| |
|
Lyse tider for tette neser
Hallvard Ramfjord og Marianne
Bjerke: Gode råd er grønne. Eget forlag
Du behøver slett ikke tilbringe
din tid i en betongørken selv
om du er pollenallergiker. Du
kan trygt omgi deg med frodige, duftende vekster
både ute og inne – bare du vet hvilke. Du kan også
bruke planter til å behandle din allergi.
-
Dette har Hallvard Ramfjord, biologiforsker ved NTNU
og ansvarlig for den nasjonale pollenvarslinga, og
Marianne Bjerke fra Norges astma- og allergiforbund,
skrevet bok om. Gode råd er grønne beskriver helsepåvirkende
egenskaper hos planter, og pollenallergi fra
et medisinsk perspektiv. Forfatterne gir en grundig
innføring i diagnostikk og mulig behandling av ulike
allergier. Vi får også lese om hvordan man kan pynte
både inne- og uterom med allergivennlige planter og
blomster – både til hverdags og til fest.
-
Boka kan bestilles fra Norges astma- og allergiforbunds
lokallag i Sør-Trøndelag.
Grønnlandsk bildepoesi
Julie Edel Hardenberg:Den stille mangfoldighed
Milik Publishing
Dette er på samme tid en reise gjennom Grønland
anno 2005 og et utradisjonelt debattinnlegg om kultur
og identitet. Boka er resultatet av et kunstnerisk fotoprosjekt,
hvor Julie Edel Hardenberg har brukt flere år
på å skildre det befolkningsmessige og kulturelle mangfoldet,
og vise et rikere og samtidig mer realistisk bilde
av grønlandsk kultur.
Den stille mangfoldighed var i år nominert til Nordisk
Råds litteraturpris.
Julie Edel Hardenberg er født på Grønland og har utdannelse
i digital formidling fra Kunstakademiet, NTNU.
Organisasjoner og emosjoner
Frode Nyeng og Grete Wennes:
Kan organisasjoner føle?
Cappelen Forlag
Følelser er et uunngåelig tema
når vi skal forstå mennesker i
organisasjoner. I denne boka
drøftes ledelse som forførelse, hvordan
organisasjoner produserer samvittighet, hvordan sure
gubber utgjør en forretningsnorm, og på hvilken måte
bedrifters identitet konstrueres gjennom forbrukerens
følelser. Videre diskuteres ufølsomme metaforer og følsom
kroppslighet ut fra både pragmatiske, funksjonelle,
symbolske og eksistensielle perspektiver. Gjennom
følelser aktiveres nye blikk på organisasjonslivet – og på
bedrifters verdimessige rolle i samfunnet.
Når følelser gjøres til eget tema i studier av organisasjoner,
blir spennvidden stor. Her samles en rekke ulike
forskningsbidrag fra mange fagfelt for å belyse og
klargjøre hvordan fokus på emosjoner kan skape en
større forståelse av arbeidslivets mangfoldige praksis.
Temaet belyses filosofisk, sosiologisk og psykologisk,
så vel som innenfor rammene av organisasjonsteori,
ledelse og markedsføring.
 |
| Foto: Torkill Lademoe |
Hva er best av boring og sprengning
på dobbeltsporet på strekningen
mellom Sandvika og Lysaker?
Jernbaneverket konkluderte med at
boring ville gi betydelige kostnader,
men aksjonsgruppen «dobbeltsporet.
no» reiste tvil omkring disse
konklusjonene og gikk sterkt inn for
at boring skulle legges ut på anbud
som et alternativ til sprengning.
Jernbaneverket ga etter for press fra
gruppen og inngikk kontrakt med
SINTEF om en uavhengig tredjepartsverifikasjon
av beregninger og analyser.
Aksjonsgruppen var overbevist
om at SINTEF ville komme til gode
konklusjoner om de fikk det riktige
materialet til vurdering. Men nå har
SINTEF konkludert med at boring av
dobbeltsporet vil koste 700 millioner
kroner mer enn å sprenge det.
Tilgang på kompetent arbeidskraft er utslagsgivende for at både SINTEF og FMC Technologies nå etablerer seg i Polen. Datterselskapene SINTEF Polska og FMC Technologies Sp.zo.o, samlokaliseres i kontorer ved det tekniske universitet i Krakow. SINTEF har store ambisjoner i Polen, og vil i løpet av året styrke staben med flere ingeniører.
Det satses på forsknings- og utviklingskontrakter med polsk industri, supplert med offentlig finansiering fra EU og EØS-ordningen. Selskapet har utviklet og kontraktfestet samarbeidsavtaler med tre sentrale tekniske universiteter i Krakow, Warszawa og Gdansk. Også FMC har ambisjoner om en bred satsing på flere felt som felttjenester og engineering knyttet til videreutvikling og modifisering av utstyr.
|
ET VERK FRA KUNSTAKADEMIET VED NTNU – «TO JENTER I PARAMO» SAMMEN I POLEN |
 |
| Foto: Gry Schønberg Brenne |
Bildet er hentet fra en serie fotografier Gry Schønberg Brenne har tatt i Venezuela og på Costa Rica. Under et utvekslingsopphold i Andesfjellene begynte hun for alvor å fotografere portretter og landskap. Her erfarte hun at folk hadde et helt annet forhold til det å bli fotografert enn det hun var vant til. De var avslappet og nesten likegyldige foran kamera.
– Jentene på bildet holder også en viss distanse til kameraet og meg som fotograf, men de setter ikke opp noen opplært mine. Avstanden mellom oss er naturlig. For meg er denne distansen noe som skaper en spenning i fotografiet. Det pirrer en nysgjerrighet i meg, i og med at så lite blir avslørt på bildet, sier Gry Schønberg Brenne. Hun går førsteåret på masterstudiet.
|
|
 |
Foto: Faglærer
Jon Herman Rismoen |
Himlingssystem for bruk i
møte-/konferanserom, med
tre som hovedmateriale. Det
var oppgaven studentene
fikk i faget «Formgivning i
tre» ved NTNUs Institutt for
produktdesign i høst. Utover
design av basiselementene
med opphengsystem, skulle
studentene integrere lys og
ventilasjon.
Her ser vi en detalj av
løsningen til Line Aakre
Heggheim og Bjørn Olav
Susæg. Alle åtte modellene
er utstilt i «Showroom 333»
hos Allskog på Tunga i
Trondheim.
Kraftverk som tåler en uværsdag
NY BEDRIFT: Leksvik-firmaet Pelagic Power AS utvikler et nytt system for bølgekraftverk. Det flyter i vannmassene og består av pumper som flyter fritt 40–50 meter under havoverflaten, mens en slags pongtonger – «rockboats» – flyter på overflaten. Disse henter energi fra bølgene og sender den ned til pumpene. Sjøvannet blir pumpet videre inn til en turbin og generator på land gjennom robuste rør. Et kraftverk med 32 rockboats skal kunne gi en kraftproduksjon på 10 GWh, nok til å forsyne rundt 1000 eneboliger med strøm.
Et testanlegg i tredels størrelse skal stå ferdig i november og deretter prøves ut over vinteren. Hvis resultatene er positive, er målet å ha i drift en fullskala prototyp i løpet av 2009.
Pelagic Power AS eies av Lycro AS, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) og NTNU. NTNU Technology Transfer AS har vært sentral i den kommersielle utviklingen av selskapet og forvalter også NTNUs eierandel i selskapet.
Bedre kontroll på fisketrål
 |
Foto: Utlånt fra
SINTEF Fiskeri og havbruk |
Store, tunge fisketråler krever mye
drivstoff, og dårlig styring på bunntrålere
høster kritikk fra miljøhold. Dagens trål
har to vinger festet til ei not. I fart utvikler
de to tråldørene spredekrefter, og nota
spennes ut horisontalt så den blir som
en stor håv. Vegar Johansen og Karl-
Johan Reite så behovet for å forbedre
trålstyringen, og tar dr.ing.-oppgaven
sin på dette ved SINTEF Fiskeri og havbruk.
De har stjålet ideer fra styringsprinsippet
på drager og fly, og vil styre
trålvingen ved hjelp av et reguleringssystem
så den gir passelig sprede- og
løftekraft. For å justere kreftene har de
festet små motorer på trålvingen – slik
som flaps på fly har. Dette kan både gi
kontroll på trålformen og styre trålen
opp og ned. Trolig kan mer av trålåpningen
brukes til å fange opp fisk, og både
størrelsen på nota og energiforbruket vil
kunne reduseres betraktelig.
| Fiskeblod kan bli dyrefôr
|
 |
| Foto: Torkill Lademoe |
12 000 tonn med tappet blod fra oppdrettsfisk blir
årlig bare sluppet på havet. Dette blodet kan gi nok
protein til en befolkning på 85 000 og dekke behovet
for fettsyrer hos 250 000 personer i et helt år. Kjølås
Stansekniver har utviklet en metode for tørrutblødning
av laks, og SINTEF Fiskeri og havbruk er i gang
med å finne ulike anvendelser for blodet. Fra før av
har SINTEF gjort forsøk på å bruke lakseblod sammen
med andre avfallsprodukter fra laksen, til dyrefôr,
og nå kartlegges potensialet videre. Innblanding
av fiskeblod i hunde- og kattefôr er interessant siden
man tror produktene gir blankere pels og reduserer
muligheter for allergiutvikling. Forskerne undersøker
også om blodplasma fra laksen kan benyttes
som bindemiddel i kjøtt- og fiskematprodukter. Et
annet interessant perspektiv er startfôr til griser.
 |
| Foto: Jan Helstad |
TRØNDERSK BE-BOP
Solid: Solid! Jazzaway Records
Bandet Solid består av Bjørn Vidar Solli (gitar), Truls Rønning (trommer)
og Daniel Formo (orgel). Alle tre er utdannet ved jazzlinja på NTNU.
De spiller be-bop-inspirert jazz og har høstet en rekke priser i inn-
og utland. Her hjemme ble de kåret til «Årets unge jazzmusikere»
i 2002. Solid har med dette utgitt sin først CD i Norge. For denne får
de gode anmeldelser i pressen.
Ti nye bedrifter i fjor
TI NYE BEDRIFTER I FJOR Nyetableringer av firmaer med utspring i SINTEF og NTNU ser ut til å ha stabilisert seg på rundt ti i året. Fjorårets etableringer er disse, med produktet i parentes:
Board Extrusion (laminerte gulvplater), Ecoxy (etterbrenner for vedovner), Mivu Solutions (programvareløsninger for handel og restaurant), Netenance (programvareløsninger for eiendomsdrift), Pelagic Power (bølgekraftverk), ResMan (materiale som brukes under oljeboring), Senseaqua (overvåking av tungmetaller i vann), Solberg Embedded Cybernetics (søkelyskaster), Terravision AS (visualiseringsverktøy) og Vocx (metode for å kvantifisere flyktige organiske forbindelser i råolje).
|
|
|