Om Gemini

Foto: NTNU Info/Gorm Kallestad

Mange spor etter de søramerikanske mayaindianerne befinner seg inne i huler og under vann. De er vanskelig tilgjengelige og derfor ennå ikke utforsket. Nå får meksikanske arkeologer hjelp av norske kolleger. Gjennom undersøkelsen av Ormen Lange-feltet på Romsdalskysten har NTNU ervervet både avansert utstyr og høy kompetanse på dypvannsarkeologi. Ansatte ved Vitenskapsmuseet har avdekket mayahuler med såkalte stensilavtrykk av hender. De håper å kunne utforske havbunnen langs kysten av Yucatánhalvøya – og aller helst finne en godt bevart mayabåt.

Doktorgradsstipendiat Kirsti Berg ved NTNU har undersøkt sammenhenger mellom skade på hjertemuskelen og det som kalles oksidativt stress – det er når forholdet mellom frie oksygenradikaler og antioksidanter er i ubalanse.

Hun har funnet ut at det blodfortynnende middelet acetylsalisylsyre (ASA), som blant annet finnes i dispril og aspirin, ser ut til å redusere oksidativt stress i kritiske situasjoner.

Dette funnet kan føre til endringer i behandling av pasienter med infarkt – og forklarer hvorfor pasienter med hjerteinfarkt som kommer til sykehuset med luftambulanse, har vist seg å ha overraskende lave nivå av frie radikaler. Årsaken er trolig at de får ASA på veg inn, for at blodårene ikke skal gå tett under turen.

Nå peker Bergs arbeid på at ASA kan ha andre viktige funksjonsmåter, og at det kan være aktuelt å la pasientene stå på ASA helt fram til operasjon.

Ill.foto: Rune Petter Ness

Seniorforsker Catrine Ahlén ved SINTEF Helse mener at metoden som myndighetene anbefaler for legionellaovervåking, kan friskmelde kjøletårn som er infisert av den livstruende bakterien. Stridens eple er en forskrift som Sosial- og helsedirektoratet var ute med i fjor. Her heter det at rutinemessig prøvetaking og undersøkelse bør baseres på såkalte «kimtallsundersøkelser» og at rensing bare er nødvendig i anlegg med høye tall. Ifølge Ahlén forteller en slik undersøkelse hvor mye det finnes av levende, normale vannbakterier i en vannprøve. Til sjekk av næringsmidler er den utmerket, for der kan man ikke tolerere store bakteriemengder. Men den påviser ikke legionella. Ifølge Ahlén kan lave kimtall bety at anlegget er gullende rent, men det kan heller ikke utelukkes at anlegget er infisert og dominert av legionella. Hun påpeker at Norge har massevis av anlegg der eierne har fått vite at kimtallet er lavt. I god tro lar de derfor være å gjennomføre nærmere undersøkelser.

Et manganholdig kontrastmiddel som i ti år har vært brukt ved MR-undersøkelser, har tidligere vist seg å beskytte hjerteceller ved infarkt. Nå har forskere ved NTNU også påvist at hovedingrediensen i middelet, mangafodipir,kan trenge inn i kreftceller og lage et signal som setter i gang disse cellenes program for selvmord. Samtidig kan stoffet trenge inn i friske celler og øke beskyttelsen mot cellegift og sykdom. Trondheimsforskerne håper at de snart kan prøve ut stoffet som kreftmedisin.

Ill.foto: Thor Nielsen

SINTEF vil bygge opp en egen seksjon for oljeanalyse i det føderale kontroll- og testlaboratoriet i Murmansk. Tiltaket skal bidra til at Norge blir i bedre stand til å håndtere et oljeutslipp ved et eventuelt havari på de russiske oljetankerne som går langs kysten vår. Det er transporten av seks til åtte oljetankere her hver dag som lenge har skapt bekymring. Dersom en oljetanker med 100 000 tonn råolje ombord går på grunn i Finnmark, kan dette få store økologiske konsekvenser for miljøet. Basert på et initiativ fra SINTEF, har Statoil gått inn og finansiert oppbyggingen av et laboratorium i Murmansk. SINTEF har fått midler til å sette i gang et toårig prosjekt med kompetanseoverføring til russerne. Målet er at samtlige oljelaster som går ut fra Kola, blir analysert først med hensyn på oljenes forvitringsegenskaper. Slik kan Kystverket sette inn riktige tiltak ved en oljevernaksjon.

MARIN VEKST

• SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknologi og samfunn har gjennom et samarbeid over flere år utviklet et nyttig analyseverktøy for fiskeri- og havbruksnæringen.

Analysen for 2004 er nettopp ferdigstilt, og oppdragsgiver Fiskeri- og havbruksnæringens landforening har offentliggjort tallene i fiskeri- og havbrukspressen. Tallene viser at 2004 ble et meget godt år for næringen, og det vi foreløpig vet om 2005, tyder på at også dette blir et bra år. Næringen blir stadig mer effektiv da antall årsverk går ned, mens verdiskaping og omsetning øker. Omsetningen i fiskeri- og havbruksnæringen nærmer seg 100 milliarder kr. pr. år.

Ill.foto: Arturo Boyra

DÅRLIG NABOSKAP

• SINTEF Fiskeri og havbruk, NINA, Fiskeriforskning og Universitetet i Alicante i Spania går nå i gang med et prosjekt som vil undersøke eventuelle økologiske effekter som oppdrettsanlegg kan påføre villfisk. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd under «Kysten og Havet»-programmet som går fra 2006 til 2007. Prosjektet vil fastslå hvor attraktive anleggene er på villfisken, ved å bruke undervanns videokamera på ni anlegg i Norge: tre i Tromsø, tre i Trøndelag og tre i Hardangerfjorden – samt ni naturlige miljø uten oppdrett. Prosjektet vil også samle inn villfisk (sei, torsk, makrell) som oppholder seg ved anlegg, og villfisk fra andre miljø for å kunne avgjøre om fiskestørrelse, kroppstilstand, kost og mengde med parasitt avviker når fisken er knyttet til oppdrettsanlegg. Denne informasjonen vil kunne hjelpe ledere til å legge strategier som kan øke positive og minske eventuelle negative effekter.

Ill.foto: NTNU Info/Rune Petter Ness

DØRÅPNER MOT ØSTEN

•Høsten 2005 ansatte NTNU sin egen «Japan-professor». Han heter Paul Midford og skal lede NTNUs Japan-program. Tanken bak programmet er at norsk industri trenger ansatte med kunnskaper om forhold relatert til samhandling med andre kulturer. fra å undervise studenter i østasiatiske forhold, til å hjelpe midtnorsk næringsliv med å åpne noen dører mot øst.

PLUSS OG MINUS I NÆRINGSBRANSJEN

• Arbeidstilsynet gjennomførte i perioden 2001 til 2003 en nasjonal kampanje for å redusere antall skader, bedre ergonomi, redusere støy og bedre bruken av bedriftshelsetjeneste i nærings og nytelsesindustrien.

En fersk SINTEF-rapport har evaluert kampanjen og kommet fram til følgende konklusjoner: Antall skader er blitt kraftig redusert i perioden 2000 til 2005, men utviklingen er ikke bedre enn i andre bransjer. I forhold til målsettingene er ergonomiske forhold og støy forverret, mens det er økt bruk av verneutstyr. Kontakten med bedriftshelsetjenesten og det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet har blitt bedre, men det er stadig en utfordring å komme fra plan til handling. Flere ansatte har fått fast kontrakt, overtidsbruk har gått ned, men samtidig har gjennomsnittlig antall timer per ansatt per uke gått opp. Stressnivået i bransjen har økt, men overraskende nok har opplevde helseplager gått ned.

CO2 -FANGST SKAL DEMONSTRERES

• EU-kommisjonen er parat til å bruke milliarder av kroner på å bygge Europas første storskala varmekraftverk med CO2-håndtering.

Med fossilt brensel som utgangspunkt skal anlegget ikke bare levere elektrisitet, men også hydrogen som skal transporteres ut til samfunnet. Kraftverket og hydrogenfabrikken skal fungere som et felleseuropeisk

SINTEF har fått ansvaret for å koordinere første fase av prosjektet, Dynamis. Her skal forskere og industrifolk fra elleve europeiske land blant annet vurdere hvor det er hensiktsmessig å bygge anlegget, og hvilken teknologi som bør benyttes.

Fra norsk side deltar SINTEF, Statoil, Hydro, Store Norskekonsernet og NTNU i prosjektet. I tillegg deltar 28 europeiske selskap og institusjoner. Prosjektet har en total ramme på rundt 60 millioner norske kroner. Av dette går 11,5 millioner til SINTEF og 2,4 millioner til NTNU.

Det europeiske demonstrasjonsanlegget skal stå klart til drift i løpet av perioden 2012–2015. Det vil få en elektrisk ytelse på 250 MW og blir dermed godt over halvparten så stort som det planlagte gasskraftverket på Kårstø.

GIR OSS BEDRE BYMILJØ

• SINTEF Byggforsk, Statsbygg og Oslo kommune har utviklet et verktøy for miljøprogrammering (Miljøprogram.no). Vekst og fortetting av byområder preger utviklingen av Norge med sine positive og negative sider. For å bli mer bevisst disse utfordringene og hvilke tiltak man kan sette inn, blir det utarbeidet miljøprogram ved større byutviklingsprosjekt for å sikre en bedre miljøstyring, økt miljøkompetanse og kvalitet ved byggeprosjektene.

Verktøy for miljøprogrammering er web-basert, retter seg mot den tidlige plan- og programmeringsfasen og hjelper til med å fastsette miljømål og utforme miljøprogram. Ved hjelp av verktøyet kan mange velge ut relevante miljømål med fastsatte indikatorer og forslag til ambisjonsnivå for prosjektets miljøprofil. Verktøy ble lansert i mars og er nå gratis tilgjengelig på www.xn--miljprogram-jgb.no

MINIPORTRETTET

PREBEN RØNNE (58) Første- amanuensis, Seksjon for arkeologi og kulturhistorie, NTNU Vitenskaps-museet Foto: Tore Oksholen Søker oldtidshus Hva forsker du på nå? Bebyggelseshistorie i Midt-Norge fra landbruket blir dominerende levevei, og fram til vikingtida – det vil si fra 2000 f. Kr. og til år 1000 e. Kr, omtrent. Jeg har arbeidet med dette i ti år, men først nå begynner vi å kunne se å se hvordan oldtidsbøndene har bodd i Midt-Norge. Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk fem millioner kroner? Alt det materialet jeg har å forske på, har utelukkende framkommet ved tiltak utenfra, i forbindelse med reguleringsplaner, som vegprosjekter eller annen utbygging. Jeg har aldri selv valgt hvor jeg ville grave. Jeg ville bruke de fem millionene til selv å velge. I så fall ville det være supplerende undersøkelser i områder fra områder jeg allerede har materiale fra. Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på? Et hus er et komplisert uttrykk for menneskets liv og dagligdag. Jeg ville gjerne kunnet se hvordan oldtidsbondens hverdag fungerte. Men alt jeg har å skrive historie etter, er mørke pletter i jorda og ganske få gjenstander. Hvordan husene har fungert i det daglige, får jeg aldri vite! Din siste aha-opplevelse? Da jeg for et par uker siden begynte å sette husene i system etter alder. Da begynte forskjeller og likheter plutselig å bli tydelige.

FORSKNINGSSJEFENS FOKUS

Forskningssjef: Lars Bodsberg, Avd. for sikkerhet og pålitelighet, SINTEF Teknologi og samfunn. Foto: Torkill Lademoe Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå? Vi er i gang med et større prosjekt rundt informasjon og sikkerhet på olje-installasjoner som mottar fjernstøtte i form av televerk/ telenett. Tidligere har dette ikke vært et problem. Med fjerntliggende plattformer ute i Nordsjøen har det handlet om disketter man tok med seg ut og inn via helikoptertransport. Men det er store kostnader med å ha IT-folk om bord på plattform, og i dag kan de samme operasjoner gjøres på land med såkalt fjernstøtte. Det lages virtuelle nettverk, og både leverandører av utstyr og vedlikeholdere kan sitte på ulike steder i Norge og ha direkte tilgang til oljeinstallasjonene. Problemstillingen blir som på web: Hvordan sikrer man seg mot uønsket tilgang? Vi må sette oss ned og finne ut hvilke krav som skal stilles for å sikre utstyret på oljeinstallasjonene og styringssystemene for de ulike prosessene om bord. Skal den som sitter med adgang til systemet, også få lov til å gå rett inn fra land? Hvorfor er dette arbeidet viktig? Det er viktig å sørge for tilstrekkelig trygghet når man åpner opp for fjernstøtte, så ikke uvedkommende kommer seg inn. Det har allerede forekommet angrep fra hackere på fjernstyrte anlegg. Slike personer kan i verste fall både aktivisere nedstengninger med store økonomiske konsekvenser og de kan skape farlige ituasjoner med ulykker som følge.

Ill.foto: Arne Hemmerbach

Selv om Norge gjorde det dårlig i Torino, hadde skifabrikken Madshus i år sitt beste OL noensinne: Utøvere med Madshus-ski på beina innkasserte til sammen ti gull-, femten sølv- og ti bronsemedaljer. To ganger under lekene var alle utøverne på pallen utstyrt med Madshus-ski.

Bak superskiene står dr.ing. Dag Anders Moldestad. Da han var stipendiat ved NTNU, utviklet han matematiske modeller som uttrykte sammenhengen mellom sålestruktur, spenn og glideegenskaper. Ifølge firmaet selv var Moldestads arbeid avgjørende for at Madshus klarte å snu en vanskelig markedssituasjon på 90-tallet

Ill.foto: Jan Helstad

For andre år på rad har Gemini blitt kåret til Norges beste eksterne bedriftsblad. Prisen ble delt ut under Norsk kommunikasjonsforenings årlige arrangement den 30. mars. Gemini ble berømmet for spenst og nærhet, og for å være aktuelt, interessant og nytenkende. «Gemini er ikke svakt på ett eneste av juryens 18 kriterier. Bladet er seksjonert, planlagt, redigert og gjennomført på høyeste nivå. Prioritering av stoff, presentasjon, vinklinger, innganger, behandling av stoff er gjennomført i alle detaljer. To redaktører er sjansespill, men resultatet viser at de to klarer å tilføre redigeringen dobbel styrke, » var juryens melding til SINTEFs redaktør Åse Dragland (t.h.) og NTNUs Lisa Olstad – som delte redaktørjobben med Nina Tveter i 2005. Nina Tveter fikk dessuten andrepremie på området «Beste journalistikk» for reportasjen «Kunnskapens tre» (Gemini nr. 2, 2005).

HØRSEL OG HUMOR

• 15 prosent av alle voksne har svekket hørsel. Anne-Sofie Heltvik ved NTNUs Institutt for samfunnsmedisin har undersøkt hvordan bruken av kommunikasjonsstrategier og sans for humor påvirker hverdagslivet og livskvaliteten til mennesker med hørselstap. Hun fant at det ikke er graden av hørselstap som først og fremst påvirker livskvaliteten, men hvordan den hørselshemmede takler problemet i hverdagen. Personer med stor sans for humor bærer problemet lettere. De har sjeldnere en atferd som hemmer og hindrer kommunikasjon.

BLOTTER INFARKTET

• Når et hjerteinfarkt inntreffer, kan et godt ultralydbilde gi svar på mange viktige spørsmål. Men slike bilder har vært vanskelige å tolke for andre enn spesialister. Derfor har ikke ultralyd blitt brukt rutinemessig på hjertepasienter. Forskere ved NTNU har utviklet et nytt dataprogram som gjør det enklere å tolke ultralydbilder. Programmet kan på en helt ny måte fortelle hvordan de ulike delene av hjertet beveger seg – og hvilke deler som er friske eller døde eller kan reddes med litt hjelp. Med dette vil langt flere kunne utføre en sikker tolkning av bildene, og legene får et pålitelig utgangspunkt for å bestemme hvilken behandling som bør gis.

BAKTERIER GIR MER OLJE

• Forskere ved SINTEF/NTNU har gjennom prosjektet Microbial Improved Oil Recovery (MIOR) greid å dokumentere at spesielle bakterier kan være med på å øke oljeproduksjonen. Bakteriene (Dietzia) som lever i vann, bruker hydrokarboner fra oljen som energikilde, og næringsstoffer i vannet for å vokse. For å komme lettere til maten, produserer de kjemiske stoffer som senker grenseflatespenningen mellom olje og vann. I et reservoar kan restoljen ligge som små dråper i porene. Ved vannflømming presses den ut, og oljedråpene må endre fasong når de passerer porehalser. Når bakteriene har skaffet til veie de kjemiske stoffene og senket grenseflatespenningen, blir det lettere for oljedråpene å endre fasong. Med mange nok bakterier til stede glir dermed restoljen som er igjen i reservoarene, lettere ut når de fylles med vann.

FARVELL TIL KALLE

• Snømenn er en utdøende rase. I stedet for å ta på seg votter og lue og rulle store baller av kram snø, sitter dagens unger innendørs foran en eller annen skjerm. Undersøkelsen «Barn, bevegelse og oppvekst» er et fireårig forskningssamarbeid mellom ulike institusjoner, deriblant NTNU, og inngår i et større nordisk prosjekt. 100 norske barnefamilier er fulgt gjennom fire år for å finne mulige sammenhenger mellom fysisk aktivitet og helse.

Konklusjonen er klar: Et urovekkende antall unger sitter mer inne enn før, er mindre i bevegelse enn de bør for å holde seg i form, og har dårligere lekemotorikk. Barn med dårlig motorikk gjør det også dårligere på yngste foreldrene er minst aktive, røyker mest, gir barna mest snop og mest tilgang på tv og data.

BYEN MED IT-HODENE

• Søkemotorselskapet Google har etablert seg i Trondheim med en ny forsknings- og utviklingsavdeling. Den er Googles sjuende i tallet utenfor USA, og den første i Norden, og skal arbeide med kjerneteknologi og skreddersydd teknologi for det nordiske markedet. Bemanningen pågår for fullt, og jakten på de smarteste IT-hodene foregår ikke minst på NTNU. Det trønderske søkemotoreventyret begynte med Fast, som ble utviklet ved NTNU, og Trondheim er den eneste byen i Europa med utviklingsavdelinger for både Fast, Yahoo og Google.

Ill.foto: Digital Vision

ANALYSE AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN

• Det er fortsatt store geografiske forskjeller når det gjelder bruk av tvang i psykisk helsevern i Norge. Dessuten har pasienter som tvangsinnlegges, lavere inntekt, lavere utdanning og dårligere boforhold enn pasienter som behandles frivillig. Det viser en ny rapport fra SINTEF Helse om bruk av tvang i psykisk helsevern.

Tvangsbruk varierer fortsatt sterkt mellom helseforetak og helseregioner, både i og utenfor døgninstitusjon. I Asker og Bærum tvangsinnlegges dobbelt så mange i døgninstitusjon som landsgjennomsnittet, og tolv ganger så mange som på Helgeland.

En stor del av pasientene som er innlagt under tvungent psykisk helsevern med døgnopphold, har ikke egen bolig. Dette kan tyde på at bruk av tvang henger sammen med fattigdomsproblematikk og bostedsløshet.

Mora di jobber ikke her.
av Knut Nærum