skal kunne brukes på flere måter. De skal åpne opp for assosiasjoner som barna kan bruke i ulike typer lek. Møblene er utformet med en abstrakt formgeometri der møbelets form kan gi flere assosiasjoner uten å diktere betrakterens observasjoner.
– Ved å ta barna på alvor og utarbeide designmessig gjennomførte produkter, vil vi gi barna noe å være stolt over. Dette området har i lang tid ligget brakk. Skal vi oppnå en kvalitetsforståelse og en godt utviklet estetisk sans; ja, så må vi begynne med barna, sier Wullum.
 |
| Foto: Kari Stimo |
Et av hovedspørsmålene når det gjelder utbygging av Shtokman-feltet i Barentshavet, er om det finnes teknologi for å øke trykket nok i de 600 kilometer lange rørledningene til at gassen kan fraktes til land. Til dette kreves store elektrisk drevne kompressordrifter på flere titalls megawatt.
Med dagens konsepter vil frekvensomformerne bli store og tunge monstre. SINTEF Energiforskning mener løsningen kan ligge i å utvikle komponenter og materialer som kan operere med tilfredsstillende pålitelighet i containere med omgivelsestrykk på for eksempel 2000 meters dyp. Dette kan åpne for helt nye og bedre designkonsept. Omformerne kan bli mindre, lettere, ha bedre kjølemuligheter og være billigere. Gevinstene er størst ved høye effekter og store havdyp. SINTEF Energiforskning er vi nå i gang med å trykkteste vitale kraftkomponenter via det egenfinansierte prosjektet Subsea technology. Målet er en komplett trykksatt kraftkrets.
Bildet viser modul som er testet i oljebad under 200 bars trykk med gode resultater.
|
|
VISUALISERER VIRKELIGHET
Foto: NTNU Info/Lisa Olstad
NY BEDRIFT: TerraVision AS tar utgangspunkt i kjent dataspillteknologi. Men firmaet legger ikke til rette for dreping av monstre og leting etter gullskatter på dataskjermen. I stedet tar de deg – for eksempel – med ned på en virkelig havbunn, gjennom en virkelig bygning eller utfor ei virkelig slalåmløype. TerraVision produserer interaktive, virtuelle virkeligheter, basert på faktiske forhold, til bruk i markedsføring eller informasjonsøyemed. – Så kan vi legge inn fortellerstemme, videosnutter, eller hva som helst oppdragsgiveren måtte ønske, forteller gründerne (f.v.) Håvard Sjøvoll, Erik Harg og Roald Høyer-Hansen. De to første tok mastergraden i datateknikk ved NTNU i fjor, mens Høyer-Hansen er utdannet i England og Bergen. Personen i bakgrunnen er en dataanimert plattformarbeider i TerraVisions visualisering av Statoils Tyrihans-prosjekt.
|
NORDENS KRAFTIGSTE TALLKNUSER |
Tungregnemiljøet ved NTNU har gått til anskaffelse av en IBM System p5 superdatamaskin, som skal være i full drift til høsten. Med den markerer Norge seg igjen på lista over verdens kraftigste regneanlegg – som nummer 60 i verden, nummer 9 i Europa og nummer 1 i Norden. Anlegget kan utføre 7500 milliarder flytende talloperasjoner i sekundet, og innebærer et nasjonalt løft for tungregneindustrien. Andre norske universiteter, forskningsinstitusjoner og selskaper vil også være store brukere av anlegget.
BYGNINGER SELVFORSYNT MED ENERGI |
Foto: Gorm Kallestad/NTNU info/SCANPIX
Energi til bygninger utgjør halvparten av elforbruket i Norge. Et avsluttet 5-årig kompetanseprosjekt ved NTNU og SINTEF viser at en bygning kan dekke hele sitt energibehov ved hjelp av doble fasader med integrerte energisystemer. Slike systemer kan være termiske solfangere, solceller, dagslyssystemer, naturlige og hybride ventilasjonssystemer, desentraliserte mikrovarmepumper m.m. En soleksponert fasade – med en indre og en ytre fasade med hulrom mellom – vil for eksempel fange opp minst like mye energi som det bygningen bruker. Prosjektgruppen konkluderer med at konseptet er lovende, men at mange problemer må løses før denne type teknologi blir vanlig i bygninger.
ET VERK FRA KUNSTAKADEMIET VED NTNU – «ROM» |
Foto: Randi Nygård
Randi Nygård (28) arbeider med speglingar i ulike lag i fotografi, video og interaktive installasjonar.
Ho er oppteken av vår oppfatning av verda og menneska rundt oss. All sansing består av møter, ting blir skilte frå kvarandre ved å framstå som like eller ulike. Videoane og installasjonane inneheld ofte speglingar eller transparente lag av bilete, som gjer at ting delvis smeltar saman. I denne samansmeltinga kan menneske eller rom av og til bli vanskelege å skilje frå kvarandre, og kanskje kan nye møte eller oppfatningar oppstå.
Nygård har deltatt på fleire utstillingar i inn- og utland, mellom anna på Trønderlagsutstillinga. Nyleg tok ho mastergraden ved Kunstakademiet i Trondheim.
UNDER JORDA I HONG KONG
 Trangbodde Hong Kong står midt oppe i en travel anleggsperiode – i undergrunnen. Det største av dagens byggeprosjekter under den tidligere kronkolonien er SINTEF med på. Som spesialrådgiver for et multinasjonalt konsulentselskap, skal SINTEF Byggforsk delta i byggingen av en over 20 kilometer lang kloakktunnel under den travle kinesiske finans- og handelsbyen.
Foreløpig er det uvisst hvor mange timeverk SINTEF skal bidra med. Grove overslag tilsier at det kan bli snakk om en inntekt på nærmere fem millioner kroner over de neste sju årene, opplyser Eivind Grøv, ved SINTEF Byggforsk. Det fysiske arbeidet under jorda starter opp i 2008/09. Tunnelen skal stå ferdig i 2013, og SINTEF-forskerne skal være med fra start til mål i prosjektet.
|
|
