| Cool
trøye Her er plagget brannfolk
har ventet på. Den intelligente undertrøya kjøler ned varme kropper.
| |
|
| |
SMART PLAGG: Sivilingeniør
Ingrid W. Langmoen har samarbeidet med Stein Yttereng fra
Trondheim brann og redningstjeneste under utviklingen av den
intelligente undertrøya.
FOTO: Gorm Kallestad/Scanpix |
|
|
– Et verdifullt skritt i riktig retning.
Plagg som dette vil forlenge røykdykkernes innsatstid, kanskje til
det dobbelte, sier evalueringsleder Stein Yttereng ved Trondheim
brann og redningstjeneste.
Den spesialutviklede trøya er blitt til som
følge av et samarbeid mellom SINTEF og NTNU på området «smartwear»
– intelligente klær. I innvendige lommer ligger plastposer med materialet
«glaubersalt». Pulveret i posene smelter når temperaturen i huden
blir 28oC. En svalende nyhet for svette røykdykkere. For smeltingen
krever varme, som pulveret stjeler fra kroppen.
– Jeg var mindre sliten etterpå enn jeg
pleier å være, lød tilbakemeldingen fra røykdykkeren som prøvde
ut den første prototypen av trøya under en øvelse.
BRANNKVINNE OG STUDENT
Historien bak det uvanlige plagget begynner med et møte
mellom en mastergradsstudent ved NTNU og veilederen hennes fra SINTEF.
Ingrid Wist Langmoen kom til NTNU med en
uvanlig yrkespraksis bak seg til kvinne å være: I fire somre var
hun ferievikar i utrykningsstyrken hos brannvesenet i hjembyen Hamar.
Til masteroppgaven i «Produktutvikling og
produksjon», valgte Langmoen temaet «Utstyr og bekledning for framtidas
brannmenn».Som veileder fikk hun produktutvikler og forsker Jarl
Reitan ved SINTEF Helse.
SINTEF har i dag blinket ut «smartwear» som
ett av sine tverrfaglige satsingsområder. Forskningskonsernet samarbeider
nært med NTNU på dette feltet ved at studenter får SINTEF-forskere
som veiledere.
FRA VEST TIL TRØYE
Flere av Reitans kolleger hadde jobbet med bekledning for
varmeutsatte yrkesutøvere, deriblant jagerpiloter. Reitan rådet
Langmoen til å satse på smarte klær med innebygd kjøleevne.
På nettet så NTNU-studenten at smarte kjølevester
for brannfolk var kommersielt tilgjengelige. Fra en svensk produsent
fikk hun oversendt slike vester med «glaubersalt». I SINTEFs klimarom
påviste hun at vesten hadde kjøleevne. Men samtidig så hun at vesten
var for tykk til å slippe svette gjennom. Dermed ble den våt og
ubehagelig å ha på.
Langmoen anskaffet derfor et tynnere plagg,
og eksperimenterte seg fram til den mest effektive plasseringen
av «kjølelommene».
Som ledd i masteroppgaven intervjuet hun
brannfolk om hva de ønsket seg av innerklær. Stein Yttereng i Trondheim
brann og redningstjeneste, ga henne ideen om å bruke en trøye framfor
en vest.
ØNSKER SENSORER I KLÆRNE
Langmoen håper løsningen hennes en gang kan bli industrialisert.
Det gjør også Yttereng. Han understreker at nedkjøling er svært
verdifull for en røykdykker fordi det nettopp er «høy kroppstemperatur
med påfølgende væsketap som tar rotta på oss».
– Vi skulle gjerne også hatt sensorer i klærne
til å overvåke hjertefrekvens og omgivelsestemperatur, sier den
erfarne brannmannen.
Av Svein Tønseth
Kontakt: Jarl Reitan, SINTEF Helse
Tlf: 922 24 653, e-post: Jarl.Reitan@sintef.no |
