| Snegle på solceller Nakensneglen går på batteri, drevet av dyrets eget lille solcelleanlegg. Energien er rent tjuvgods.
|
|
|
|
KLAR FOR LYSET: Den australske nakensneglen
Plakobranchus ocellatus har en ryggside
formet som to vinger, som fotografen her
har brettet ut. De grønne tarmkanalene ligger
klar til å høste lys.
Foto: Geir Johnsen |
|
| |
|
Nakensneglen er et marint, lite bunndyr som
finnes over hele kloden. Den lever hele sitt
voksne liv uten skall eller sneglehus. Noen er
rovdyr, andre er plantespisere. Den sistnevnte
gruppen kalles Sacoglossa, og den har utviklet
et fenomenalt system for å holde seg selv i live
med et minimum av tilført energi: Den er rett
og slett sitt eget solcelleanlegg.
Forskere ved Trondhjem biologiske stasjon,
NTNU, har reist til Great Barrier Reef, nordøst
for Australia, og kommet hjem med ny og fascinerende
kunnskap om nakensneglen.
CELLESUGERE • Sacoglossene har spesialisert
seg på å spise makroalger. I algene finnes kloroplaster
– klorofyllholdige korn som er algenes
energifabrikker. Kloroplastene bruker
sollyset til å drive fotosyntese: Lysenergien
omgjøres til kjemisk energi som algene kan utnytte
til vekst og reproduksjon.Eller som nakensneglen kan ta og gjøre til
sin.
– I stedet for å ta en bit og tygge den, bruker
sneglene en raspetunge som punkterer algene.
Slik kan sneglen suge ut innholdet i algecellene,
ta til seg hele kloroplaster og faktisk ta
vare på disse uten å fordøye dem. Inne i sneglen
fortsetter kloroplastene å drive fotosyntese,
slik at sneglene nyttiggjør seg produktene
fra prosessen. Man kan si at sneglene nå går
rundt med solcelledrevne batterier, sier stipendiat
Jussi Evertsen, som arbeider med en doktoravhandling
om nettopp denne prosessen.
Dette fenomenet blir også kalt «kleptoplasti
», altså at sneglene «stjeler» kloroplaster fra
algene og bruker dem selv.
TARMEN TYR MOT LYSET • Ved å måle fotosyntesen
over tid, har trondheimsforskerne
funnet ut at ulike sacoglosser utnytter kloroplastene
ulikt. Noen arter kan gå uten mat i
over tre måneder, fordi kloroplastene holder
sneglene med all energi de trenger. Andre har
mindre nytte av kloroplastene, men utnytter
stedet pigmentene fra algene.
Prosjektet ser også på hvordan kloroplastene
bor inne i sneglene.
– All mat går jo gjennom fordøyelsen, og
kloroplastene må samme vei. Inne i tarmen tas
kloroplastene opp i fordøyelsesceller som sitter
langs tarmveggen. Her bor de relativt uanfektet,
og produktene fra fotosyntesen går rett
inn i fordøyelsescellene. I tillegg forgreiner
tarmkanalene hos nakensneglen seg ut i hele
dyret. Slik kommer kloroplastene ut i de ytre
delene av kroppen hvor lyset er mer tilgjengelig,
forklarer Evertsen.
UKJENT ØKOLOGI • Fortsatt vet man lite om
nakensneglens økologi og om hvilke alger den
henter kloroplastene fra. Ved hjelp av høypresisjons
væskekromatografi kan forskerne se hvilke
pigmenter som finnes i sneglenes kloroplaster,
og spore disse tilbake til bestemte
grupper av makroalger.
– Vi har funnet ut at i norske farvann kan arten
Elysia viridis nyttiggjøre seg kloroplastene
hos grønnalgen pollpryd. Andre grønnalger,
som havsalat eller grønndott, gir ingen batterieffekt.
Vi har også sacoglosser her i Norge, som
ikke klarer å utnytte kloroplaster, de fordøyer
dem med en gang. De er evolusjonært enklere
enn Elysia viridis, som er den eneste fotosyntetiske
nakensneglearten vi foreløpig kjenner til
i Norge, sier Jussi Evertsen.
Av Lisa Olstad
Kontakt: Jussi Evertsen, Institutt for biologi, NTNU.
Tlf: 73 59 15 82, E-post: jussi.evertsen@bio.ntnu.no
|
