Om Gemini

De som peker på fortidens naturlige endringer, og av den grunn konkluderer med at vi ikke trenger bekymre oss for fremtidige endringer, står med ryggen mot fremtiden, skriver Eystein Jansen, Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen.

	Professor Eystein Jansen ved UiB Foto: UiB

PÅ MANGE kan det sikkert virke noe eksotisk at det brukes mye energi på diskusjoner om klimaet for tusen år siden og enda lenger tilbake. Jeg har for så vidt sympati for dette synet, fordi hvis vi bare snakker om «snøen som falt i fjor», glemmer vi det store bildet: På ca. 200 år har CO2-nivået i atmosfæren steget med 30 prosent over det naturlige maksimumsnivået gjennom de siste 670 000 år. Dette skjer med hastighet som er mange ganger hurtigere enn naturlige endringer.

Menneskelig aktivitet er årsaken. Utslipp av CO2 og andre klimagasser vil – om de fortsetter som nå – gi et klimapådriv som vil skape en ny klimasituasjon på jorden. I andre halvdel av dette århundret vil den globale temperaturen kunne ha steget med 2-4 grader, med sterkeste endringer i Arktis.

Vi vet fra den forrige mellomistiden da temperaturen over Grønland var tre grader høyere (den gang på grunn av jordbaneendringer som gjorde at jorden var nærmere solen om sommeren enn nå) at isen var ca. 30 prosent mindre i størrelse, og at havnivået var 4–6 meter høyere enn nå, trolig på grunn av bidrag fra både Grønland og Antarktis. Den oppvarmingen vi da hadde på Grønland, og som ikke var global, vil vi nå om 50-70 års tid med fortsatte utslipp som nå.

Og denne gangen er det en global oppvarming vi går i møte.

MER FORTIDSKUNNSKAP • Fortidsklimaet setter dagens og fremtidens endringer i perspektiv. Grønlandseksempelet burde mane til ettertanke. Derfor er fortidsperspektivet viktig. Men de som peker på fortidens naturlige endringer, og av den grunn konkluderer med at vi ikke trenger bekymre oss for fremtidige endringer, står med ryggen mot fremtiden.

Vi trenger solid og bedre kunnskap om fortidens klimaendringer. Ikke først og fremst for å finne ut om menneskene påvirker klimautviklingen. Til det fins det en rekke solide argumenter og observasjoner. Viktigheten av fortidsklimastudier er at vi trenger bedre kunnskap om hvordan klimasystemet virker, hvor store naturlige endringer er, når vi vet at fremtidsklimaet bestemmes av kombinasjonen av naturlige endringer og menneskeskapte. Vi trenger blant annet å vite mye bedre hvor følsomt systemet er til naturlige pådriv som vulkanisme og solvariasjoner, om det finnes interne svingninger og om disse er regelmessige.

UINTERESSANT KØLLEDEBATT • Hockeykølledebatten er lite interessant om ønsket er å finne ut om hva som endrer klimaet og hvordan fremtiden vil bli. Det er egentlig en ganske esoterisk debatt om detaljer i metodikken i et arbeid som ble publisert for åtte år siden, og der nyere forskning i stor grad gir et lignende bilde av klimautviklingen de siste 1000 år.

Trolig undervurderer «hockeykøllegrafen» størrelsen på naturlige endringer med noen tideler av en grad, men all nyere forskning viser det unike i oppvarmingen vi nå ser, sett i et lengre perspektiv: Nå skjer det en ganske homogen oppvarming over store deler av kloden, ulikt tidligere varmere perioder der oppvarmingen både var svakere, ikke så hurtig og er langt mer inhomogen geografisk sett. Ja faktisk, selv om vi går 8000 år tilbake da de norske breene var vekk og det vokste skog på Hardangervidda, var det ikke noen homogen varmeperiode som ligner på dagens situasjon.

TA KONKLUSJONENE PÅ ALVOR • Dette er konklusjoner som kommer fra en rekke uavhengige datakilder og helt forskjellige metoder. Debatten om grafen er et trist eksempel på feilfokusering, der grafens gyldighet angivelig skulle avgjøre om FNs klimapanel har rett i påpekningen av menneskeskapte klimaendringer. Det er denne urimelige påstanden som har skapt den polariserte diskusjonen. For vi vet at: Det er målt oppvarming i luft og hav som stemmer med teorien om drivhuseffekten. Det romlige og geografiske mønsteret stemmer. Fuktigheten i luften går opp som man skulle vente. Og klimamodellene er i stadig økende grad gode til å beskrive fortidens, nåtidens, og dermed sannsynligvis også fremtidens klimaendringer. Når klimamodellene beregner virkningene av fortidens solvariasjoner og vulkanutbrudd, får de utslag som stemmer godt med den man har observert de siste 1000 år.

Men det finnes ingen sol- eller vulkanendring som kan ha gitt oss de utslagene vi har hatt de siste 50 år! Alle disse argumentene for menneskeskapte endringer er fullstendig uavhengige av hvordan Mike Mann gjorde statistiske beregninger i sitt arbeid som ble trykt i 1998. Tiden er løpt fra hockeykølledebatten, men den er ikke løpt fra klimaendringene og behovet for å bedre forståelsen av dem.

Det er økende grunn til å ta dem alvorlig. Og fordi endringshastighetene er så raske og av globalt omfang, vil både natur og samfunnssystemer bli utsatt for sterke påkjenninger.

Mora di jobber ikke her.
av Knut Nærum