| |
 NYTTIG OM LOVVERK
Sigurd Simonsen og Magne Nylenna: Helseforskningsrett. Gyldendal Akademisk.
Helseforskningsrett omhandler den rettslige regulering av medisinsk og helsefaglig forskning. Feltet spenner fra stamcelleforskning og kliniske forsøk med mennesker til multinasjonale legemiddelutprøvinger og epidemiologiske befolkningsstudier.
Slik forskning er regulert av en rekke lover og regler, men regelverket er uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig. Dessuten forvaltes det av et konglomerat av offentlige og halvoffentlige instanser, blant annet gjennom forhåndsvurdering av forskningsprosjekter.
Denne fagboka gir oversikt over de rettslige aspektene ved medisinsk og helsefaglig forskning, blant annet gjennom praktiske eksempler. Det er lagt særlig vekt på forholdet mellom jus og etikk.
Boka henvender seg til forskere, men vil være nyttig for alle med interesse for helseforskningsrett. De forskningsrettslige prinsippene som beskrives, vil også ha overførbar betydning for annen forskning som involverer mennesker.
Sigmund Simonsen er cand.jur. og doktorgradsstipendiat i helseforskningsrett ved NTNU. Magne Nylenna er blant mye annet professor II i samfunnsmedisin ved NTNU.
 FRA KJELLER OG LOFT
Roland Wittje og Ola Nordal: Universitetshistoriske samlinger ved NTNU Forum for kunnskapshistorie.
Tidene skifter, og undervisningsmidlene med dem.
Den dingsen som en gang var det mest avanserte som fantes i et laboratorium eller på en fysikksal, blir fort utdatert. Så blir den i heldigste fall stuet bort et sted, mer eller mindre glemt.
Andre dingser kan være gamle, men fortsatt i bruk.
I begge tilfeller har de ikke bare antikvarisk verdi; de er også kulturminner og viktige kilder til NTNUs forsknings- og undervisningshistorie.
Nå er det foretatt en kartlegging av NTNUs universitetshistoriske gjenstander og samlinger. Rapporten forteller om laboratorieinstrumenter, kjemikalie- og mineralsamlinger, datamaskiner, kunstobjekter, kart, konstruksjonsmodeller, verkstedutstyr og mye, annet. Håpet er at NTNU tar skikkelig vare på disse samlingene og gjør dem tilgjengelige for forskning, undervisning og formidling. Og at NTNUs ansatte tenker seg om både én og to ganger før de kvitter seg med gamle gjenstander og samlinger.
|
NYTT DESIGN FOR KIRURGSTOL |
Illustrasjon utlånt fra SINTEF Helse
Nevrokirurger har lange operasjoner og krav til høy nøyaktighet. Kirurgene kan veksle mellom å stå og sitte under operasjonene. Forskere ved SINTEF har observert at yrkesgruppen sliter med god støtte i de ulike stillingene, og med regulering av stol og armlener. I samarbeid med helsepersonell på St. Olavs Hospital har de laget et designforslag med et tredelt sete som gir god lårstøtte i alle arbeidsstillingene, og der armlenene lett kan reguleres med knapp foran på lenet. Dette kan gjøres selv om stolen er tildekket med steril plast som er vanlig på en operasjonsstue. Sinvent har dekket kostnader til utvikling og patenteringer. Kirurgene har vært entusiastiske og støttet prosjektet hele veien, og InnoMed har også vært en viktig medspiller i prosjektet. Både sete og armlener er nå patentert, og målet videre blir å få med industriell partner for videre utvikling til kommersielt produkt.
|
BLYFRI MED FORSKNINGSHJELP |
Ifølge et EU-direktiv skal bly og andre helsefarlige stoffer være ute av elektronikken innen 1. juli 2006. Norges største produsent av småelektronikk, Mascot i Fredrikstad, er den første bedriften i Norge med fullstendig overgang til blyfrie legeringer i sine produkter. Den ble blyfri på rekordtid med hjelp fra SINTEF som har vært en støttespiller for Mascot gjennom hele prosessen, spesielt i den første fasen der elektronikkbransjen bygget felles kompetanse i et SINTEF-ledet samarbeidsprosjekt. Arbeidet ble videreført i et nordisk prosjekt hvor det bl.a. ble tatt fram en guideline for overgang til blyfri lodding. Da store kunder kom med tøffe krav om rask overgang til blyfrie produkter, var bedriften godt forberedt og kunne raskt legge om produksjonen til blyfrie legeringer. I løpet av noen få måneder høsten 2005 var hele produktsortimentet smertefritt overført til blyfri teknologi.
 |
| Foto: Gorm Kallestad/SCANPIX |
En vaskemaskin som kan rengjøre fiske-merder, er utviklet gjennom et studentprosjekt ved Institutt for produktdesign. Maskinen er konstruert for å krabbe vertikalt og horisontalt over fiskemerden, og feie vekk alger, skjell og annet som truer med å gro fast i nota.
- Tilgroing går ut over vanngjennomstrømmingen i fiskemerden og er belastende for fiskevelferden, forklarer faglærer Jon Herman Rismoen. - I dag må nøtene tas på land for å renses manuelt, og det er en tidkrevende og kostbar prosess. Studentene hevder at vaskeroboten kan rengjøre en merd på 60 meter i diameter i løpet av ti dager.
|
|
BØLGESTABILT ARBEIDSLYS TIL SJØS
Foto: Sondre Jacobsen
NY BEDRIFT: Teknologifirmaet SEC AS har utviklet navigasjons- og sikkerhetssystemet SECurus. Det er en videreutvikling av den klassiske søkelyskasteren. Den nye teknologien separerer lyskasterstrålens og fartøyets bevegelse, slik at lyset ikke påvirkes av båtens bevegelsesmønster. Ved å kombinere dette med kamera- og IR-teknologi vil SECurus kunne bli et uunnværlig navigasjons-, sikkerhets- og arbeidslys for alle maritime fartøy.
SEC og NTNU Technology Transfer AS arbeider nå sammen med Redningsselskapet om å utforme systemets funksjonalitet, og kvalitetssikre arbeidet og uttestingen fram mot ferdig produkt.
De tre gründerne (fra venstre), Jonas Moræus, Håkon Skjelten og Lars Solberg, ble sist sommer uteksaminert fra Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU. Les mer på www.embeddedcybernetics.no/
|
SELVUTSLETTENDE BETONGANKRE |
SINTEF har laget en betong som går i oppløsning etter noen måneder i sjøvann. Oppdragsgiver er firmaet Electromagnetic Geoservices AS som er spesialister i å undersøke havbunnen med elektromagnetiske bølger for å finne olje- og gassforekomster. Dette gjøres blant annet ved at detektorer spres utover havbunnen - og at skip følger etter og sender ut elektromagnetiske pulser. Detektorene med flottører er festet til ankre av betong som skal sørge for at de synker på en stabil måte og at de ligger støtt på havbunnen.
Når undersøkelsene er ferdige, sendes et signal som løser ut detektorene. De flyter opp til overflaten ved hjelp av flottøren og kan gjenbrukes. Men betongankrene blir liggende igjen og vil være fremmedlegemer som kan skape problemer ved senere trålerfiske og lignende. EMGS har vært godt fornøyd med med SINTEFs leveranse av selvutslettende betong og har nå søkt om patent på konseptet.
OM NC-TEKNOLOGIENS INNTOG I NOREG |
Et fruktbart samarbeid mellom norske forskningsinstitusjoner og næringsliv mellom 1955 og 1980 førte til at numeriske styringsystemer (NC) ble utviklet og innført i norsk forskning og næringsliv. Dette har sivilingeniørene Eiliv Sødahl og Torbjørn Brataas omtalt i NTVA-rapporten «Numerisk styring i norsk forskning og verkstedindustri» som nylig kom ut.
Innføringen av NC i regi av SINTEF/NTH i Trondheim og SI i Oslo var det største industrirettede program overfor norsk verkstedindustri på 1960-tallet med Kongsberg Våpenfabrikk som sentral industripartner. Automatisering og numerisk styring representerte et radikalt nytt styringssystem for verkstedindustrien og ga sentrale deler av næringslivet stor handlefrihet. Rapporten tar for seg både bakgrunn for NC-utviklingen i Norge, høydepunkter, allianser, industriell gjennomføring og resultater.
ET VERK FRA KUNSTAKADEMIET VED NTNU |
Foto: Marianne Husnes
Marianne Husnes (21) er annetårsstudent på bachelorstudiet. Hun arbeider i hovedsak med klassisk blyanttegning, men har det siste året også uttrykt seg gjennom en kombinasjon av tegning og silketrykk. De fleste arbeidene tar utgangspunkt i hennes egen historie og mangeårige kamp mot anoreksi. Men de er samtidig en kritisk kommentar til mer generelle sider ved samfunnet, som for eksempel medienes stadige fokusering på et unaturlig og evig ungt skjønnhetsideal.
De ofte pinlig nøyaktig tegnede bildene uttrykker en underliggende uhygge, ved bruk av sterke kontraster og overraskende kombinasjoner, dette for å sette fokus på at ting som på overflaten virker helt perfekt, sjelden eller aldri er det.
Marianne Husnes har tidligere jobbet i relativt små formater og ofte i serier, men bildet her - som er et silketrykk etter et fotografi tatt på Ullevål universitetssykehus - er hele 150x220cm.
 |
| Foto: Jan Helstad |
KU-LIVMOR I GUMMI
En av de ting en veterinær bør kunne, er å bestemme drektighetstid for ku ved å kjenne på livmoren gjennom å stikke armen inn i tarmen. Livmoren vil ha forskjellig form alt etter hvor langt framskredet drektigheten er. Denne undersøkelsen kan være plagsom for kua. SINTEFs verksted har nå fått i oppdrag fra Veterinærhøgskolen og bedriften Geno på Hamar å lage gummilivmorer for de forskjellige stadier av en drektighetsperiode. Ved hjelp av slike kan studentene øve seg uten å plage kua. Én av utfordringene ligger i å lage plastmodeller der mykheten varierer etter hvor man trykker. Dette er en teknikk som hittil har vært forbeholdt pornoindustrien.
Bildet viser en gipsmodell av livmor. Denne skal erstattes av modeller med naturtro konsistens, laget i plast. |
|
Publisert [31.03.06]
