Om Gemini

2005 ER FYSIKKENS ÅR, OG PROFESSOR BERIT KJELDSTAD (49) HAR GITT DEN OPPVOKSENDE SLEKT AHA-OPPLEVELSER.

Foto: Gorm Kallestad

HER I VÅR VAR DET ET SVARE SPETAKKEL på NTNU. I tre uker vrimlet støyende tolvåringer fra hele Midt-Norge rundt i Realfagbygget for å lære fysikkens lover å kjenne. 1200 stykker var de til sammen, og professor Berit Kjeldstad og hennes kolleger loset hver eneste en av dem gjennom en fysikkløype som omfattet 40 poster.

Henrykte skoleunger i verste slyngelalder fikk lamper til å lyse, væsker til å putre, dingser til å bevege seg.Materialer krympet og utvidet seg; underlige lyder oppsto; vann kokte ved mystiske temperaturer – for bare å nevne noen ganske få ting.

Det er Fysikkens år over hele verden, og ved NTNUs Institutt for fysikk tar de saken på alvor. Fysikkløypa for sjetteklassinger er bare ett av de mange tilbudene de har snekret sammen for allmuen, men uten tvil det mest populære. Så populært at det ble gjentatt under Forskningsdagene i september, og så populært at det skal gå ut til alle sjetteklassinger neste år også.

Sånt har du tid til midt i arbeidstida?
– Egentlig ikke. Det går ut over både aerosolene mine og rapportfrister for internasjonale prosjekter. Men vi gjør det lell! Vi hadde lyst til å lage noe for barnetrinnet, og det var så artig å oppleve at vi fikk inn tre ganger så mange klasser som vi hadde regnet med.

Hvilken betydning har Fysikkåret hatt, tror du?
– For tidlig å si når det gjelder allmennheten. Men fysikerne selv har åpnet seg mer utad, fått enda mer entusiasme for faget, og reflektert mer over det. Enhver formidling krever jo at en tenker over hva en vil formidle, og hvorfor. I fysikkløypa ville vi demonstrere noen viktige naturlover, og gi ungene noen aha-opplevelser – uten nødvendigvis å lage så mye teori rundt det.

Hva er det som er det så gjevt med fysikken?
– Faget er veldig bredt: En fysiker kan stelle med faste og flytende stoffer, med atomkjerner, bakterier og atmosfære, med lys og lyd og temperaturer… Vi er greie poteter som hører hjemme i mange sammenhenger.

For min egen del var det tilfeldig at det ble fysikk og ikke kjemi eller biologi. Men jeg merker at det gir meg en ekstra glede å forstå fysikken i ting, når jeg for eksempel går en tur i skogen. Og da tenker jeg at de går glipp av noe, disse som ikke har noen som helst forståelse av verken fysikken eller teknologien i alt de omgir seg med.

Er ikke de fleste av fysikkens grunnleggende lover for lengst kartlagt og forstått?
– Det skulle man kanskje tro. Men vi leter fremdeles i naturen for å forstå hvordan den er bygd opp. Vi trodde jo at vi hadde forstått DNA-et – helt til vi oppdaget at store deler av det ikke var i bruk. Det må fortsatt være mange ukjente sider også ved de store, viktige naturlovene. Mange veier har aldri vært gått opp. Og så lenge vi ikke har gått der, er det ikke greit å vite hva som finnes langs veien, eller hvor hullene er.

Hva er det heteste temaet en fysiker kan forske på nå for tida?
Tja, fysikk innenfor nanoteknologi, kanskje. Der skjer det veldig spennende ting. Det er også mye ugjort innenfor partikkelfysikk – det som tar for seg de elementære bestanddelene i et atom.

Og disse aerosolene dine, som du får for liten tid til…?
– Aerosoler er små støvpartikler i atmosfæren, naturlige eller menneskeskapte – for eksempel fra forurensning. Egentlig forsker gruppen min på de ultrafiolette strålene fra sola: hvorfor intensiteten av UV-strålingen forandrer seg hele tida. Aerosolene er en viktig årsak til dette: De gjør strålingen mindre intens, eller sørger for at strålene ikke når jorda i det hele tatt, men spres tilbake til verdensrommet. Men vi vet ikke hvor mye UV-lys aerosolene absorberer eller hvor mye de sprer lyset, i forhold til hvor mange de er. Vi prøver å utvikle metoder for nøyaktig måling av dette.

Resultatene vi kommer fram til, er viktige for klimaforskningen. Aerosoler, skyer og UVstråling spiller en nøkkelrolle i klimadiskusjonen og strålingsbalansen på jorda.

Er det ikke en fordel for oss med minst mulig UV-stråling?
– Det vet vi ikke nok om. I for store doser er strålene skadelige for huden, blant annet. Men forsvinner de helt, får vi D-vitaminmangel. UVstråling er en viktig faktor i alle biologiske systemer, og det er flott at biologene nå har begynt å betrakte den som et parameter som kan påvirke økosystemene. Det kan godt finnes hittil ukjente systemer i naturen der UV-strålene er livsviktige for at systemene skal fungere.

Helt til slutt: Kan du forklare meg relativitetsteorien med tre setninger?
– Haha, nei.

Kan du forklare meg den med mange setninger, da?
– Ikke på stående fot, nei.

Kanskje du ikke forstår noe av den i det hele tatt... ?
– Joda. Noe skjønner jeg. Men å si at man virkelig forstår relativitetsteorien, er nok å ha litt for store tanker om seg selv.

Av Lisa Olstad