| Energisparing
de luxe Disse leilighetene sparer
2/3 av energien som går med i en gjennomsnittsbolig. Det er
norgesrekord.
|
|
|
Klikk
på bildet over for høyoppløselig illustrasjon
HUSBY AMFI - PRINSIPPSKISSE AV ENERGIBESPARENDE
TILTAK
Illustrasjon. SINTEF Media. Grunnlag fra Arkidéco
AS, Stjørdal |
|
| |
|
Huskjøperne i splitter nye Husby Amfi
i Stjørdal i Nord-Trøndelag flytter inn i disse dager.
De kommer til leiligheter som er bedre isolert enn andre nybygde
boliger. I tillegg har leilighetskomplekset superisolerte vinduer,
ventilasjon med effektiv varmegjenvinning og et effektivt varmepumpesystem
til oppvarming av tappevann. Det hele styrt av et moderne og brukervennlig
web-basert styringssystem.
Men tror du isolasjonen og finessene svir
på pungen, tar du feil. Beboerne får lavere månedlige
boutgifter enn andre som bygger nytt!
LØNNSOMT
KUTT
Riktignok har entreprenøren regnet ut at byggekostnadene
ligger seks prosent over det normale. – Men dette blir mer
enn oppveid av besparelsene knyttet til det lave energiforbruket,
sier SINTEF-forsker Tor Helge Dokka, som har vært ekspertrådgiver
for energi og inneklima i byggeprosjektet.
Leilighetskomplekset består av kompakte
bygningskropper på fire til fem etasjer med 56 leiligheter.
De klarer seg med et årlig energiforbruk på 70 kilowattimer
(kWh) per kvadratmeter. Det normale årsforbruket i norske
boliger er ca. 200 kWh per m2. Til oppvarming behøver lavenergileilighetene
fattige 18-20 kWh per m2 over året. En femdel av normalen!
HER ER RESEPTEN
Energibesparelsene høstes verken på bekostning
av inneklima eller komfort, poengterer Dokka. Resepten består
av en rekke tiltak:
Leilighetskomplekset har mer isolasjon enn
vanlig i vegger, golv og yttertak.
Vinduene er superisolerende, men slipper
mye strålevarme inn fra sola når det er ønskelig.
Bygningskroppen har minimalt med luftlekkasjer
og kuldebruer.
Hver leilighet har et eget ventilasjonsanlegg
som tilfører tilstrekkelig frisk luft, men som også
gjenvinner 70-80 prosent av varmen i avkastluften. Lavenergi-belysning
brukes der det er mulig, både for å redusere elektrisitetsforbruket
og unngå overoppvarming.
Et grafisk energioppfølgingssystem
viser forbruk av varme og strøm til enhver tid, for å
ke bevisstheten om energibruken.
Når leiligheten er tom, går
flere installasjoner over i «hvilemodus». Belysning,
kaffetraktere og liknende slår seg av. Ventilasjon reduseres.
Til oppvarming av tappevann har planleggerne
valgt en løsning som tidligere aldri er brukt til boligformål
i Norge. Vannet varmes av ei varmepumpe som utnytter varmen i «gråvann
(omfatter alt avløpsvann minus toalettvann). Denne varmekilden
gjør varmepumpa ekstra effektiv: En kilowattime elektrisitet
gir fem kilowattimer varme.
Leilighetskomplekset i Stjørdal er også demonstrasjonshus
i et internasjonalt prosjekt som sorterer under det internasjonale
energibyrået IEA (se: www.sintef.no/lavenergiboliger). Her
har Husbanken og Enova deltatt sammen med SINTEF. Prosjektet har
også hatt støtte fra Forskningsrådet. I tillegg
har Husbanken bidratt med finansiell støtte til det ekstra
planleggingsarbeidet som har muliggjort energibesparelsene på
Husby Amfi.
| |
|
| |
ENERGIKUTT:
Lavenergiboligene i Stjørdal er et resultat av tverrfaglig
samarbeid mellom Arkidéco AS, SINTEF, PrimaHus og
Husby Borettslag.
Foto: Thor Nielsen |
|
|
REKORD FOR
FALL
SINTEFs Tor Helge Dokka opplyser at nær 3000 lavenergiboliger
er under planlegging eller bygging i Norge.
Husby Amfi vil ikke trone lenge på
energisparetoppen. Flere såkalte «passivhus»
er nemlig under prosjektering og oppføring. I passivhus
må oppvarmingsbehovet være lavere enn 15 kilowattimer
per m2/år. Det utgjør mellom en sjudel og åttedel
av oppvarmingsbehovet i en normal bolig! I tillegg skal en betydelig
andel av boligens varmebehov dekkes av fornybar energi. I teorien
skal slike hus klare seg uten kjøleog oppvarmingssystemer.
I praksis må ventilasjonslufta varmes opp noe på de
kaldeste dagene i året.
– I slike hus er energiforbruket
så lavt at det snart er mulig å dekke energibehovet
utelukkende med fornybar energi som er lokalt produsert –
alt fra kombinasjoner av solfangere, solcelleanlegg og vindturbiner,
til varmepumper og små biofyrte, kombinerte kraft- og varmeverk,
sier Dokka.
Den selvforsynte boligen er med andre ord
ikke så langt unna realisering.
Av Svein Tønseth
Kontakt: Tor Helge Dokka, SINTEF Teknologi
og samfunn
Tlf. 95 75 90 40, e-post: tor.h.dokka@sintef.no
|
