Om Gemini

Foto: Ulstein Group

Skrogdesign med form av et strykejern gjorde tidligere NTNU-student Øyvind Gjerde Kamsvåg til vinner av «Årets ingeniørbragd 2005». Den nye skrogformen til Ulstein Design, Ulstein X-Bow, har et stort volum i baugen. Dette gir god oppdrift i sjøen. I tillegg gir den smale, lange vannlinjen lavt energiforbruk. Det nye konseptet er testet i bassenget til SINTEF Marintek i Trondheim. - Skroget beveget seg mindre i sjø enn ventet, og sjøen slo ikke mot baugen som på vanlige skrog. Det betyr mye for mannskapet som oppholder seg framme i skipet, sier Kamsvåg til Teknisk Ukeblad, som står bak ingeniørbragd-konkurransen.

Rederiet Bourbon Offshore Norway i Fosnavåg har bestilt tre offshorefartøyer med det nye X-Bow-designet. Det første skal leveres i mai i år og har fått navnet Bourbon Orca etter den latinske betegnelsen på spekkhoggeren.

Rundt 60 000 norske boliger og hytter får vannskader i år. Mange av skadene skyldes vannrør som lekker på grunn av frostsprengning. Når det er kaldt, fryser vann til is, og volumet øker med 10 prosent. Dermed blir det mindre plass i vannrørene, og trykket blir så stort at rørene til slutt sprekker.

Det er også viktig å holde en høy nok temperatur i andre rom i huset, som avstengte kjeller- og loftsrom. Temperaturen her bør være minst 10 grader, og i kjeller minst 3 grader. Du bør også stenge av alle utvendige kraner før vinteren, tømme vannet som er igjen i utvendige rør og ta av hageslangen. Unngå kald trekk rundt rørene, og ikke glem å lukke vinduer og ventiler i kjelleren. Kald trekk fra lufteventiler, vinduer eller utette vegger kan ha skyld i at rør fryser, selv om rommet i seg selv er varmt nok.

Vannskadekontoret hos SINTEF Byggforsk har laget en egen brosjyre om hvordan du kan unngå frostskader. Brosjyren kan lastes ned fra SINTEFs nettsider.

Ill.foto: NTNU Info/Rune Petter Ness

Unge menn på landsbygda liker å leve farlig: Den høyeste toleransen for trafikkfarlig atferd har bygdegutta. De har lav terskel for å bryte fartsgrensen og droppe bilbeltet.

Det gir seg utslag i flere alvorlige trafikkulykker, viser en NTNU-studie. Forskere ved Geografisk institutt, Stig Jørgensen og Sveinung Ø. Eiksund, har undersøkt ulykkestall og holdninger til trafikk og bilbruk blant 800 personer mellom 19 og 24 år i Midt-Norge. Forskerne tror tallene er representative for hele Norge.

Trøndere har den sterkeste gründerdrømmen: I Trøndelag kan 44 prosent av de spurte tenke seg å starte egen virksomhet. Landsgjennomsnittet ligger på 37 prosent. Det viser en spørreundersøkelse Norstat har utført for forsikringsselskapet Vesta.

Musikk er et språk for folk som ikke er i stand til å bruke verbalt språk til å uttrykke følelser, og musikkterapi åpner nye dører for barn og unge med blant annet atferdsproblemer, psykiske lidelser og psykisk utviklingshemming. I Norge har vi hatt musikkterapi siden slutten av 70-tallet, men metoden har først og fremst vært brukt spesialpedagogisk, ikke så mye i klinisk område. I barnepsykiatri er musikkterapi fremdeles i en utviklingsfase i Norge. Bare én prosent av de unge pasientene i dag- og døgninstitusjoner mottar musikkterapi som en del av behandlingen, ifølge en rapport fra SINTEF.

Dr. Christian Gold, som er førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, etterlyser økt bruk av metoden. Han mener at å musisere kan hjelpe mennesker å fokusere, holde oppmerksomheten og også vise evner som kan være skjult i andre situasjoner. Sosial- og helsedirektoratet er nysgjerrig på Golds dokumentasjon på effekten av musikkterapi, men vil ikke love å gjøre noe for å øke bruken av metoden.

Foto: Åse Dragland

NTNU og Sparebank 1 Midt-Norge har inngått en avtale som innebærer en støtte på ti millioner kroner til nyskapingsaktivitet i Midt-Norge. Det er første gang en regionbank inngår en slik avtale med et universitet.

Det er ikke bare nye bedrifter avtalen skal hjelpe fram. Den skal også styrke kontakten mellom eksisterende bedrifter og universitet og forskning.

Ett av flere konkrete mål i avtalen er å få til et «næringslivets hus» - Innovation Village - på Gløshaugen i Trondheim, det vil si å samle innovasjonsmiljøer i et nytt eller et eksisterende bygg.

Trøndersk teknologi skal være med på å bidra til renere luft og vann i byen Chong Qing i Kina. Sør-Trøndelag Fylkeskommune har inngått en vennskapsavtale med byen som har 36 millioner innbyggere, en enorm økonomisk vekst - og et økende energibehov. Seniorrådgiver Stein Erik Sørstrøm ved International Operations, SINTEF Teknologi og samfunn, mener avtalen kan gi trønderske bedrifter et stort fortrinn. Det skal totalt satses 25 milliarder NOK på forbedringsarbeid, og Sørstrøm arbeider nå med å finne egnede prosjekter som vil involvere et stort spekter av bedrifter - fra etablerte som TrønderEnergi og Powel ASA til nye bedrifter fra SINTEF og NTNU-miljøet.

SINTEF Petroleumsforskning har for alvor fått fotfeste i Brasils oljeindustri.   Instituttet har med seg statsoljeselskapet Petrobras som kunde i åtte prosjekter, der brasilianerne skyter inn til sammen 15 millioner kroner.   Sju av de i alt åtte prosjektene er flerklientprosjekter som Petrobras har kjøpt seg inn i. På det åttende er brasilianerne alene om å være oppdragsgiver.  

Det norsk-brasilianske samarbeidet innenfor formasjonsfysikk omhandler blant annet borehullstabilitet ved boring i skifer, som er en kjent Nordsjø-problemstilling og problemer knyttet til avsetning og fjerning av såkalte filterkaker som avsettes på borehullsveggen for å hindre tap av boreslam under boring. I Rio de Janeiro og hos formasjonsfysikkforskerne i Trondheim er det nylig også undertegnet en kontrakt som gjelder forutsigelse av sandproduksjon fra petroleumsbrønner. Prosjektet skal forebygge ubehagelige overraskelser knyttet til sand som frigjøres i produserende brønner.

Forskningssjef: Jostein Storøy. Avd for Havbruksteknologi. SINTEF Fiskeri og havbruk. Foto: Svein Tønseth

Hva har fokus i miljøet ditt nå?
Nå har vi et sterkt industri- og kundefokus. Vi har nettopp avviklet den årlige TEKMAR-konferansen som er et møtested for forskere, oppdrettere og utstyrsprodusenter. Med utgangspunkt i næringens utfordringer samles vi for å finne teknologiske løsninger.

Sammen med fem av de største aktørene på utstyrssiden har vi nå utformet en søknad til Norges forskningsråd for å opprette et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Gjennom dette ønsker vi å få flere forskningsideer kommersialisert. Får vi innvilget søknaden, er det snakk om 10-12 millioner årlig i åtte år. I tillegg jobber vi og NTNU med Norsk senter for havbruksteknologi (NSH) som planlegges bygd på Valsneset på Fosen. Her snakker vi om bygging av et europeisk fullskala senter med testing av utstyr for å imøtekomme havbrukssektorens framtidige behov. Fylkestinget i Sør Trøndelag har bevilget 1 million i aksjekapital, og EU har gitt 4 millioner til et forprosjekt. Vi ønsker både å tilby tjenester til produsenter og brukere av havbruksteknologi, og å bli en foretrukket samarbeidspartner for europeiske institutter.

Hvorfor er dette viktig?
Innenfor oppdrett er norske selskap svært dyktige og ledende. Om vi greier å kommunisere med aktørene og kan tilby dem nye teknologiske løsninger og forbedringer på overvåking i merdene, reduksjon av rømming av fisk eller personellsikkerhet, har vi også dokumentert at vi har en rolle å spille i næringen.

MINIPORTRETTET

GUNNAR FERMANN (44) Førsteamanuensis, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Foto: Tore Oksholen SANKSJONER OG GASS Hva forsker du på nå? Betingelsene for at internasjonale økonomiske sanksjoner skal virke etter hensikten. Økonomiske sanksjoner er et sterkt virkemiddel som snarere enn å ramme beslutningstakere direkte, ofte treffer politisk avmektige grupper med ødeleggende kraft. Spørsmålet blir hvordan man kan designe «smarte sanksjoner» som fører til ønsket atferdsendring hos politiske beslutningstakere uten at sivilbefolkningen blir sanksjonenes primære offer? Hvilket forskningsprosjekt vil du sette i gang dersom du fikk 5 millioner kroner? En studie av teknologiske og samfunnsmessige betingelser for bærekraftig gassbruk i Norge - økonomisk, industrielt og miljømessig. Herunder en kartlegging av ulike beslutningslogikker (teknologisk virkningsgrad, kostnadseffektivitet og det politisk mulige) og mulige vinn-vinn løsninger (for eksempel rensing og deponering av CO2). Et slikt prosjekt er tverrfaglig og inviterer til samarbeid med gode kolleger på Gløshaugen. Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på? Hva er betingelsene for at deponering av CO2 i oljebrønner i Nordsjøen er god klimapolitikk? Din siste aha-opplevelse? Muligheten for å bli et gissel for egne ambisjoner. Og Joseph Stiglitz' bok Globalization and Its Discontents.

I november i fjor ble det underskrevet en intensjonsavtale mellom Norge og Russland på et storstilt samarbeid rundt arktisk gassteknologi. 230 millioner må til om planene skal gjennomføres, men allerede har SINTEF, NTNU, Gubkin-universitetet i Moskva og industrien representert ved Hydro, Aker, DNV og Statoil, bekreftet 119 millioner til den planlagte aktiviteten.

Det er snakk om en satsing på utdannelse, forskning, innovasjon og nye ideer innenfor feltet. I dag finnes det allerede stor aktivitet og flere laboratorier for aktiviteten, men om søknaden til Norges forskningsråd på 116 millioner går gjennom, vil dette bety et løft og at gamle lab'er kan moderniseres. På sikt kan dette avstedkomme ny forskning som avanserte målinger på varmegang i 2 mm oljerør - og forskning på neste generasjons LNG-anlegg for arktiske forhold.

Forskar Grete Dyb har tidlegare funne ut at både barn og foreldre i Bjugn sleit med posttraumatisk stress - fleire år etter mistankane om seksuelle overgrep. Nå nytter ho kunnskapen i ei større undersøking av norske barn som opplevde tsunamien i Thailand.

- Hendingane er ulike. Men vi ser at dei same symptoma kan dukke opp hos barn etter heilt ulike dramatiske påkjenningar. Det kan vere alvorlege ulykker, naturkatastrofar, vald eller overgrep, seier Grete Dyb ved Institutt for nevromedisin, NTNU.

Barna kan oppleve oppatt dei vonde minna, sjølv om dei forsøker å stenge tankane ute. Det kan gje seg utslag i vanskar med konsentrasjonen, og med urolig svevn. Andre fortreng kjenslene, dei unngår å snakke eller tenke på det vonde.

Den tredje forma for posttraumatisk stress hos barn er auka fysisk respons. Dei held kroppen i konstant høggir. Resultatet er veksande irritabilitet - dei går rundt med konstant låg terskel.

Mulige seinskader som følge av eksponering av kvikksølv hos tannhelsepersonell - det skal forskere ved NTNU, St. Olavs Hospital og Fylkestannhelsetjenesten i Sør-Trøndelag utrede. Prosjektet vil studere arbeidsforhold, livsstil, helse og symptomer/plager som kan tenkes å skrive seg fra deres yrkesmessige eksponering for kvikksølv - hos tidligere og nåværende tannhelsepersonell fra de tre midtnorske fylkene.

Størkning - faseovergangen fra flytende til fast - utgjør det viktigste trinnet i et utall av industriprosesser for å framstille og bearbeide materialer. SINTEF Materialer og kjemi har i mange år hatt som strategi å anvende sin generiske kompetanse innen størkning mot nye kunder og markeder, og i fjor ble det innvilget prosjektsøknader på området for 70 millioner kroner for perioden 2006-2010.

De største prosjektene er:RESIA ( Restspenninger ved sveising av stål), Den kinesiske skrue (Rensing av resirkulert aluminium vha fraksjonell størkning), FoXy (Raffinering av silisium til solceller, bl.a vha nye størkningsprosesser), NADIA - (Stykkstøping av aluminium og magnesium til bildeler), Casting Top Models (Matematisk modellering av aluminium DC-støping), COOL (Modellering og karakterisering av partikler i støpt aluminium ekstruderingsbolt) og FREMSTØT( Stykkstøping av aluminium i Norge).

Foto: EPA/STR/Scanpix

Liv Ullmann og J. E. Hans Mooji utnevnes til æresdoktorer ved NTNU i mai.

Ullmann for sin fremragende innsats innen kunst og kultur gjennom snart femti år. Professor Mooji for sitt bidrag til utviklingen av fagmiljøet nanoteknologi gjennom faglig samarbeid og kontakt med NTNU. Mooji er leder for Kavli Institute of Nanoscience i Delft i Nederland.

Trafikkforsker Kristian Sakshaug ved SINTEF advarer mot Vegvesenets planer om strekninger med 110 km/t fartsgrense. Dette vil føre til flere ulykker og flere drepte, mener han.

Telenor er interessert, Idar Vollvik kan vere interessert, NTNU og det offentlege er veldig interessert. Verdas første trådlause by kan heite Trondheim, og det alt til sommaren. Målet er å gjere sentrum av byen, NTNU sine studiestader og studentbyar og bussruta mellom sentrum og Dragvoll trådlause i første omgang.

Første del vil koste om lag 15 millionar kroner. NTNU ønskjer at ein teleoperatør står for utbygginga. Sjølv vil universitetet gå inn i prosjektet med si studentmasse. Betalinga for desse vil dekke store delar av oppstartskostnadene. I tillegg føreset ein at både Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune vert med.

Fire NTNU-studenter hadde sommerjobb i Statoil med å kartlegge kullforekomster på norsk sokkel. Resultatet ble overveldende: Etter åtte uker hadde Helene Wendelbo, Kari Faksvåg, Halvor Bunkholdt Sæter og Trond Kristian Kalsø funnet 3000 milliarder tonn kull. Dette er tre ganger mer enn alt kjent, utvinnbart kull i verden. Og brorparten av dette ligger utenfor Midt-Norge.

Statoil vil nå jobbe videre med kartlegging og forskning for å finne ut hvordan denne energien kan utnyttes.

- Hvis vi tar ut en halv prosent av kullressursene fra Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, får vi mer energi enn all olje og gass på norsk sokkel gir, sier leder for studentenes prosjekt, Olav Kårstad. Han er energirådgiver ved Statoil Ny Energi.

Produktutviklerne i databransjen og produsenter morer seg med å finne på stadig flere og stadig mer kompliserte produkter, med et utall av tjenester ingen har bedt om.

SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg mener den teknologiske utviklingen på mange måter går i helt feil retning.

På grunn av alle funksjonene og valgmulighetene som etter hvert blir dyttet inn i mobiltelefonene, greier de fleste brukerne ikke å bruke mer enn fem prosent av funksjonene i telefonen.

Brandtzæg synes det offentlige nå må opprette reservesystemer for å hindre at det blir en større kløft mellom de som behersker teknologien, og de som ikke gjør det. Han tror mange føler at de blir tvunget inn i en teknologiverden de i utgangspunktet ikke ønsker å ha noe med, og mener det er et problem at det offentlige lærer oss regning og skriving, mens det er opp til oss selv å skaffe digital kompetanse.

Ny, norsk teknologi for minerydding kan fjerne miner dobbelt så raskt som dagens utstyr. I dag brukes metalldetektorer, hunder eller manuell stikking for å finne landminer. Det tar tid å skille mellom virkelige miner og falske alarmer fra andre gjenstander. Med en 3D minerydder som «ser» ned i bakken, vil jobben kunne gjøres langt raskere.

Teknologien er utviklet ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, NTNU, sammen med 3D-Radar AS. Forskerne arbeider også med å forbedre systemets evne til å gjenkjenne både materialtyper og former. Lykkes de, kan den nye minerydder-teknologien også finne og fjerne plastminer.

Det solide metallurgi-miljøet i Orkladal med Elkem Thamshavn, Orkla Exolon og Holla Metall, forbereder seg nå på storsatsing på solcelle-silisium. Kommersiell produksjon av silisium med solcelle-kvalitet finnes ennå ikke noe sted i verden, men et heftig kappløp er i gang for å bli først med den riktige prosessen. I dette kappløpet ligger Norge langt fremme, ikke minst takket være NTNU og SINTEF samt industrikonsern som Elkem og Fesil. Solcelle-silisium trenger ikke være fullt så rent som elektronikk-silisium som selges for 500-600 kroner. I Norge jobber minst fem grupper med å utvikle kostnadseffektiv teknologi for produksjon av solcelle-silisium. SINTEF er direkte involvert i to av disse.

Neste store skritt for industriklyngen blir søknaden om Centre of Expertice-status for Orkladals og Trondheims silisium-miljø.

Ny spaltist i Gemini:
30 ting Hollywood har lært Knut Nærum om forskning