Om Gemini

Jazzmusikere er eksperter i å improvisere. Nå vil politiet og journalister lære av deres ferdigheter.

John Pål Inderberg (t.v.) og Bjørn Alterhaug har holdt mangt et kurs i improvisering for ulike yrkesgrupper. I dag er det medisinerstudentene som får oppleve duoen. Foto: Gorm Kallestad/Scanpix.

Professor i musikk ved NTNU, Bjørn Alterhaug, har møtt mye skepsis: Improvisasjon betraktes gjerne som en nødløsning, noe man tyr til når beredskapen ikke strekker til eller det planlagte opplegget svikter. Mer feil kan man ikke ta, mener Alterhaug. Improvisasjon krever en solid kunnskapsbase og lang praksis. Når da Gyldendahls Store definerer improvisasjon som «uforberedt presentasjon», mener Alterhaug det er totalt misvisende, for fundamentet for god improvisasjon er nettopp grundig forberedelse.

– For oss innebærer improvisasjon stor ballast og kunnskapsberedskap ervervet gjennom mange år, sier Bjørn Alterhaug.

VANDRENDE TONER
Litt slitne fjes vender blikkene mot dagens siste foredragsholdere i forelesningssalens neonlys etter en lang seminardag på Medisinsk senter ved St. Olavs hospital. Bjørn Alterhaug lar vante fingre vandre over kontrabassens strenger, mens John Pål Inderberg henter dype saksofontoner fra instrumentets indre – og fra sitt eget indre. Tonene beveger seg mellom benkradene med medisinstudenter, leger og helsepersonell.Hos noen tennes gløden i blikket. Andre lener seg tilbake og lukker øyene, mens tonene spiller ball med hverandre. Først har de to kumpanene spilt melodien nøyaktig etter boka, aldri så lite maniert og stramt. Det er når de slipper tonene og seg selv løs at forsamlingen våkner skikkelig til.

– Bak all improvisasjon ligger intuitiv lytting og øving, øving, øving. Først når det helhetlige musikalske forløpet sitter skikkelig i gehør og kropp, når vi har lyttet oss gjennom musikkens mange parametere, da kan vi begynne å ha det moro. Da kan vi slippe tak i den tillærte strukturen og begynne å improvisere, kanskje nærme oss en slags transe, utdyper førsteamanuensis John Pål Inderberg ved NTNU.

– Vi kan også jobbe analytisk og kognitivt, men dette arbeidet kommer som en konsekvens av den opplevde musikken og vår musikalske forestillingsevne.

	Jazzimprovisasjonsforedraget ga medisinerstudentene input de kan bruke innenfor eget fagfelt. Foto: Gorm Kallestad

TAUS KUNNSKAP
Selv om ordet improvisasjon sjelden brukes i jazzmiljøet, er aktiviteten etablert som en anerkjent praksis og metode, og som utøvende jazzmusikere har Bjørn Alterhaug og John Pål Inderberg lang erfaring. I 1994 fikk Alterhaug innført improvisasjon på studieplanen hos NTNUs Musikkvitenskapelig institutt (i dag Institutt for musikk), som huser både konservatoriet og musikkvitenskapsavdelingen. Kollegaen John Pål Inderberg har gjennom sin undervisning og samarbeid med medmusikere på jazzlinja utviklet en gehørmetode som har vakt internasjonalt oppsikt og som er en viktig del av det duoen presenterer.

Alterhaug ønsket å gå dypere inn i denne praktisk orienterte tradisjonen og koble teori med praksis. Han initierte i 1999 forskningsprosjektet «Improvisasjon i tverrfaglig lys» som ble støttet av NTNUs tverrfaglige satsing.

– Improviasjonskompetansen er en type taus kunnskap som ikke har hatt plass i Akademia. En av grunnideene med forskningen er å gi denne praktiske tradisjonen et ansikt og et teoretisk fundament, sier Alterhaug. Med konservatoriets utøvende profil og musikkvitenskap unde samme tak, er mulighetene gode for å utforske ulike sider ved fenomenet improvisasjon.

FORSKER PÅ TVERS
Alterhaug inviterte andre fagmiljø inn i forskningen. Han ønsket at prosjektet skulle ha fokus på tverrfaglighet, og ville studere hvordan fenomenet artet seg i ulike fagfelt. Slik ble en sosialantropolog, Svein Halvard Jørgensen og en økofilosof, Sigmund Kvaløy Setreng, tilknyttet prosjektet, i tillegg til fagpersoner innen musikk.

Forskingsprosjektet pågikk fram til 2003 og resulterte i en doktoravhandling, en bok og en rekke artikler. Det ble søkt om fortsatt forskning, men det nye prosjektet fikk ikke støtte. Selv om det ikke finnes noen formell støtte til prosjektet nå, foregår det likevel stor aktivitet og forskning rundt improvisasjon, og HF-fakultetet har de siste årene vært en god støttespiller.

STOLE PÅ HVERANDRE
I forelesningssalen ved Medisinsk senter snakker jazzduoen om kommunikasjon, intens lytting og om det å stemme instrumentene slik at de klinger godt sammen.

– For å finne samklang i et orkester må man stemme instrumentene sine. Det tror jeg er et godt råd i andre sammenhenger også. Dere doktorer for eksempel, bør stemme dere opp mot kolleger og pasienter, sier Bjørn Alterhaug. Han understreker at samspill dessuten handler om å lytte til hverandre og om å stole på hverandre. Tillit både til seg selv og sin egen kunnskap, og tillit til medspillerne.

NÆRINGSLIVET INVITERER
Improvisasjonsforskning har mye til felles med det som foregår i dagens satsing på innovasjon i kultur og næringsliv. Denne forskningen og kunnskapen er svar på utfordringer som globalisering, nye læringsformer, behovet for innovasjon og redskaper for å håndtere en kompleks verden.

– De raske endringene i verden og kompleksiteten krever nye forståelsesrammer og mønstre som kan bidra til større innsikt i samhandling. Det er viktig å finne nye skapende måter som inspirerer til å tenke nytt, ikke bare på langs, men også på tvers. Improvisasjon har kvaliteter som egner seg spesielt godt til tverrfaglighet, kvaliteter som kan aktivisere kunnskap til handling,mener Alterhaug.

Internasjonalt foregår det utstrakt forskning rundt temaet, særlig i USA. Der hentes improvisasjonskunnsskap inn i næringslivet, for å gjøre bedriftene bedre i stand til å takle nye utfordringer. Jazzmusikerne har erfart at også norsk næringsliv er på søken etter denne kompetansen. Etter at prosjektet formelt ble avsluttet, blir de stadig vekk invitert til svært ulike næringslivsmiljøer for å dele sin erfaringer innen improvisasjon, skaperkraft og tverrfaglighet. De har vært innom de fleste fagområder ved NTNU, hos Økokrim, SAS, NRK og mange ulike bedrifter. Hva får disse miljøene ut av jazzimprovisasjon?

FORLØSE KREATIVITET
NRK hyret nylig inn duoen Inderberg og Alterhaug:

– Rutinerte jazzmusikere er vant til å skape noe nytt eller skape nye variasjoner over kjente tema. Her på NRK snubler vi rundt i skitne kaffekopper og gamle slagere, og vi tenkte at jazzmusikerne kunne gi oss noen innspill i forhold til kreativitet. Vi har mye kreativitet, men den blir ikke alltid forløst, sier initiativtaker Lars Nilsen og legger til at alle som var på Kvilhaugen gikk løftet ut i kvelden.

ØKOKRIM
Sammen med kollega, jazzmusikeren Egil Kapstad, har Alterhaug besøkt Økokrim i forbindelse med deres organisasjonsutvikling. Fungerende informasjonsrådgiver, Bjørg Anne Lien, trekker paralleller mellom de to vidt forskjellige fagfeltene:

– For å lykkes i arbeidet med bekjempelse av økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet og datakriminalitet er vi i Økokrim – på samme måte som jazzmusikere – avhengig av kreativitet, improvisasjon og godt samspill. I likhet med jazzmusikere er vi i stand til å improvisere først når vi kan vårt fag svært godt. Alterhaug og Kapstad fikk oss til å trekke paralleller mellom jazzmusikken og vårt arbeid. Vitamininnsprøytingen fra jazzmusikerne førte til fine diskusjoner og gode ideer under gruppearbeidet.

Duoen bidro også under arrangementet «Nye perspektiver på ledelsesformer og samhandling i organisasjoner» hos det tradisjonsrike shippingfirmaet Klaveness.

– Vi har fått mange tilbakemeldinger på at dette satte lyd på noen tanker rundt våre utfordringer som organisasjon. Vår bedriftskultur er preget av en organisasjon som er flink til å drifte, men mindre i stand til å utvikle forretning og være innovativ. Vår fremste utfordring er aktivt å endre organisasjonskulturen, i kombinasjon med en bedre utnyttelse av den enorme kunnskapen vi har. Jazz-analogien ga illustrasjoner på nettopp dette. Gode eksempler og en passe mengde teori forsterket effekten, summerer Tore Røysheim, prosjektdirektør i The Torvald Klaveness Group.

	Jazzmusikk og fotball har en del felles: Rammene og rollene er gitt før start, men resultatet er åpent. Det blir avgjort blant annet gjennom kreativitet, samspill og improvisasjon. FOTO: Erlend Aas/Scanpix

IMPROVISASJON I FOTBALL
Sosialantropolog Erling Hoff Leirvik startet feltarbeid i Rosenborg Ballklub gjennom forskningsprosjektet. Han har fortsatt å forske på RBK og jobber med en doktorgradsavhandling om samhandling og improvisasjon i organisasjonsfilosofi. Både på fotballbanen og i organisasjonskulturen i RBK finner han mange paralleller mellom musikkspill og fotballspill.

– Improvisasjonsaspektet er likt ved at aktørene går inn i en setting hvor alt er åpent; ingen vet resultatet av en fotballkamp eller en konsert på forhånd. Men aktørene kjenner strukturen, medspillerene og hverandres roller, og de spiller ut sine kreative evner innenfor gitte rammer. Det kreves en kunnskaps- og erfaringsbasis så gjennomarbeidet at aktørene kan ta kjappe, intuitive avgjørelser underveis i prosessen, forklarer Hoff Leirvik når han trekker paralleller mellom musikk og fotball.

SKAPERKRAFT
Det er i disse rommene mellom ervervet kognitiv kompetanse, åpenhet til medspillernes innspill og tillit til egne og andres muligheter, at de skapende kreftene får gode vekstvillkår. Her kommer den tause kunnskapen til overflaten, kroppen lytter til medaktører og kommuniserer med hele sanseapparatet. I møtet mellom ulike mennesker oppstår nye situasjoner og åpninger inn mot nye veier, og nye assosiasjoner og løsninger kan oppstå. Her får skaperkraften stor boltreplass.

Av Idun Haugan

Kontakt: Bjørn Alterhaug, Institutt for musikk, NTNU
Tlf: 73 59 65 68, e-post: bjorn.alterhaug@hf.ntnu.no