Om Gemini

På rekke og rad sto de, livaktige terrakottamodeller av kvinner, tjenere, soldater, husdyr, våpen, kopper og kar – alt et keiserlig hushold ville ha behov for i etterlivet – da kinesiske arkeologer åpnet det store gravmonumentet til keiser Jing Di for 15 år siden. Det var en arkeologisk sensasjon, og keisermausoleet havnet fort på verdensarvlisten. Til nå er 50 000 gjenstander gravd fram på det 12 kvadratkilometer store gravområdet.

På rekke og rad står nå 265 av dem på Vitenskapsmuseet, NTNU, håndplukket fra den 2200 år gamle keisergraven, utlånt fra Han Yanglingmuseet i Xian og for første gang vist så stort og representativt utenfor Kinas grenser. Fram til 4. desember kan du se dem i utstillingen «... som i et speil. Kina under keiser Jing Di».

Om en eller annen TV-kanal liker ideen, vil norsk ungdom snart få forskning fra NTNU og andre universiteter rett inn i stua: "Techfiles" er et helt nytt TV-seriekonsept for ungdom som viser hvor spennende forskning og realfag kan være. Kamera er rettet mot ti forskjellige unge forskere som går helt nye veier for å sette Norge på det teknologiske verdenskartet.

Techfiles er nå inne til vurdering hos en av de norske kringkasterne, og produsentene venter i spenning på om nyskapingen kommer seg gjennom nåløyet.

Ideen til serien kommer fra NTNU-professor Bjørn Skallerud, som er kjent for å engasjere seg i arbeidet med å heve realfagsinteressen blant ungdom. Piloten er produsert av journalist Børge Jomaas, som har jobbet tett på forskningsmiljøene i årevis.

I et tre-årig prosjekt finansiert av Norges forskningsråd, Statoil og Norsk Hydro, har SINTEF sammen med NILU og UiB har undersøkt hvordan oljesøl oppfører seg i is. Denne kunnskapen er viktig med tanke på biologiske effekter av oljesøl i arktiske strøk – og med tanke på å etablere en oljevernberedskap for isfylte farvann.

I tillegg til å finne ut mer om oljens forvitringsegenskaper, har forskerne også studert fotooksidering av oljen, og hvordan de vannløselige komponentene i olje sprer seg i isen.

Det svenske landbruksuniversitetet (SLU) utvikler kunnskap om naturressurser og utnyttelse av disse. De har en sterk forankring i den grønne sektoren, og er blitt en tung og stor gigant på sitt felt. Kanskje er de blitt for baktunge?

Bygdeforskning ved NTNU har fått i oppdrag å avdekke fordeler og ulemper ved SLUs virksomhet. Bakgrunnen for oppdraget er et ønske om å se på universitetets problemer, og skape grobunn for ny kunnskapsutvikling på enkelte områder. Bygdeforskning skal tydeliggjøre universitetets framtidige rolle i det svenske høgskolesystemet, og komme med forslag til hvordan SLU kan effektiviseres. De skal også se på hvordan forskningskvaliteten kan heves. Kanskje vil resultatene føre til at det tradisjonsrike universitetet må fjerne seg fra kjente stier og bevege seg ut på upløyd mark.

Ved design av rørledninger har dagens regelverk etablert prosedyrer med et gitt sikkerhetsnivå når det gjelder de fleste feil, men mangler prosedyrer for brudd pga. sprekker i rør eller sveiser. SINTEF Mterialer og kjemi holder på med et femårig prosjekt (Fracture Control – Offshore Pipelines) hvor målet er å etablere en guideline for hvordan dette skal gjøres. Prosjektet ser på hvilket tøyningsnivå man kan tillate i rørene som funksjon av defektstørrelsen, og har spesielt fokus på betydningen av indre trykk i rørene. Prosjektet har en ramme på 20 millioner kroner, og er finansiert av Norges forskningsråd og industrien gjennom Statoil, Hydro, Eni Norge, BP og Technip.

En vaksine mot HPV-viruset (humant papillomavirus) forebygger forstadier til livmorhalskreft. Det viser en internasjonal studie der norske kvinner deltar.

Ifølge forskningssjef Finn Egil Skjeldestad ved SINTEF Helse, viser studien at vaksinen er 100 prosent effektiv når det gjelder å beskytte kvinner mot disse to virustypene. Skjeldestad er prosjektleder for den norske delen av studien.

Hvis vaksineresultatene kan omsettes til norske forhold, kan vaksinen forebygge 1500 til 2000 forstadier til livmorhalskreft, og fra 150 til 200 tilfeller av livmorhalskreft.

Øygarden, Fjell og Sund kommune utenfor Bergen har gått i partnerskap med SINTEF om et avansert initiativ: I stedet for å ansette næringssjef eller tiltakskonsulent, har de opprettet kompetanse- og utviklingsselskapet «Gode sirklar» som skal jobbe med næringsutvikling, utdanning og kultur. Selskapet skal driftes av SINTEF. Forskerne skal utvikle prosjekter rettet mot næringslivet. Arbeidet er allerede i gang med å skaffe et ekspertsenter på undervannsteknologi i Fjell kommune.

For å koble næringsutvikling og utdannelse sammen, er samtlige ungdomsskoler i kommunene involvert med 2-3 bedrifter og driver såkalt «virkelighetsundervisning ». Høyskolen i Bergen har som mål å gi mastergrad i undervannsteknologi.

I dag benytter offshoresektoren i stor grad rustfrie materialer til undervanns rørledninger og produksjonssystemer på store dyp. På slutten av 90-tallet skjedde flere havari med påfølgende produksjonstopp i Nordsjøen, bl.a. på Åsgård og Draugen. Dette ledet oppmerksomheten mot problemet med hydrogen i materialer.

Mulige kilder til hydrogen er bl.a. hydrogenforurensninger i metalltråd som benyttes ved sveising og hydrogen som utvikles ved katodisk vern. Hydrogenet svekker materialegenskapene og kan medføre at mindre sprekker/defekter som f.eks. er oppstått under sveising, blir kritiske.

Det er stort internasjonalt fokus rundt problemstillingen, og forskere ved SINTEF/NTNU ønsker seg mer kunnskap rundt emnet. Nylig arrangerte partene en større workshop rundt hydrogen i materialer der representanter fra flere oljeselskaper, materialleverandører og internasjonale forskningsmiljøer deltok. Nå jobber SINTEF/NTNU for å få til et EU-prosjekt på temaet.

Havets villfiskressurser er begrenset, og det er viktig at trålen ikke tar med seg uønskede slag eller for liten fisk. Vannstrømmingen gjennom og rundt notkonstruksjonene er en viktig faktor i denne sammenhengen.

Arne Fredheim har tatt doktorgrad ved NTNU på nettopp dette: Han har utviklet metoder for å beregne disse strømmene. Metodene kan brukes til å studere forhold som påvirker trålens evne til å unngå uønsket fangst. Dermed kan man lettere designe en trål som ikke slipper inn den uønskede fangsten. Metodene kan også brukes til å utvikle formen på en not for fiskeoppdrett, og vannstrømmen gjennom den.

Forskningssjef: Tore Gimse, Avd. for Anvendt matematikk, SINTEF IKT

Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå?
Akkurat nå dreier mye seg om å fylle neste års ordrebøker. Som alltid er vi fokusert på å få ut budskapet til næringslivet om at anvendt matematikk både er spennende og inntektsgivende, men jeg har til gode å se at noen betaler for god matematikk som sådan. Vi må pakke den pent inn. Produserer matematikken nyttige resultater, er mange villige til å betale ganske godt for den.

To av våre vellykkede strategiske satsninger går nå inn i en fase der vi skal etablere industriell aktivitet. De fokuserer blant annet på simuleringer, billedbehandling og problemstillinger knyttet til høykvalitets visualisering av geometrier. Fra utelukkende å være en ressurs for 3D datagrafikk og visualisering, har grafikkort utviklet seg til å bli en programmerbar regneressurs.

Selv om de fleste tror at det er stadig raskere og kraftigere maskiner som har stått for den beregningsteknologiske utviklingen, så har faktisk programvareog metodikksiden bidratt like mye! Vi kan nå tilby ledende ekspertise på anvendelser av grafikkort både for datagrafikk og ikke-grafiske anvendelser.

Hvorfor er dette viktig?
Vi synes det er viktig å få noe nyttig ut av temaer som
det satses strategisk på. Samfunnsmessig handler
dette om bedre regneytelser og bedre estimater av
komplekse problemer. Grafikkort kan egne seg i bruk i
forhold til store datamengder – som for eksempel
flomberegninger, deler av værberegninger – og innenfor
oljeindustrien der mye data skal bearbeides.

Miniportrettet HEIDI BRUROK (38) Førsteamanuensis, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Foto: Tore Oksholen SER INN I HJERTECELLER Hva forsker du på nå? Jeg forsker på hvordan man skal kunne se inn i hjerteceller ved hjelp av MR. Vi bruker et manganholdig kontrastmiddel som lyser opp friske hjertemuskelceller på MR-bilder. Prinsippet virker fordi mangan følger transportruter som er åpne i levedyktige hjerteceller,men som ikke fungerer i døende celler i forbindelse med for eksempel hjerteinfarkt. Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk 5 millioner kroner? Jeg ville skalert opp vårt pågående forskningsprosjekt, og etter hvert satt fokus på bruk av vår metode til å følge med på om implanterte stamceller oppnår normal funksjon. Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på? Det er mange! Når man graver dypt i ting, sitter man ofte igjen med flere spørsmål enn svar. Og slik må det være for at man hele tiden skal komme videre. Din siste aha-opplevelse? Oksygen er nødvendig for liv, men også potensielt giftig gjennom dannelse av såkalte oksygenradikaler. Disse er sentrale i mange sykdomstilstander – og forsøkes derfor bekjempet med antioksydanter. Man har trodd at oksygenradikaler kun fungerer som direkte skademediatorer. Nå viser nyere forskning at de i større grad fremstår som regulatorer av fysiologiske prosesser. Dette kan ha både positive og negative følger for organismen.

Næringslivet sikler etter marinstudentene ved NTNU. Jobbmarkedet for sivilingeniørene ser lyst ut etter flere år med labre tider. Interessen rundt de 400 studentene ved Marin Teknikk på NTNU har fått et kraftig oppsving den siste tiden.

– Vi har stort behov for både ingeniører og sivilingeniører på grunn av de gode tidene i oljebransjen. NTNU er et kvalitetsstempel og derfor vil vi gjøre oss interessante for studentene, sier prosjektingeniør Sveinung Soma i Deep Ocean til Adresseavisen.

Nesten 15 000 personer besøkte Technoport – Trondheims teknologifestival. Den ble arrangert for første gang i oktober, og hadde 2300 konferansedeltakere, fordelt på om lag 40 konferanser. Festivalen hadde fokus på fagområdene IKT, innovasjon, helse og IT, og energi, olje og gass. Den store interessen for festivalen øker sjansen for at arrangementet gjentas i 2007.

Under halvparten av norske autister synes de får nok hjelp i hverdagen. Fagfolk innrømmer på sin side at de mangler kompetanse til å gi et godt tilbud.

Dette kommer fram i en undersøkelse som SINTEF Helse har gjort på oppdrag for Sosial- og helsedirektoratet. Her ble brukere og fagfolk spurt om tilfredsheten med Autismenettverket i Norge som ble opprettet i 1999. Nettverket ga forventning om at det skulle finnes kompetanse rundt om i landet, at ansatte kunne få gå på kurs og lære om temaet, og at barn med autisme skulle få assistanse og hjelp i barnehage og på skole. Undersøkelsen viser nå at den lave forekomsten av autisme gjør at fagfolk som helsesøster og fastleger ofte har liten kjennskap til gruppen, og at det tar lang tid før diagnose stilles. Mange brukere har heller ikke ansvarsgruppe og individuell plan selv om dette er lovfestet for folk med sammensatte behov rundt helse, bolig og sosialt liv.

SINTEF Polska Sp. zo.o er et aksjeselskap etablert i vår som er hundre prosent eid av SINTEF. Selskapet skal bidra til økt samarbeid mellom polsk industri og polske universiteter, representere SINTEF-gruppen i Polen, arbeide for tettere samvirke mellom polske og norske forskningsgrupper og bidra til økt aktivitet innenfor europeiske R&D-aktiviteter. SINTEF Polska Sp. zo.o har hovedkontor i Warsawa, og har inngått samarbeidsavtaler med Warsaw Technical University og Cracow University of Technology. Ved universitetet i Krakow har SINTEF etablert et prosjektkontor, og i januar 2006 forventes det at hovedledelsen kan flytte inn (bildet). På nyåret vil fire norske og fire polske bedrifter delta i bedriftsutviklingsprosjektet «International Innovation». Prosjektet skal ledes av SINTEF Teknologi og samfunn, International Operations i samarbeid med SINTEF Polska

En SINTEFrapport viser at informasjonen norske myndigheter gir asylsøkere, er god og i stor grad tilfredsstiller asylsøkernes og myndighetenes behov for informasjonsformidling. Rapporten er utført på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. Forskerne peker på at omleggingen av informasjonsarbeidet fra advokatbistand i første fase av søknadsprosessen til veiledning, utført av Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), har vært vellykket og har klare fordeler. Rapporten konkluderer videre med at det ikke er behov for store endringer i informasjonsomfanget, men at enkelte grupper har behov for at det tas særlige hensyn. Dette gjelder analfabeter, personer med lite utdannelse, kvinner som kan ha vært utsatt for voldtekt, personer med dårlig fysisk eller psykisk helse. Arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen uttrykker at han er tilfreds med at informasjonen som gis til asylsøkere oppfattes som grundig og konsistent, og at asylsøkerne stort sett er fornøyd med informasjonen de får. Hanssen vil nå se nærmere på anbefalingene forskerne har kommet med. Forskningsrapporten baserer seg i hovedsak på observasjon av informasjonsformidlingen hos ulike aktører, samt intervjuer med asylsøkere og representanter for informasjonsformidlere.

For noen tiår siden satt motstandsmannen Jan Baalsrud i filmen «Ni liv», spilt av Jack Fjeldstad (bildet), i snøføyka og amputerte sine egne tær for å overleve. Det har han på mange måter fortsatt med: Den norske filmmannen er tradisjonelt macho og i kamp med naturen – som i «Ni liv», «Kalde spor» eller «Veiviseren».

– Den norske nasjonale identiteten er knyttet til mange av disse ensomme mennene i vinterlandskap, sier professor Bjørn Sørenssen ved NTNUs Institutt for kunst- og medievitenskap til ANB.

De siste årene har filmmannen imidlertid skiftet stil: Nå bor han i by og er opptatt av hvilken deodorant han skal bruke. – Jeg har registrert at den norske mannen har beveget seg bort fra det snødekte vinterlandskapet. Det er et brudd som jeg finner veldig interessant, sier Sørenssen. – Med filmer som «Uno», «Buddy» og «Hawaii, Oslo» har vi kommet tettere på en storbyvirkelighet og lenger unna den tradisjonelle maskuliniteten som har vært knyttet til naturen.

SINTEF Teknologi og samfunn er koordinator i EU-prosjektet PRIME. (Providing Real Integration in Multidisciplinaty Environments). Sammen med en rekke partnere som LEGO i Danmark, Intrapoint i Norge, Israel Aircraft Industries og Siemens i Østerike, skal forskerne lage dataspill som skal la ledere i bedrifter eksperimentere med nye ideer og lære hvordan man best håndterer ulike utfordringer, uten å måtte gjøre kostb are tabber i den virkelige verden. Erfaring viser at gode ledere gjerne blir femti år før de har tilstrekkelig erfaring og ballast. Spørsmålet er om 30-åringer, på samme måte som piloter trener i simulatorer, kan få tilsvarende erfaring inn i ryggraden ved å trene dataspill rundt en rekke businesssituasjoner. Hva gjør man for eksempel når underleverandører ikke leverer eller når prosjektet går økonomisk dårlig? Prosjektet skal gå over 2 år, med avslutning i 2007.

Mye tyder på at nettleien i Norge vil stige dramatisk i årene som kommer. En rapport som SINTEF Energiforskning og Norges vassdrags- og energiverk (NVE) har utarbeidet, beregner hvilke investeringer som må til for å fornye nettet i årene framover.

Levetiden for komponentene i nettet er mellom 35 og 70 år, og om fornyelsestakten på strømnettene holdes på samme nivå som i dag, vil det ta mellom 100 og 200 år før hele nettet er fornyet. Derfor må takten økes. Forskerne har sett på når nettet er bygd, og beregnet behovet ut fra antatt levetid. Når det gjelder distribusjonsnettet, er det beregnet et behov for reinvesteringer på ca. 400 millioner i året fram til 2008. Fram mot 2025 ser man for seg at behovet vil øke til det firedobbelte av i dag.

Birger Stene på SINTEF Energiforskning understreker at estimatene må behandles med forsiktighet siden det kun er tatt hensyn til alder i rapporten.Andre forhold som belastningsgrad og klimatiske forhold, og utført vedlikehold vil også spille inn når det gjelder aldring av nettet.