Gemini - Tilbake til hovedsida
Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF
ENGLISH
NTNU
SINTEF
Nyttige lenker
SISTE NUMMER
<-- TIL HOVEDSIDEN
NYTT OM NYTT
SØK

 

Tidligere utgaver av Gemini

  Om Gemini

Neste Gemini kommer i desember og har blant annet disse sakene.
Bestill realfag-gemini til de unge. Les mer
 Abonner på Gemini.

Tlf. 73 59 24 76
Redaktør Åse Dragland
E-post: ase.dragland@sintef.no
Postadresse:Gemini SINTEF, 7465 Trondheim
Tlf. 73 59 53 21
Redaktører Lisa Olstad (kst)
og Jan Erik Kaarø
E-post: lisa.olstad@ntnu.no
Postadresse: Gemini NTNU, 7491 Trondheim
Ansvarlige redaktører:
Infodirektør Anne Katharine Dahl, NTNU

Direktør for samfunnskontakt og strategi Gunnar Sand,
SINTEF



 
Nye bøker

Dugnad for fysikk

Gaute T. Einvoll og Eirik Newth (red.): Naturens kode – har fysikken avslørt naturens hemmeligheter? Gyldendal Akademisk

Det er Verdens fysikkår i år. I den anledning har gode fysikk-krefter i Norge, med støtte fra Unesco, gått sammen i et dugnadsprosjekt for å skrive en populærvitenskapelig bok om nettopp fysikk.

Naturens kode er en framstilling av fysikkens nyvinninger og viser hvor forbløffende langt vi er kommet siden 1905. Kapitlene spenner over naturens minste byggeklosser og dens største strukturer, og drøfter fysikkens betydning for erkjennelse og samfunn i fortid, nåtid og framtid. Her skildres også flere norske nobelprisvinnere og andre fysikere av internasjonal betydning.


50 ÅR I TEKNOLOGIENS TJENESTE

Arne Bjørlykke (red.) med flere: Teknologi og samfunn – Norges Tekniske Vitenskapsakademi 1955–2005

Teknologi, samfunn og kultur er nært knyttet til hverandre. Og da NTVA ble stiftet i 1955, var ett av formålene å skape forståelse i samfunnet for teknologiens betydning. Akademiet legger vekt på utdanning, forskning og næringsutvikling innenfor teknologifagene, til nytte for samfunn og næringsliv.

I år runder NTVA sitt første halve århundre, og nå foreligger jubileumsboka – 333 sider om den teknologiske utviklingen i Norge de siste femti årene. De fleste artiklene er skrevet av personer tilknyttet NTNU eller SINTEF.


India vil samarbeide med SINTEF

1. september undertegnet SINTEF en intensjonsavtale (MOU) med det indiske, statseide oljeselskapet The Oil & Natural Gas Corporation LTD . Formålet med avtalen er FoU og opplæring på områder som helse, miljø og sikkerhet. Spesiell interesse er knyttet til SINTEFs kompetanse på områder som oljesøl, risikoforskning og helikoptersikkerhet. Det skal nå settes ned en styringsgruppe med medlemmer fra begge parter.

– Målet for India er å sette fart på landets olje- og gassektor. Fra SINTEFs side er vi interesserte i å vokse internasjonalt på områder der vi allerede er sterke – som olje og gass, energi og miljø, sier Jan Solberg, visekonsernsjef i SINTEF.

Olje- og energidepartementet var vertskap for arrangementet hvor avtalen ble undertegnet. Både olje- og energiminister Thorild Widvey og den indiske olje- og gassministeren var til stede under avtaleinngåelsen.


Poliklinisk behandling i psykisk helsevern

 
Foto: Thor Nilsen  

SINTEF Helse har på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en rapport om poliklinisk behandling hos psykologer og psykiatere. Rapporten viser at antall behandlede voksne pasienter har økt med mer enn 50 prosent siden 2000. Det har også vært en sterk økning i gruppebehandling. Av dem i poliklinisk behandling mottok hver sjette pasient (16 prosent) slik behandling. Til tross for rusreformen var det overraskende få pasienter som ble behandlet poliklinisk for rusmisbruk, har blant andre seniorforsker Rolf Gråwe (bildet) påvist.

Undersøkelsen viser også at det er store variasjoner i tilgjengeligheten av tilbudet. Dette gjelder særlig ventetider for behandling. Det var store geografiske variasjoner i behandlingstilbudet til privatpraktiserende avtalespesialister. 35 prosent av pasientene slapp å vente på behandlingen, men i snitt for alle pasientene var ventetiden drøye to måneder. Tre fjerdedeler hadde ventet i mindre enn tre måneder.


Ny CD

Bjørn Alterhaug: Moments / Sonor Records

GAMLE ØYEBLIKK PÅ NYTT
Bjørn Alterhaug fikk spellemannsprisen for LP-plata «Moments» i 1979. Nå, drøyt 25 år senere, kommer den ut på nytt – i digitalformat. Og den klinger fortsatt friskt og moderne. Stilmessig strekker den seg fra sober trioballade til fri ensembleimpro.

«Moments» utkom samme år som jazzlinja ved Musikkonservatoriet i Trondheim ble opprettet. – Ingen kunne vite at jazzlinja skulle bli slik kjempesuksess, men i etterpåklokskapens lys er det lett å se at musikerprestasjonene på «Moments» var er varsel, skriver Dagbladets Terje Mosnes i sin anmeldelse av cd-en.

Alterhaug har komponert de fleste låtene på plata, og musikerne han har med seg, er i hovedsak fra NTNU (den gang AVH og NTH).


Et verk fra kunstakademiet ved NTNU - "Tunnelen"



Randi Nygård (27) er opptatt av mennesker som beveger seg i det offentlige – av møtepunktet mellom biler, mennesker, oppfatninger og rom.

– Jeg er fascinert av ulike lag av bilder som legger seg oppå hverandre i ulike rytmer, forteller hun. Videoene hennes er ikke en fortelling, men utfordrer synsinntrykket vi har av omgivelsene og menneskene rundt oss. De viser ofte en visuell uendelig prosess i byen eller mellom mennesker. De inneholder ofte speilinger eller transparente lag av bilder, som gjør at ting delvis smelter sammen, går fra hverandre og sammen igjen. Derfor kan mennesker og arkitektur av og til bli vanskelig å skille fra hverandre.

Nygård går siste året på masterstudiet ved Kunstakademiet og har nylig laget videoen «Tunnelen ». Den viser en virkelighet som oppstår hvis en betrakter en del av byen fra en bestemt vinkel: speilingen i en gangtunnel, i utstillingsvinduer og i bussrutene som flyter forbi.

«Tunnelen» er blitt vist på en internasjonal utstilling på CCB i Barcelona i sommer, og senhøstes vises den på videofestivalen LOOP 05 i samme by. Den skal også vises på galleri Blunk i Trondheim i høst. Videoen varer i 4:45 minutter og er i farger med lyd.

 

 
Nytt Gemini-senter

Siden 2001 har NTNU/SINTEF etablert flere Geminisentre. Formålet med sentrene er å utnytte den samlede kompetansen på NTNU og SINTEF innenfor et fagområde for å oppnå høyere kvalitet og effektivitet. 22. august åpnet daværende olje- og energiminister Thorhild Widvey det 13. sentret, innenfor petroleum. Hun understreket at Norge trenger sterke fagog utdanningsinstitusjoner for å få maksimalt ut av petroleumsressursene på norsk sokkel og for å styrke petroleumsnæringen.

– I en internasjonal sammenheng er det også gode fagmiljøer som etterspørres. Også i en slik sammenheng vil GEMINI-sentret spille en viktig rolle. Det vil sette NTNU og SINTEF bedre i stand til å hevde seg i den økende konkurransen som globaliseringen av olje- og gassnæringen bringer med seg, sa Widvey.


Brett for syke og pleietrengende


Foto: Silje Evensen

Dagens serveringsbrett kan være glatte og ikke så lett å holde i for syke og pleietrengende personer. Derfor har Silje Evensen fra Institutt for produktdesign i sin masteroppgave utviklet et brett med mer funksjonelle egenskaper og mindre institusjonspreg. Brettet er en krysning av et serveringsbrett og en kuvertbrikke. Når det ligger på bordet, oppleves det mer som en kuvertbrikke, men det har bæreegenskaper som et serveringsbrett. Brettet har en antigli-overflate. Evensen har tatt hensyn til stablebarhet, vaskbarhet og holdbarhet, og har forsøkt å lage en brettdesign som gjør måltidene mer appetittvekkende. Brettet er utviklet i samarbeid med porselensbedriften Figgjo as.


Varsler når kjøttet er mørt


Foto: Morten Stene

NY BEDRIFT: Nå har det kommet et nytt
redskap for de jaktglade. Døgngrader eller
«viltvokter» kalles den nye teknologien som
kan overvåke lagringsmiljøet for kjøtt. Den
henges sammen med dyret etter at det er felt,
og måler den relative luftfuktigheten i rommet
pluss døgngradene. Døgngrader betyr lagringstemperaturen
ganger antall døgn. Når apparatet
mener at kjøttet har oppnådd maksimal
kvalitet, gir det fra seg en alarm.

Behandling av kjøtt kan være vanskelig,
spesielt under vekslende værforhold. Ved hjelp
av døgngraderen vil man minske faren for at
kjøttet blir dårlig. Dermed får man ikke bare
glede av jakten, men også av kjøttet.

Døgngraderen er utviklet av Verdalsselskapet
SUVITEK som er etablert av to elektroingeniører
fra NTNU; Jon Olav Vikan (bildet) og
Jørund Sund. Det har tatt to år og en million
kroner å utvikle produktet.


Byggforsk og SINTEF har fusjonert


Foto: www.brustad.no

Et ønske om økt slagkraft, både nasjonalt og internasjonalt, ligger bak fusjonen. Et nytt, stort byggforskningsinstitutt vil, sammen med næringslivet, være en pådriver for økt satsing på bygg- og anleggsforskning. BAE-næringen (bygge-, anleggsog eiendomsnæringen) i Norge står for ti prosent av landets verdiskaping og 60 prosent av realinvesteringene i fastlands-Norge. Næringen er like stor som den hjemlige olje- og gassindustrien, men forskningen står ikke i forhold til næringens samfunnsmessige betydning. Det nye selskapet blir heleid av SINTEF, som går inn med en aksjekapital på 40 millioner kroner i SINTEF Byggforsk AS. Ved etableringen har det nye selskapet 250 ansatte. SINTEF Byggforsk blir en stor aktør i europeisk sammenheng innen forskning og utvikling, produktdokumentasjon, kunnskapsformidling og spesialrådgivning for bygge, anleggs- og boligsektoren.

Bildet viser mikroskopi av avløpsrør i laboratoriet til Byggforsk.

 


Alt om skred på nett

www.skrednett.no finn du oppdaterte oversyn over skredutsette område, risikonivå og data om alle typer skred for heile landet. Tenesta er resultatet av samarbeid mellom ei rekke instansar, blant andre NTNU og SINTEF. Hovedmålgruppa er kommunane, men og grunneigarar, utbyggjarar, redningstenesta, turistforeningar, politiet og media. Fjell- og skituristar kan og gjere seg god nytte av Skrednett.

 
 
 
 
 
 
 
 
 
Fritekstsøk i arkivet.


powered by FAST

FASTE SPALTER:
Kortnytt
Pusterommet
Hybelhus i heltre
Tema: Den digitale kløften
av Åse Dragland.
Kommentar av Thomas Hylland Eriksen.
Forskerintervjuet

Berit Kjelstad (49) engasjerer barn med fysikk Les mer.

Kikkhullet
Hvordan fungerer årsmå sensorer?
Nytt på nytt:
Nye produkter
Teknodiktet
Av Tone Schwarzott
Det siste ordet
Av Tor Åge Bringsværd