| |
Dugnad for fysikk
Gaute
T. Einvoll og Eirik Newth (red.): Naturens kode – har fysikken
avslørt naturens hemmeligheter? Gyldendal Akademisk
Det er Verdens fysikkår i år. I den anledning
har gode fysikk-krefter i Norge, med støtte fra Unesco, gått sammen
i et dugnadsprosjekt for å skrive en populærvitenskapelig bok om
nettopp fysikk.
Naturens kode er en framstilling av fysikkens
nyvinninger og viser hvor forbløffende langt vi er kommet siden
1905. Kapitlene spenner over naturens minste byggeklosser og dens
største strukturer, og drøfter fysikkens betydning for erkjennelse
og samfunn i fortid, nåtid og framtid. Her skildres også flere norske
nobelprisvinnere og andre fysikere av internasjonal betydning.
50 ÅR I TEKNOLOGIENS TJENESTE
Arne
Bjørlykke (red.) med flere: Teknologi og samfunn – Norges Tekniske
Vitenskapsakademi 1955–2005
Teknologi, samfunn og kultur er nært knyttet
til hverandre. Og da NTVA ble stiftet i 1955, var ett av formålene
å skape forståelse i samfunnet for teknologiens betydning. Akademiet
legger vekt på utdanning, forskning og næringsutvikling innenfor
teknologifagene, til nytte for samfunn og næringsliv.
I år runder NTVA sitt første halve århundre,
og nå foreligger jubileumsboka – 333 sider om den teknologiske utviklingen
i Norge de siste femti årene. De fleste artiklene er skrevet av
personer tilknyttet NTNU eller SINTEF.
India
vil samarbeide med SINTEF
|
1. september undertegnet SINTEF en intensjonsavtale
(MOU) med det indiske, statseide oljeselskapet The Oil & Natural
Gas Corporation LTD . Formålet med avtalen er FoU og opplæring på
områder som helse, miljø og sikkerhet. Spesiell interesse er knyttet
til SINTEFs kompetanse på områder som oljesøl, risikoforskning og
helikoptersikkerhet. Det skal nå settes ned en styringsgruppe med
medlemmer fra begge parter.
– Målet for India er å sette fart på landets
olje- og gassektor. Fra SINTEFs side er vi interesserte i å vokse
internasjonalt på områder der vi allerede er sterke – som olje og
gass, energi og miljø, sier Jan Solberg, visekonsernsjef i SINTEF.
Olje- og energidepartementet var vertskap
for arrangementet hvor avtalen ble undertegnet. Både olje- og energiminister
Thorild Widvey og den indiske olje- og gassministeren var til stede
under avtaleinngåelsen.
Poliklinisk
behandling i psykisk helsevern |
 |
|
| Foto: Thor Nilsen |
|
SINTEF Helse har på oppdrag fra Sosial- og
helsedirektoratet utarbeidet en rapport om poliklinisk behandling
hos psykologer og psykiatere. Rapporten viser at antall behandlede
voksne pasienter har økt med mer enn 50 prosent siden 2000. Det
har også vært en sterk økning i gruppebehandling. Av dem i poliklinisk
behandling mottok hver sjette pasient (16 prosent) slik behandling.
Til tross for rusreformen var det overraskende få pasienter som
ble behandlet poliklinisk for rusmisbruk, har blant andre seniorforsker
Rolf Gråwe (bildet) påvist.
Undersøkelsen viser også at det er store
variasjoner i tilgjengeligheten av tilbudet. Dette gjelder særlig
ventetider for behandling. Det var store geografiske variasjoner
i behandlingstilbudet til privatpraktiserende avtalespesialister.
35 prosent av pasientene slapp å vente på behandlingen, men i snitt
for alle pasientene var ventetiden drøye to måneder. Tre fjerdedeler
hadde ventet i mindre enn tre måneder.
Bjørn Alterhaug: Moments /
Sonor Records
GAMLE
ØYEBLIKK PÅ NYTT
Bjørn Alterhaug fikk spellemannsprisen for LP-plata «Moments» i
1979. Nå, drøyt 25 år senere, kommer den ut på nytt – i digitalformat.
Og den klinger fortsatt friskt og moderne. Stilmessig strekker den
seg fra sober trioballade til fri ensembleimpro.
«Moments» utkom samme år som jazzlinja ved
Musikkonservatoriet i Trondheim ble opprettet. – Ingen kunne vite
at jazzlinja skulle bli slik kjempesuksess, men i etterpåklokskapens
lys er det lett å se at musikerprestasjonene på «Moments» var er
varsel, skriver Dagbladets Terje Mosnes i sin anmeldelse av cd-en.
Alterhaug har komponert de fleste låtene
på plata, og musikerne han har med seg, er i hovedsak fra NTNU (den
gang AVH og NTH).
Et
verk fra kunstakademiet ved NTNU - "Tunnelen"
|

Randi Nygård (27) er opptatt av mennesker
som beveger seg i det offentlige – av møtepunktet mellom biler,
mennesker, oppfatninger og rom.
– Jeg er fascinert av ulike
lag av bilder som legger seg oppå hverandre i ulike rytmer, forteller
hun. Videoene hennes er ikke en fortelling, men utfordrer synsinntrykket
vi har av omgivelsene og menneskene rundt oss. De viser ofte en
visuell uendelig prosess i byen eller mellom mennesker. De inneholder
ofte speilinger eller transparente lag av bilder, som gjør at ting
delvis smelter sammen, går fra hverandre og sammen igjen. Derfor
kan mennesker og arkitektur av og til bli vanskelig å skille fra
hverandre.
Nygård går siste året på masterstudiet
ved Kunstakademiet og har nylig laget videoen «Tunnelen ». Den viser
en virkelighet som oppstår hvis en betrakter en del av byen fra
en bestemt vinkel: speilingen i en gangtunnel, i utstillingsvinduer
og i bussrutene som flyter forbi.
«Tunnelen» er blitt vist på
en internasjonal utstilling på CCB i Barcelona i sommer, og senhøstes
vises den på videofestivalen LOOP 05 i samme by. Den skal også vises
på galleri Blunk i Trondheim i høst. Videoen varer i 4:45 minutter
og er i farger med lyd.
|
|
Siden 2001 har NTNU/SINTEF etablert
flere Geminisentre. Formålet med sentrene er å utnytte den samlede
kompetansen på NTNU og SINTEF innenfor et fagområde for å oppnå
høyere kvalitet og effektivitet. 22. august åpnet daværende olje-
og energiminister Thorhild Widvey det 13. sentret, innenfor petroleum.
Hun understreket at Norge trenger sterke fagog utdanningsinstitusjoner
for å få maksimalt ut av petroleumsressursene på norsk sokkel og
for å styrke petroleumsnæringen.
– I en internasjonal sammenheng
er det også gode fagmiljøer som etterspørres. Også i en slik sammenheng
vil GEMINI-sentret spille en viktig rolle. Det vil sette NTNU og
SINTEF bedre i stand til å hevde seg i den økende konkurransen som
globaliseringen av olje- og gassnæringen bringer med seg, sa Widvey.
Brett
for syke og pleietrengende
|

Foto: Silje Evensen
Dagens serveringsbrett kan være glatte og
ikke så lett å holde i for syke og pleietrengende personer. Derfor
har Silje Evensen fra Institutt for produktdesign i sin masteroppgave
utviklet et brett med mer funksjonelle egenskaper og mindre institusjonspreg.
Brettet er en krysning av et serveringsbrett og en kuvertbrikke.
Når det ligger på bordet, oppleves det mer som en kuvertbrikke,
men det har bæreegenskaper som et serveringsbrett. Brettet har en
antigli-overflate. Evensen har tatt hensyn til stablebarhet, vaskbarhet
og holdbarhet, og har forsøkt å lage en brettdesign som gjør måltidene
mer appetittvekkende. Brettet er utviklet i samarbeid med porselensbedriften
Figgjo as.
Varsler
når kjøttet er mørt |

Foto: Morten Stene
NY BEDRIFT: Nå har det
kommet et nytt
redskap for de jaktglade. Døgngrader eller
«viltvokter» kalles den nye teknologien som
kan overvåke lagringsmiljøet for kjøtt. Den
henges sammen med dyret etter at det er felt,
og måler den relative luftfuktigheten i rommet
pluss døgngradene. Døgngrader betyr lagringstemperaturen
ganger antall døgn. Når apparatet
mener at kjøttet har oppnådd maksimal
kvalitet, gir det fra seg en alarm.
Behandling av kjøtt kan
være vanskelig,
spesielt under vekslende værforhold. Ved hjelp
av døgngraderen vil man minske faren for at
kjøttet blir dårlig. Dermed får man ikke bare
glede av jakten, men også av kjøttet.
Døgngraderen er utviklet
av Verdalsselskapet
SUVITEK som er etablert av to elektroingeniører
fra NTNU; Jon Olav Vikan (bildet) og
Jørund Sund. Det har tatt to år og en million
kroner å utvikle produktet.
Byggforsk
og SINTEF har fusjonert |

Foto: www.brustad.no
Et ønske om økt slagkraft, både
nasjonalt og internasjonalt, ligger bak fusjonen. Et nytt, stort
byggforskningsinstitutt vil, sammen med næringslivet, være en pådriver
for økt satsing på bygg- og anleggsforskning. BAE-næringen (bygge-,
anleggsog eiendomsnæringen) i Norge står for ti prosent av landets
verdiskaping og 60 prosent av realinvesteringene i fastlands-Norge.
Næringen er like stor som den hjemlige olje- og gassindustrien,
men forskningen står ikke i forhold til næringens samfunnsmessige
betydning. Det nye selskapet blir heleid av SINTEF, som går inn
med en aksjekapital på 40 millioner kroner i SINTEF Byggforsk AS.
Ved etableringen har det nye selskapet 250 ansatte. SINTEF Byggforsk
blir en stor aktør i europeisk sammenheng innen forskning og utvikling,
produktdokumentasjon, kunnskapsformidling og spesialrådgivning for
bygge, anleggs- og boligsektoren.
Bildet viser mikroskopi av avløpsrør
i laboratoriet til Byggforsk.
På www.skrednett.no
finn du oppdaterte oversyn over skredutsette område, risikonivå
og data om alle typer skred for heile landet. Tenesta er resultatet
av samarbeid mellom ei rekke instansar, blant andre NTNU og SINTEF.
Hovedmålgruppa er kommunane, men og grunneigarar, utbyggjarar, redningstenesta,
turistforeningar, politiet og media. Fjell- og skituristar kan og
gjere seg god nytte av Skrednett.
| |