Om Gemini

TRØNDELAG SAMLET MELLOM PERMER

Trøndelags historie, bind 1–3
Tapir Akademisk Forlag

Den legendariske stortingsmannen og senterpartimannen Jon Leirfall fra Hegra sa engang at tar vi Trøndelag ut av Norgeshistorien, blir det bare permene igjen. Nå har landsdelens historie endelig blitt samlet mellom stive bind – i et stort samarbeidsprosjekt mellom NTNU, fylkeskommunene i Sør- og Nord-Trøndelag, og Tapir Akademisk Forlag.

Hovedredaktør for det nye trebindsverket er professor Ida Bull fra NTNUs Institutt for historie og klassiske fag. Hun har hatt jobben med å sy sammen sin egen og de ti øvrige forfatternes tekster til et verk som gir ny kunnskap om svunne tider, og som plasserer Trøndelag i en større sammenheng.

Bind 1: Landskapet blir landsdel omhandler 9000 år av Trøndelags historie og følger utviklingen fra de første menneskene som bosatte seg i Trøndelag, og fram til og med høymiddelalderen. Bind 2: Fra pest til poteter omfatter senmiddelalder og tidlig nytid, perioden 1350–1850. Bind 3: Grenda blir global omfatter moderne tid, perioden 1850–2005.

OPPLYSENDE BOK OM DIDEROT

Anne Beate Maurseth: Opplysningens sjonglør. Denis Diderot 1713-1784. Humanist Forlag, 2005

Den franske forfatteren, vitenskapsteoretikeren og kritikeren Denis Diderot forsøkte på 1700- tallet å beskrive hele verden i ett eneste oppslagsverk: den berømte Encyklopedien. Anne Beate Maurseth portretterer Diderot i sin bok. Hans intellektuelle appetitt var enorm, og han utforsket nye måte å tenke og leve på. Han var en fritenker som utfordret og provoserte. I boken blir vi nærmere kjent med Diderots allsidighet. I 2003 tok Maurseth doktorgraden i allmenn litteraturvitenskap ved NTNU, nettopp om Denis Diderot.

Foto: Dag Christoffersen

Under UKA i høst ble et nytt betalingsmiddel prøvd ut: Med ei «spesialklokke» på armen gjorde en utvalgt gruppe studenter opp for seg i barene. Studentene Odin Standal og Dag Christoffersen ved NTNU har krysset «køfribrikketeknologien» og egenutviklet programvare. Resultatet er altså en betalingsteknologi som kan gjør at man kan legge igjen bankkort og kontanter hjemme.

I betalingsarmbåndets mikrobrikke setter man inn en sum kroner. Brikken er registrert i ens navn. Ved kjøp trekkes automatisk beløpet fra kontoen. Armbåndet er basert på RFID-teknologi (radio frequency identification). Radiobølger gjør det mulig å identifisere objekter trådløst.

Det nye betalingsmiddelet er utviklet i samarbeid med Accenture, DnB Nor og Uka. 100 studenter prøvde ut teknologien under Uka.

Senter for jernbanesertifisering ved SINTEF IKT har blitt utnevnt til teknisk kontrollorgan for konvensjonelle tog. SINTEF er tidligere utnevnt for høyhastighetstog.

Utnevnelsene er i henhold til EU-direktiv 2001/16/EF om samtrafikkevnen, det vil si tog som krysser landegrensene, i det europeiske konvensjonelle jernbanesystemet. Og til EU direktivet 96/48/EC om samtrafikkevnen for det trans-europeiske høyhastighetsjernbanesystemet.

Dette betyr at SINTEF kan påta seg oppdrag for hele EU/EØS-området innenfor kontroll og vurdering av sikringsanlegg både for konvensjonelle og høyhastighetstog.

BLÅ BARNESANGER

Eldbjørg Raknes: Små sanger mest i det blå Bergland/Musikkoperatørene

Farger og tid er temaet på jazzsanger og låtskriver Eldbjørg Raknes’ nyeste CD – myntet på barn og voksne. Her fabulerer hun småsurrealistisk i klang, avbrudd og skakke repetisjoner, smaker på ord og fører oss spørrelystent gjennom fargenes forunderlige verden.

Tekstene er av Torgeir Rebolledo Pedersen, og Raknes har med seg sangerkollega Siri Gjære og trekkspiller/ banjoist/ steelgitarist Stian Carstensen på plata. Raknes er ansatt ved NTNU.

Einar Brendengs teknologipris (bildet), innstiftet av NTNU og SINTEF, ble for første gang delt ut til Statoil og Snøhvit- prosjektet under Technoportmessen i Trondheim i oktober. Prisen er oppkalt etter professor emeritus og kjøleteknologiekspert Einar Brendeng ved NTNU og utformet av kunstner Cathrine Maske. Snøhvit får prisen for å ta i bruk ny, avansert teknologi i forbindelse med utviklingen av det første gassprosjektet i Barentshavet.

Uten installasjoner på overflaten skal store mengder naturgass føres gjennom en 143 kilometer lang flerfaseledning til Melkøya ved Hammerfest for videre behandling. På land kjøles naturgassen ned til flytende form (LNG) for å kunne fraktes på skip til markedene i USA og Spania.

SINTEF Teknologi og samfunn gjennomfører et prosjekt for Kommunenes Sentalforbund (KS) kalt «Brytningstider – om konsekvenser for kommunesektoren ved liberalisering av VA-sektoren». I en delrapport har forskerne nå blant annet sett på hvilke utfordringer kommunene har med tanke på en liberalisering av sektoren.

I dag er VA-sektoren organisert på en tradisjonell måte med arbeidsoppgaver lagt til teknisk etat. Likevel har det i det siste vært prosesser i en rekke kommuner med tanke på omorganisering for å oppnå kostnadsreduksjon og større effektivitet og for å stå bedre rustet mot liberaliseringskrav. Rapporten avdekker flere forhold som kan være barrierer for modernisering og utvikling. De fleste kommuneledere synes for eksempel at dagens organisering er god og er ikke så opptatte av å utsette sektoren for sterkere konkurranse. Mange av de ansatte mener også det er mulig å møte morgendagens utfordringer med dagens organisering.

Foto: Utlånt fra Arkitekthøgskolen

Bedrifter og forskningsmiljøene har ofte vansker med å få «napp» når de søker finansiering til nye produktideer, ofte fordi det ikke er lett å se for seg hvordan produktet kan realiseres. Når derimot designeren gir produktet en estetisk og ergonomisk tiltalende utforming, våkner flere.

SINTEF IKT har gått inn i et nært samarbeid med Arkitekthøgskolen i Oslo for hurtig å kunne ta fram prototyper med salgbart design. Ved hjelp av utstyr på Arkitekthøgskolen kan studentene hele tiden materialisere forslagene i form av fysiske modeller laget i komprimert sand ved hjelp av en teknikk som kalles selektiv lasersintring. Fem bedrifter har vært med i prosjektet som for en stor del har vært finansiert av Norges forskningsråd.

På bildet ser vi designede modeller av håndholdte måleinstrumenter – for eksempel for kontroll av fettinnhold i laks. Modellene skal tres på håndledd og hånd og brukes ved direkte kontakt med måleobjektet.

Foto: Gorm Kallestad/SCANPIX

NY BEDRIFT: Bedriften SensAqua AS fjernovervåker tungmetaller i vann og vassdrag. Det er de to NTNU-kjemikerne Knut Schrøder og Øyvind Mikkelsen som står bak firmaet. Bedriftens pre er automatisk fjernovervåkning av vann over tid. Tidligere var det kun mulig å måle enkeltprøver av forurenset vann, noe som kan gi et feil inntrykk av variasjoner i forekomstene over tid.

Bak etableringen ligger årevis med forskning i analytisk kjemi. Metoden bygger på strømmålinger av elektrokjemiske prosesser i vann og avløp. Gründerne har etablert bedriften på Oppdal, et litt uvanlig valg.

- Vi ønsket geografisk å skille den grunnleggende forskningsdelen ved NTNU og den kommersielle satsingen. Oppdal har et godt miljø for næringsutvikling, og dyktige folk som jobber med næringsutvikling. De har i tillegg en allsidig og oversiktlig industri som SensAqua får stor nytte av, sier Schrøder.

Foto: Torkel Ystgaard, SINTEF

SINTEF hjelper til med å skape sårt tiltrengte arbeidsplasser på et krigsherjet Balkan. Med bistandsmidler fra Norge i ryggen, er forskningsstiftelsen med på å gi fødselshjelp til oppstartbedrifter både i Serbia-Montenegro og i Bosnia-Herzegovina hvor arbeidsledigheten trolig er rundt 40 prosent.

Inkubatorene er sentra som hjelper gründere med bedriftsetablering og som støtter de nyetablerte bedriftene gjennom startfasen, og SINTEF-medarbeidere skal i tida framover være med på å drive disse.

Innovasjonssenteret i Bosnia-Herzegovina er nå åpnet, og i det såkalte BIT-senteret er virksomheten allerede i gang (bildet). SINTEF har en kø av søknader fra folk og bedrifter som vil inn i miljøet, planlegger nå et tilsvarende opplegg i Makedonia og vurderer muligheten for å hjelpe til i Moldova.

Foto: Kjersti Berg

Sandra Norrbin går andre året på masterutdanningen ved Kunstakademiet, NTNU. Hun arbeider i hovedsak med installasjoner. Ofte anvender hun industrielle materialer, som for eksempel kabler, ulike plastmaterialer og tau som hun finner ved fabrikker, industriområder og byggeplasser.

Disse materialene har i seg selv en industriell og «kjølig» karakter som hun forsøker å bryte ned ved at hun søker etter en motsats til dem.

– Det er kontrastene mellom materialenes karakter og det formspråket jeg bryter dem ned til, som jeg vil nå; laget derimellom, forklarer hun. For henne handler kontrasten om spenningen mellom den fysiske og psykiske bevissthet, og hvordan disse påvirker hverandre i vår sosiale tilværelse. Det handler om kontrastene i livet. Det åpne – det stengte, ro – uro.