Øker rettsikkerheten
for individ og samfunn
Langt flere saker kan bli oppklart om politiet får utvidet adgang til å
registrere personer i DNA-registeret. Når flere gjerningsmenn blir tatt,
kan også tilliten til rettsamfunnet og tryggheten til enkeltindividet øke,
skriver politimester i Trondheim, Per Marum.
| |
|
| |
Foto: Nina Tranø Leth-Olsen |
|
|
I 1985, SOM ELEV ved FBI-akademiet, fikk
jeg min første innføring i DNA som et middel
til å effektivisere kriminalitetsbekjempelsen.
Det føltes den gang som om fingeravtrykksmetoden
var oppfunnet på ny.
I dag har norsk politi benyttet DNA i ca
7 år og oppklart flere alvorlige forbrytelser.
Det bør være tilstrekkelig å vise til Baneheiasaken.
Ved Nye KRIPOS har vi et DNA-identitetsregister
med kjent identitet på de som
har begått mer alvorlige kriminelle handlinger
og et sporregister med DNA-profiler fra
åsteder med ukjent gjerningsmann. En utvidelse
av politiets adgang til å registrere personer
i DNA-registeret fra bare å omfatte de
mer alvorlige forbrytelser til også å gjelde
mindre alvorlige lovovertredelser, vil gi flere
gevinster som kan sammenfattes under
betegnelsen: Økt rettsikkerhet for det enkelte
individ og et tryggere samfunn.
ØKT OPPKLARINGSPROSENT
Langt flere
saker vil bli oppklart – saker som i dag blir
henlagt på grunn av «ukjent gjerningsmann»
eller «etter bevisets stilling». Kriminalitetstyper
som går under betegnelsen «hverdagskriminalitet
», som for eksempel tyveri fra
person, biltyveri og innbrudd, har i dag meget
lav oppklaringsprosent. Vil ikke tilliten
til rettssamfunnet og tryggheten til enkeltindividet
øke når flere av disse gjerningsmennene
blir tatt?
De som begår alvorlig kriminalitet starter
ofte sin løpebane i det små, og kan allerede
være registrert i DNA-registeret dersom
registreringsmulighetene i fremtiden utvides.
Vi vil derfor kunne øke oppklaringsprosenten
også i de mer alvorlige straffesakene
fordi DNA-profilen og personene er
registrert fra før. Jeg velger å tro at en økt
oppklaringsprosent virker forebyggende, og
at en potensiell lovbryter – om tiden tillater
det – vil kalkulere risikoen for å bli tatt før
han gjør sitt valg. Etterforskingen vil gå betydelig
raskere fordi vi får «treff» på gjerningsmennene
uten å måtte gå veien om nitidige
undersøkelser. Dermed vil vi også få en økonomisk
gevinst, og frigjorte politiressurser
kan styres over på andre innsatsområder
som for eksempel forebyggende arbeid blant
barn og unge. Dette er en gevinst som bør
begeistre enhver politimester som har begrenset
med ressurser.
KOSTNADER
Økt oppklaring vil på den
annen side utløse kostnader som Stortinget
må ta hensyn til ved budsjettildelingen dersom
reglene endres.
Økt bruk av DNA er også kostnadskrevende
for politiet. Analyser av spor fra ett
åsted koster fra kr 3000 til kr 15000 etter min
erfaring. En annen «ulempe» med økt oppklaring
er at påtalemyndigheten, domstolene
og Kriminalomsorgen (herunder fengslene)
vil få økt tilgang på saker og klienter
med påfølgende behov for ressursøkning.
PERSONVERN
Selv om kravene til innføring
i registeret senkes, vil Politiets DNAregistere
ivareta personvernhensyn slik som
i dag. Registeret vil ikke inneholde flere opplysninger
enn hva som er nødvendig for å
bestemme identitet og kjønn. I så måte kan
det likestilles med et fingeravtrykk.
Det bebudes imidlertid ny DNA-teknologi
som i fremtiden vil kunne gi opplysninger
om andre personlige egenskaper eller kjennetegn,
så som hårfarge, arvelige sykdommer
og etnisk bakgrunn. Denne teknologien
vil kunne bidra til å gi politiet viktige opplysninger
for å identifisere en gjerningsmann
eller utelukke en mistenkt. Fra et politifaglig
synspunkt synes jeg dette er verdifullt, men
vil samtidig presisere at politiet bør være de
første til å ønske en debatt og en politisk avgjørelse
om de etiske konsekvenser ved en
slik utvidet søkemulighet.
TILGANG TIL BIOBANKER?
I motsetning
til politiets DNA-register, inneholder de
forsknings- og medisinskbaserte biobankene
mest mulig informasjon om den enkelte,
minus identiteten. Bør politiet i nødstilfelle
få adgang til disse? Mitt personlige
standpunkt er nei. For det første har vi misbruksmulighetene.
Dessuten har vi Recommendation
fra Ministerkomiteen av 10. februar
1992 som forutsetter at DNA-analyser
innhentet i etterforskingsøyemed ikke kan
brukes til andre formål.
Nødrettsbetraktninger kan imidlertid være
så tungtveiende at man bør kunne gjøre
unntak fra regelen. Forbrytelser rettet mot
statens selvstendighet og sikkerhet bør veie
tungt. Terrorhandlinger er et nærliggende
eksempel. Risikoen for at en gjerningsmann
skal gjenta en alvorlig forbrytelse, er et annet
moment. For eksempel ved seriemord. Et
unntak fra hovedregelen om at politiet ikke
skal kunne søke i biobankene må komme
fra nødrettsbetraktninger og innenfor et silingssystem
som nyter stor troverdighet, faglig
tyngde og som formelt er forankret på et
høyt nivå.
|
