Om Gemini

I forkant av EUs milliardprosjekt HYPOGEN (Hydrogen Power Production) skal SINTEF Energiforskning koordinere forprosjektet DYNAMIS. 29 partnere deltar i prosjektet, blant andre Statoil, BP, Store Norske Spitsbergen Grubekompani, Vattenfall og leverandører som Alstom og Siemens. Prosjektet omhandler studier for hydrogenproduksjon fra fossilt brensel, gassbehandling og transport og behandling av CO2 og H2 samt lagring av CO2 i geologiske formasjoner.

Prosjektet skal også komme fram til et foretrukket konseptdesign for et demonstrasjonsanlegg med hydrogen kraftproduksjon – samt en samfunnsmessig forankring og bevissthet.

Prosjektet har en totalramme på 7,7 millioner euro. SINTEFs andel er 1 million og NTNUs er 300 000 euro.

Det regjeringsoppnevnte «lavutslippsutvalget » har startet sin jakt på råd fra landets fagekspertise. Første stopp var NTNU og SINTEF i september.

Utvalget skal utrede hvordan Norge kan bli et samfunn med lave utslipp av klimagasser innen 2050, og blant annet skissere scenarier hvor de nasjonale utslippene av klimagasser reduseres med 50-80 prosent i løpet av de neste 45 årene.

Forskerne mener at det er fullt mulig å nå dette målet, men at det må en global innovasjonsinnsats til for å komme dit. Her kan norske løsninger bidra – som å få på plass de nasjonale demonstrasjonsanleggene på CO2-håndtering, hydrogen, bruk av naturgass i kystflåten, bioenergi og framtidsbygg som skaffer seg sin egen energi.

Fra utelukkende å være en ressurs for 3D datagrafikk og visualisering, har grafikkort utviklet seg til å bli en programmerbar regneressurs. Grafikkprosessorer firedobler sin ytelse hver 18. måned, og regnekraften åpner helt nye muligheter for matematiske beregninger av komplekse problemer.

SINTEF arbeider med å demonstrere grafikkprosessorer som regneressurs, og prøver å bygge demoprogrammer og prototypbiblioteker for matematiske beregninger på grafikkkort. Forskerne kan også tilby ledende ekspertise på industrielle anvendelser av grafikkort både for datagrafikk og for ikke-grafiske anvendelser. Det fokuseres blant annet på simuleringer, billedbehandling og problemstillinger knyttet til høykvalitets visualisering av skulpturerte geometrier.

Det strategiske instituttprosjektet (SIP) er støttet av Norges forskingsråd og løper i perioden 2004-2007.

Bildet viser en 3D-visualisering av dambrudd i sanntid. Beregningen er foretatt på grafikkkort.

De drakk robotsaft og spiste sjokoladeis - nedkjølt med flytende nitrogen. De lærte å lage slim (bildet), støpe tinnsoldater, utvinne olje og skille mellom DNA fra kiwi og løk. Ikke rart at Forskningstorget har blitt et populært årlig evenement for barn og ungdom.

Helt fra teltdørene ble åpnet, strømmet nysgjerrige unge inn i de to store teltene i Midtbyen i Trondheim. I år hadde Forskningstorget flere stands og flere kvadratmeter med telt enn noen gang. Fredag var elever invitert til å høre, se og smake på forskningen. Lørdag var torget åpent for alle interesserte. Over ti tusen mennesker besøkte arrangementet i år. Forskningsdagene i Sør-Trøndelag er en del av en landsomfattende forskningsfestival der folk får møte forskere og forskning på en ny måte. Det er i år ellevte gang september-arrangementet går av stabelen.

Barn og unge med psykiske problemer har ofte sammensatte problemer som krever bred og grundig utredning for å gi et skikkelig behandlingstilbud. SINTEF Helse har kartlagt og evaluert hvordan fastlegen samarbeider med kommunale instanser og spesialisthelsetjenesten om barn og unge med psykiske problemer. Undersøkelsen viser at fastlegen er lite involvert i tiltak. Dårlig inntjening, tidspress og mangel på interesse er hovedårsaken. Barn med psykiske problemer kan ikke utredes i løpet av en 15 minutters konsultasjon. Enkelte fastleger er også tilbakeholdne fordi de føler de mangler kunnskap på området.

Undersøkelsen er basert på intervju med fastleger, helsesøstere og fagpersoner fra BUP. I tillegg har omlag 1300 foreldre svart.

Forskningssjef: Siri H. Blakstad, avdeling for Arkitektur og byggteknikk, SINTEF Teknologi og samfunn

Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå?
Verdiskaping og innovasjon i byggenæringen! Spesielt verdiskapingen som god arkitektur bidrar til. I en næring som sliter med lite nytenking, og med et til dels dårlig omdømme, ønsker vi å sette fokus på brukskvalitet, estetisk og teknisk kvalitet. Vi er opptatt av at man ikke bare må ha som mål å redusere kostnadene, men også å få til gode boliger. God kvalitet koster ikke alltid mer – og billig behøver ikke alltid å bety dårlig. Forskningen vår har vist at boliger med samme byggekostnad kan ha veldig forskjellig kvalitet. Dette er avhengig av planlegging, gjennomføring og vilje hos byggherren. I forbindelse med dette er vi også opptatt av at Byggforsk blir en del av SINTEF fra 1. januar, og at vi får 150 nye kolleger som har bygninger som forskningsfelt. Byggforsk og SINTEF har kompetanse som utfyller hverandre. Når det gjelder blant annet teknisk kvalitet og byggskader, kommer dette til å tilføre oss mye.

Hvorfor er dette viktig?
Jeg ser på bygninger som rammene rundt livet vårt. Barna skal gå på skoler med godt innemiljø og tilpassede omgivelser. Folk skal ha råd til en god bolig. For bedrifter skal kontorbygget bidra til trivsel og produktivitet. Dette er viktig for hver og en av oss. God arkitektur representerer i tillegg til økonomisk verdi en stor kulturell og estetisk verdi. Om vi kan oppnå god arkitektur og god design til fornuftige priser, er dette rett og slett verdiskaping for samfunnet.

Miniportrettet TOR OVE LEIKNES (47), Førsteamanuensis, Institutt for vann- og miljøteknikk, NTNU GJØR VANNET DRIKKELIG Hva forsker du på nå? Behandling av drikkevann og rensing av avløpsvann, med bruk av membraner og membranteknologi. Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk fem millioner kroner? Utvikling av kostnadseffektive membranprosesser for behandling av drikkevann. I et globalt perspektiv er mangel på ferskvann et økende problem og tilgang til rent vann en av de største utfordringene verden står ovenfor. Membranprosesser har potensial til å produsere drikkevann av høy kvalitet der råvannresursene er heller dårlige, og er derfor en mulig løsning på slike problemer, for eksempel ved gjenbruk av avløpsvann. Hvilket spørsmål skulle du gjerne ha svar på? Om høyteknologi kan tilpasses såkalte lavteknologiland – det vil si membranprosesser anvendt i utviklingsland. Membranteknologien ansees ofte for å være en kostbar og komplisert teknologi. Egner den seg for «technology transfer»-prosjekter under de fleste forhold man finner rundt om i verden? Din siste aha-opplevelse? Virus i drikkevann kan fjernes med enkelte membrantyper som per definisjon ikke skal kunne gjøre det!

I 2005 er det 100 år siden unionen mellom Norge og Sverige ble oppløst. I Trondheim har dette blitt markert med utstillingen TECHNE – Teknologi og det moderne Norge 1905-2005. Nå finnes utstillingen på nett.

Techne presenteres gjennom seks fortellinger: Frykt og kontroll, Reisen, En kur for alt, Fabrikken, Familien og Industrinatur (bildet viser en kraftturbin; et symbol på vannkraftutbyggingen i Norge). Gjennom disse fortellingene viser Techne på ulik måte hvordan samspillet mellom mennesker og teknologi har preget framveksten av det moderne Norge. Utstillingen har i sommer holdt hus på Vitenskapsmuseet, og kan oppleves under Technoport 2005 i Trondheim Spektrum i perioden 19.-22.oktober. Den er tilbake på Vitenskapsmuseet i januar.

Norske forskere gir «nødhjelp til kraftledninger i India. Det stadig økende energiforbruket har ført til store belastninger på landets kraftnett. Høyere strømpådrag fører til større nedheng av luftliner og i verste fall sammenbrudd, og øker risikoen for brann og skader på både infrastruktur og mennesker på bakken under. Men ved å bruke fiberoptikk som sensor overvåker nå SINTEFforskere kraftlinjenes temperaturutvikling og nedheng. Fiberoptikk påvirkes ikke av høyspenningsfelter, og p.g.a. lave tap kan en overvåke over lange avstander. Teknologien gjør det mulig å øke krafttransporten i nettet innenfor sikre marginer over store geografiske avstander.

Prosjektet er initiert av NORAD og foregår i samarbeid med det indiske forskningsinstituttet Central Glass & Ceramic Research Institute i Calcutta.

MARINTEK jobber nå sammen med 11 norske industriaktører og NTNU for å skape framtidas manøvrerings- og framdriftspropeller. Målet til aktørene er å skape et tettere teknologisamarbeid for denne bransjen.

Å utvikle bedre design og analysemodeller for utvikling av propeller, samt øke kompetansen på høyskole- og universitetsnivå er også viktige mål.

Aktørene er i gang med en rekke konkrete utfordringer. Blant disse er: Lavere brennstoffutgifter og reduserte utslipp, sikrere og mer effektiv manøvrering, økt komfort om bord i skip, særlig med hensyn til støy, samt bedre dokumentasjon av produktegenskaper.

Øygarden, Fjell og Sund kommune utenfor Bergen har gått i partnerskap med SINTEF om et avansert initiativ: I stedet for å ansette næringssjef eller tiltakskonsulent, har de opprettet kompetanse- og utviklingsselskapet «Gode sirklar» som skal jobbe med næringsutvikling, utdanning og kultur. Selskapet skal driftes av SINTEF. Forskerne skal utvikle prosjekter rettet mot næringslivet. Arbeidet er allerede i gang med å skaffe et ekspertsenter på undervannsteknologi i Fjell kommune.

For å koble næringsutvikling og utdannelse sammen, er samtlige ungdomsskoler i kommunene involvert med 2-3 bedrifter og driver såkalt «virkelighetsundervisning ». Høyskolen i Bergen har som mål å gi mastergrad i undervannsteknologi.

En rapport fra SINTEF Helse viser at størrelsen på bemanningen ved et sjukehjem ikke har avgjørende betydning for kvaliteten på pleien. Ved de 29 sjukehjemmene som var med i undersøkelsen, var det små variasjoner i bemanningen. Derimot avdekket undersøkelsen at forskjellene i legebemanningen var svært store, og at dette ga utslag på kvaliteten.

De ansatte mente også at tilbudet på sosiale og andre aktiviteter ikke var godt nok, og at brukerne hadde et stort og udekket behov for menneskelig nærhet til og psykososial støtte fra de ansatte.

Bruk av superledere i induksjonsovner for aluminium og kobber kan minske tap og øke virkningsgraden. SINTEF Energiforskning har tatt initiativ til og leder et EU-prosjekt for å utvikle slike teknikker fram mot et industrielt produkt.

I induksjonsovner brukes vanligvis AC-strømmer, men for superleder er stikkordet likestrøm. Gjennom å føre en likestrøm kan en superledende spole generere et magnetfelt uten tap. Induserte strømmer fåes i stedet gjennom at metallstykket som skal varmes opp, roteres i magnetfeltet. Tanken er å lage en prototyp som skal testes i et polsk pressverk. Den vil bestå av en halvmeterlang aluminiumsbolt som skal rotere i et kraftig magnetfelt.

Det elektromagnetiske systemet og de superledende spolene skal designes og bygges opp av SINTEF.

Hver dag utføres titusener transaksjoner på Oslo Børs. I gamle dager var det fysiske papirer som skiftet eier. I dag er det nuller og enere som flytter på seg i Verdipapirsentralens (VPS) datamaskin. Handelen foregår gjerne innen et nettverk av meglere der hver transaksjon er avhengig av at mange andre transaksjoner virkelig finner sted. Aktørene kan handle med flere aksjer enn dem de i virkeligheten har. Det er derfor ikke sikkert at alle påtenkte handler går i boks.

Blir det manko et sted, bestemmer et program i datamaskinen hos VPS hvem som skal få de tilgjengelige aksjer. Utvelgelsen skal skje på en slik måte at den totale omsetningen av verdipapirer blir størst mulig. Med et omsetningsvolum opp mot 60 000 transaksjoner per dag er dette en formidabel oppgave.

På oppdrag fra VPS vedlikeholder og videreutvikler SINTEF IKT dataprogrammet som brukes.

ABB har utviklet en ny generasjon signalanlegg for jernbane. Dette fungerer i prinsipp akkurat som de eksisterende, men maskinvare og programvare er skiftet ut med mer moderne teknologi. For at myndighetene skal godkjenne at systemet settes i drift, må de vite at det er sikkert nok. ABB må bevise dette ved å legge fram et såkalt sikkerhetsbevis, og dette har SINTEF vært med på å utvikle deler av. Avgjørende for at ABB valgte SINTEF, var stiftelsens lange erfaring og kompetanse innen signalanlegg og jernbanesikkerhet