| Vaksiner
mot kreft
Verden over forskes det på kreftvaksiner.
Norge ligger helt i teten.
 |
Foto: Adam Gault/SPL
|
|
Den
unge kvinnen skal til månedens gynekologiske undersøkelse. Finn
E. Skjeldestad, lege og forskningssjef ved SINTEF Helse, står klar
til å ta imot henne på den kliniske forskningsstasjonen i Trondheim.
Her gjennomfører han klinisk testing av en vaksine mot humant papillomavirus
(HPV) som kan være årsak til kreft i livmorhals, endetarm, kjønnsorganer,
hud, munnhule og lunger.
Som forsøksperson i HPV-vaksineprosjektet
har kvinnen fått tre vaksiner og følges nå opp med jevnlige undersøkelser.
Den siste vaksinen ble satt i oktober 2003, men prosjektet vil pågå
i to år til.
– Jeg hørte om prosjektet gjennom bekjente
og tenkte at dette kunne være mitt bidrag til forskningen og samfunnet.
Det er fint om vi kan få en vaksine mot kjønnssykdommer og kreft.
Det er jo noe alle frykter, sier hun før hun går inn til neste undersøkelse.
541 personer deltar i studien, som er en
del av et internasjonalt prosjekt med 12 000 deltakere fra hele
verden. - 18 prosent av all kreft globalt forårsakes av virus, sier
Skjeldestad.
– Det er ikke mange av dem som har viruset
som får kreft, men det er omvendt. De fleste som får disse kreftformene,
har viruset.
FOREBYGGENDE
OG TERAPEUTISK VAKSINE •
HPV er bare ett av flere virus som nå får skylden for mange kreftsykdommer.
Hepatitt B og C kan gi leverkreft, Epstein Barr-viruset kan gi lymfekreft.
Og ekspertene regner med at listen vil bli lengre.
– Dette er et forskningsområde i utvikling,
sier professor og avdelingsoverlege ved Radiumhospitalet, Steinar
Aamdal, som samtidig understreker at i Norge er det få kreftsykdommer
som skyldes virus.
– Det er to typer vaksiner mot kreft. Den
profylaktiske, eller forebyggende, vaksinen er mot virus og virker
på samme måte som tradisjonelle vaksiner mot influensa og andre
infeksjonssykdommer. For å bruke denne må vi vite hva som forårsaker
kreftsykdommen.
Den andre typen er terapeutisk, det vil si
behandlende. Terapeutiske vaksiner er en del av de såkalt nye kreftmedisinene
som virker mot kreftceller. Det er ofte skreddersydde vaksiner og
veksthemmende stoffer som lages av pasientens egne celler. Felles
for dem er at de er spesialtilpasset hver enkelt pasient.
GÅR TIL ANGREP
• Aamdal tror individualisert
behandling er framtida. Han forklarer at gener spiller en viktig
rolle når det gjelder immunapparatet. Noen reagerer godt på en vaksine,
andre ikke. Ved hjelp av nye laboratoriemetoder vil det bli mulig
på forhånd å se hvordan en person vil reagere på medisinsk behandling,
og behandlingen kan dermed tilpasses den enkelte.
– Det er litt naivt å tro at en behandling
virker likt på alle. Med de terapeutiske vaksinene utvikler vi en
vaksine av pasientens egne celler og skreddersyr den til akkurat
det mennesket og mot akkurat den svulsten.
Man utvinner en del av personens hvite blodlegemer,
en undergruppe kalt monocytter. Disse gis veksttilskudd og utvikler
dendrittiske celler, som er de mest effektive cellene til å stimulere
immunsystemet. De dendrittiske cellene blir så tilført arvestoff,mRNA,
fra kreftsvulsten, før de injiseres i huden til pasienten som vaksine.
Inne i kroppen oppsøker de dendrittiske cellene nærmeste lymfeknute
og introduserer den faren kreftcellene utgjør for Tcellene som finnes
her. Disse blir da alarmert og går til angrep på «fienden» som en
gjeng kommandosoldater spesielt trenet til kamp mot kreftceller.
Problemet hos kreftpasienter er at immunforsvaret ofte ikke oppfatter
at kreftcellene er farlige, derfor trenger de en slik vekker som
setter forsvaret i gang.
– Vi har opplevd tilbakegang av langt framskreden
kreft ved bruk av slike vaksiner, forteller Aamdal, men innrømmer
at det hører til sjeldenhetene.– Foreløpig blir immunreaksjonen
etter vaksinering ofte litt for svak. Vi kan se på prøvene at immunforsvaret
aktiveres, men ikke tilstrekkelig til å ta hånd om alle kreftcellene.
Vi er nå i gang med å prøve ut metoder som kan forsterke virkningen
av vaksinering. Målet er å få til en vaksine som bremser sykdommen,
stopper den helt og hos noen får den til å gå tilbake. Vi tenker
en framtid der pasienten får vaksinebehandling etter at svulsten
er fjernet, for å hindre senere tilbakefall og spredning av sykdommen.
INTERNASJONAL
TREND • Det er ikke
bare Norge som nå forsker på vaksiner mot kreft. Det foregår over
130 utprøvninger av vaksiner mot kreft verden over. Ved et universitet
i Dallas, USA, håper de å utvikle en vaksine mot lungekreft innen
år 2008, Det Tyske Kreftforskningssenteret jobber med å kurere leverkreft,
og i England skal de straks i gang med en studie på en telomerassepeptid-vaksine,
som kan behandle føflekkreft, kreft i bukspyttkjertel, tykktarm
og lunge. Den er utviklet ved Radiumhospitalet i Oslo. Radiumhospitalet
er Skandinavias største forskningssenter for kreft og vaksine og
hadde sitt første prosjekt innen dette feltet allerede i 1993. Fagmiljøet
der har utviklet tre kreftvaksiner og jobber med flere.
– Norge er helt i front når det gjelder vaksiner
og kreft. Den siste trenden nå er å kombinere terapeutisk vaksinasjon
med annen behandling, som cellegift, og her er vi blant de fremste
i verden, sier forsker Gustav Gaudernack, som leder Seksjon for
immunterapi ved Radiumhospitalet. Han forteller at aktiviteten på
feltet kreft og vaksiner er mer omfattende i Norge enn aktiviteten
i resten av Norden til sammen.
Av Maria Landrø Evensen
Kontakt: Finn E. Skjeldestad, SINTEF Helse
Tlf.: 952 07 196, e-post: finn.e.skjeldestad@sintef.no |
