Om Gemini

Plastberget øker, og vi vasker og sorterer med tanke på miljøet. Nytter det med gjenvinning? Eller skal vi satse på nedbrytning?

Illustrasjonsfoto: Raymond Nilsson, SINTEF Media

Ved SINTEF jobber det to forskergrupper side ved side med helt ulike løsninger på hva vi skal gjøre med dagens plastavfall. Mens den ene gruppen vil finne fram til best mulige gjenvinningsprosesser for den brukte plasten, jobber den andre med at plasten skal forsvinne uten noen form for gjenbruk.

LANGT LIV – KORT PROSESS
Riktig håndtert kan plasten ha et langt liv, sier seniorrådgiver Line Telje Høydal som representerer den førstnevnte parten. Hun arbeider med materialgjenvinning, og mener dette er en samfunnsmessig riktig måte å ta seg av plasten på.

– Plastmaterialet blir litt redusert i hver returrunde, men fem, seks gangers gjenvinning er mulig. Og jo større mengder vi materialgjenvinner, desto bedre blir regnskapet.

Seniorforsker Fredrik Männle representerer den andre parten. For noen år siden kom han i kontakt med en gründer på Sunnmøre. Sammen har de utviklet en metode for nedbryting av plast som selges og markedsføres av bedriften Nor-X Industry AS. Ved å tilsette stoffet Nor-X degradable i plasten vil den ved hjelp av sol, luft og fuktighet brytes ned av seg selv i naturen. Tilsatt i en bæreplastpose, vil denne brytes ned raskere enn et eple på bakken: Etter to uker i sollys vil posen fortsatt ha 90 prosent av styrken. Etter fem uker er det bare traser igjen.

MILJØMESSIG FORDEL
Line Telje Høydal forteller at norsk industri tidlig innså at plastavfall fra næringslivet var god butikk, men at blandet plastavfall fra husholdningene periodevis har hatt dårlig avsetning.

– Derfor har det vært en viktig oppgave for SINTEF å forbedre gjenvinningsprosessen for å oppnå bedre kvalitet og finne den optimale anvendelsen for plastmaterialene som samles inn, sier Høydal.

– Vi har mange studier og data på gjenvinning nå. Med mindre man forbruker veldig mye energi i gjenvinningsprosessen, vil det nesten alltid være miljømessig bedre å materialgjenvinne enn å drive annen form for avfallsbehandling.

Forskerne har assistert bedriftene med å sortere og identifisere ulike plastmaterialer. I tillegg har de utført kvalitetskontroll, mekanisk testing og aldringstester. En av bedriftene som SINTEF har bistått, er Folldal Gjenvinning som er Nordens største foliegjenvinner. Polyetylen regranulat fra Folldal benyttes i produkter som bæreposer, dekkfolier, ballbinger, rør og kabler.

NISJER
Men hva med all plasten som ligger og slenger i grøftekantene? Hadde det ikke vært fint om den bare forsvant? Kan innebygd nedbrytning være svaret på Vestens forsøplingsproblem?

Tyskere, franskmenn og særlig ungarere er interessert i det norske tilsetningsproduktet Ungarske myndigheter har miljøgodkjent tilsetningsstoffet i en del plastprodukter for å få bukt med plastproblemene i landet. Tyske bønder tester ut nedbrytbar plastfolie i grønnsaksproduksjonen. Folien skal holde jorda varm om våren når det er fare for frostnetter. Den er vanskelig å samle inn og gjenvinne i etterkant. En langt enklere løsning er at plasten går i oppløsning etter 4-8 uker.

Nor-X vil også gjerne at stoffet deres kan bli brukt på emballasje på typiske kioskvarer. Alle vet hvor stygt det ser ut når snøen forsvinner om våren og avfallet kommer til syne.

POLITISK VEDTAK
Konflikten mellom de to løsningene ligger i at hvis additiver tilsettes i vanlige plastposer som handle- og brødposer, og disse kommer inn til gjenvinning, kan produktene herfra gå i oppløsning og ødelegges etter en viss tid.

– Jeg synes kanskje løsningen med nedbrytning blir for lettvint, og er en gal måte å løse forsøplingsproblemet på, sier Høydal. – Det er et politisk vedtak på gjenvinning av plast i Norge. Om additiver tilsettes, så ødelegger det for den etablerte gjenvinningen.

– Nor-X prøver på sin side å føre bevis for at tilsetningsstoffet ikke skader gjenvinning til nye produkter. – Forsøk viser at denne type plast trolig også kan gjenvinnes. Løsningen er å tilsette et enkelt stoff som nøytraliserer og stanser nedbrytningsegenskapene, sier Ferdinand Männle.

LØNNSOMT?
For å kunne drive med behandling av plast, må man ha et produkt som er etterspurt. Industrien har gjenvunnet plast i mange år – rett og slett fordi det er økonomisk lønnsomt. Bedriften Nor-X tror også produktet deres vil være lønnsomt framover.

– Hva vil være samfunnsmessig lønnsomt?

– Det er mange slags regnskap sier forsker Hanne Lerche Raadal ved Stiftelsen Østfoldforskning. – Vi gjør først og fremst miljømessige beregninger av ulike gjenvinnings- og behandlingssystemer. Det vil si at vi for eksempel beregner utslipp av CO₂-forurensning av vann og av NO_X fra forbrenningsanlegg. Slike regnskap viser helt klart at det miljømessig lønner seg å gjenvinne.

Nor-X har på sin side hatt møter med Emballasjeretur for å få til et felles prosjekt for å finne ut hva som vil skje når plast med tilsetningsstoffet kommer inn til gjenvinning. Bedriften har tro på at det vil være plast nok i verden til at både gjenvinning og nedbrytning skal kunne leve side om side.

Til syvende og sist er det den ultimate løsning for miljøet som må telle mest.

Av Jan Helstad og Åse Dragland

Kontakt: Line Telje Høydal, SINTEF Materialer og kjemi
Tlf.: 982 83 933, e-post: line.t.hoydal@sintef.no