Om Gemini

Norske myndigheter skjerper kontrollen av fyrverkeriartikler som legges fram for salg. Fra nå av skal alle nye fyrverkeriprodukter prøveoppskytes av brannforskere i SINTEF før de blir typegodkjent. Det nasjonale brannlaboratoriet SINTEF NBL har overtatt typegodkjenningen av fyrverkeri fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). DSB har tidligere basert sine typegodkjenninger på papirvurderinger og stikkprøver. Ved delegering av typegodkjenningen til SINTEF NBL er dette endret. Fra nå av skal 20 eksemplarer av hvert nytt fyrverkeriprodukt prøveoppskytes ved SINTEF NBLs anlegg utenfor Trondheim. Der vil produktene bli bedømt i henhold til europeiske teststandarder av forskningsingeniør Asbjørn Østnor (bildet) og kollegene hans.

Samdata-tall fra SINTEF Helse viser at det har vært en sterk vekst i antall barn og unge som mottar behandlingstilbud i psykisk helsevern. I perioden fra 1998 til 2004 er antallet barn og unge som mottar behandling, nesten doblet. Mer enn 39 000 barn og unge fikk behandling i fjor. Det er en økning på 17 prosent fra 2003 til 2004 og betyr at 3,6 prosent av barne- og ungdomsbefolkningen mottok et behandlingstilbud fra det psykiske helsevernet i 2004. Dette er den sterkeste årlige veksten i tilbudet til barn og unge så langt i opptrappingsperioden. – Ett av målene i opptrappingsplanen for psykisk helse er å gi fem prosent av barn og unge et tilbud innen 2008. Om denne veksttakten fortsetter, vil dette målet bli innfridd, sier konstituert direktør i Sosial- og helsedirektoratet, Bjørn Guldvog.

Norges enorme oljefond kan bare brukes i utlandet. Under normal høykonjunktur vil bruk av oljefondet bare føre til inflasjon og ikke til økt innenlandsk produksjon. Det er et fortidsfond som ikke passer for framtida, et fantom, en boble som kan skytes i filler eller bli kraftig redusert gjennom en økonomisk nedtur i verden. Det sier førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved NTNU, Rune Skarstein, til Adresseavisen.

Dei svære, slimete iberiasniglane har invadert store delar av Trøndelag dei seinare åra, og gjer nå livet surt for mange hageeigarar. Men Dag Dolmen, som er førsteamanuensis i zoologi ved NTNU, gjekk i sommar ut i Adresseavisen og ymta frampå om at ein i staden for å drepe dei, kan ete dei. Men Dolmen åtvarar samstundes mot å putte dei små dyra rett i gryta: – Iberiasniglane må gå i tre dagar utan tilgang på mat først, slik at dei får tømt tarmen. Elles smakar dei drit, bokstaveleg tala, forklarar NTNUforskaren, og legg til at ein også bør halde dei i isolat i denne tida, slik at dei ikkje et kvarandre.

Forskningsmiljøet ved SINTEF Materialer og kjemi har, som ett av de første i verden, lyktes i å utvikle en prosess for storskala produksjon av karbon nanorør. Produksjonen av verdens sterkeste materiale skjer i egendesignet, høytemperaturreaktor. Nano-karbonrør er et helt nytt og sterkt ettertraktet stoff med spesielle egenskaper. Materialet har uante elektriske og kjemiske egenskaper i tillegg til ekstrem styrke og svært lav vekt. Det veier 1/10 av stål, men er mange ganger så sterkt. Det betyr at supersterk plast, båtskrog som ikke knuses, og superlette fly kan bli en realitet. Forskerne mener at markedet for nanorør av karbon vil bli stort framover, men en viktig betingelse er at kostnadene må ned. Derfor er masseproduksjonen en milepæl. Satsingen ved SINTEF/NTNU støttes av Norges forskningsråd, og teknologien fra SINTEF er patentsøkt.

Hva har fokus i miljøet ditt akkurat nå?

Vi konsentrerer oss om to viktige satsingsområder: «Trafikkmedisin» og «Intelligente transportsystemer (ITS)». Innenfor det første emnet forsker vi på hvordan ulike medikamenter og russtoffer kan påvirke bilførerens atferd i trafikken, spesielt med tanke på sikkerhet. Siden vi har en av Europas beste kjøresimulatorer, har vi allerede en del oppdrag rundt dette i dag, men vi ønsker å utvide både kompetanse og prosjekter ytterligere. Når det gjelder Intelligente transportsystemer, var SINTEF med å starte interesseorganisasjonen ITS Norge (se www.itsnorge.no) i fjor, og vi ønsker fortsatt å ligge i front på området.

Hvorfor er dette viktig?

Trafikkmedisin er en viktig del av det nasjonale og internasjonale arbeidet som pågår med å redusere antall trafikkulykker. I tillegg til å kunne slå fast hva som påvirker føreren, kan vi også eliminere en del medikamenter som ikke påvirker sikkerheten. På området Intelligente transportsystemer kan innføring av IKT bedre trafikksikkerheten og effektivisere trafikken. I tillegg kan en rekke transporttjenester, for eksempel kollektivtrafikk, gjøres mer tilgjengelige og attraktive for brukerne. Ny teknologi har gjort det enklere å hente informasjon (dynamiske trafikkdata), bearbeide og etterbehandle informasjon og levere informasjon til brukerne. Internett i bilen vil for eksempel være en realitet i løpet av noen år.

	Foto: Tore Hugubakken

Tidligere NTNU-professor Per Maurseth (bildet) bekreftet i sommer at han var arkitekten bak forslaget som felte Gerhardsen- regjeringen i 1963 etter Kings Bay-ulykken på Svalbard. Forslaget kastet en regjering, la grunnlaget for at en ny Arbeiderparti- regjering ble opprettet, og berget Sosialistisk Folkeparti. Det var Finn Gustavsen som fremmet mistillitsforslaget mot Gerhardsen-regjeringen i Stortinget, i beste sendetid.

Miniportrettet Foto: Nina Tveter ELLEN ANDENÆS (54) Førsteamanuensis, Institutt for språkog kommunikasjonsstudier, NTNU ANALYSERER DINE SAMTALER Hva forsker du på nå? Er i oppstartfasen av et prosjekt som heter «Snakk om kjønn og etnisitet: en analyse av samtaler i arbeidslivet». Det inngår i et større prosjekt under Forskningsrådet. Utgangspunktet er norske forståelser av hva «likestilling» er, og hvilke samfunnsgrupper som skal være likestilt. Vi har lett for å tenke at den norske modellen for likestilling er den eneste tenkelige, og det har en del konsekvenser for samhandling mellom mennesker i Norge. Noen av disse vil vi undersøke nærmere. Paraplyprosjektet heter Likestilling – en grense mellom «oss» og «dem»? Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk 5 millioner kroner? En mangedimensjonal oppfølging av Stortingsmeldinga «Mangfold gjennom inkludering og deltakelse». Én side av det er hva denne meldinga faktisk sier – og ikke minst hva den tar for gitt – om begreper som «norskhet», «likestilling» og «inkludering». En annen side er hvordan den vil bli brukt, og med hvilke konsekvenser for utdanning og arbeidsliv. Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på? Hvordan kulturen ville ha sett ut dersom menneskearten hadde enkjønnet formering. Din siste aha-opplevelse? At hodeplaggene til norske bunader har signalisert både seksuell tilgjengelighet, alder og sosial status.

Norske kultur- og utdanningsinstitusjoner, deriblant NTNU, deltar i et prosjekt som skal gjøre Henrik Ibsens samlede tekster – bøker, manuskripter, notater, taler, brev etc. – gratis tilgjengelig på nett. Målet er først og fremst å etablere en vitenskapelig gjennomkommentert standardtekst for hele Ibsens forfatterskap – beregnet på teaterfolk, forskere, studenter, oversettere, lærere og den lesende del av befolkningen. En rekke forskere er er engasjert til å skrive innledninger og detaljerte kommentarer. Før teksten publiseres på nett, skal den ut på trykk i hele 31 bøker.

Norges forskningsråd, Gassnova og norsk og utenlandsk industri skyter inn millionbeløp i et nytt forskningsprogram viet gasskraft med CO2-håndtering. Satsingen øker sannsynligheten for at Norge vil få slike kraftverk, ifølge prosjektleder Nils A. Røkke ved SINTEF Energiforskning. Programmet har fått navnet BIGCO2. Brorparten av forskningen gjøres ved SINTEF og NTNU. I tillegg deltar Cicero Senter for klimaforskning og Universitetet i Oslo. 14 millioner kroner er bevilget i inneværende år, og 12,5 millioner er satt av for neste år. Etter planen skal programmet løpe i ytterligere tre år. – Vi skal bygge opp kompetanse som øker sjansen for at CO2-frie gasskraftverk blir realisert i Norge. I tillegg skal deltakerne få merverdi ut av programmet ved at de blir i stand til å levere produkter og prosesser til slike anlegg, sier Røkke.

Den amerikanske professoren Robert Skelton, med erfaring fra både Lockheed og NASA, spår at mye av det som omgir oss, vil være konstruert på en helt ny måte om 20 år. En «tensegrity-konstruksjon» består av selvstendige deler knyttet sammen i et nettverk. Konstruksjonen er fleksibel, og når den utsettes for krefter, fordeles de over hele strukturen og formen endrer seg. En gruppe forskere ved NTNU og SINTEF samarbeider med den amerikanske guruen, og jobber med å lage «smarte» oppdrettsmerder som flyter rundt i åpent hav og tilpasser seg forholdene på egen hånd. Forskerne ser for seg oppdrettsanlegg konstruert med fleksible komponenter, staver bundet sammen med kabler, som endrer fasong og tilpasser seg omgivelse for at fisken skal ha det best mulig. Er det høye bølger, går merdene dypere ned for at fisken ikke skal bli sjøsyk. Er det lite strøm, tilpasser merden seg for å fange opp mest mulig oksygen. Når strømmen er stri, gjør merden seg smal for å redusere påkjenningene.

Samarbeidsavtaler mellom sykehus og kommuner sparer mange eldre, utskrivningsklare pasienter for kasteballproblematikk. Men avtalene virker ikke like bra overalt. Det viser en rapport der SINTEF Helse har sett på utviklingstrekk i kommune- og spesialisthelsetjenesten og samspillet mellom de to nivåene. Nettopp samhandlingen internt i helsetjenesten er et felt som SINTEF og NTNU ønsker å forske videre på. SINTEF-rapporten viser at samarbeid mellom den kommunale helsetjenesten og sykehusene øker, både faglig og administrativt. Helse-Norge har innført samarbeidsavtaler mellom komunal- og spesialisthelsetjenesten, blant annet for å unngå at eldre pasienter skal bli kasteballer mellom de to nivåene. – I ett av de geografiske områdene vi studerte, var likeverdighet mellom kommuner og sykehus vektlagt i avtalen. Her fungerte samarbeidet best. Ikke alle har kommet like langt. I det andre området undersøkelsen omfattet, opplever kommunene fortsatt at sykehuset har det siste ordet ved utskrivninger, sier forsker Birgitte Kalseth.

Kriminalomsorgen har sviktet innsatte med hjerneskaden ADHD. Det gjøres altfor lite for å diagnostisere og behandle innsatte med denne lidelsen. Det mener flere norske forskere, deriblant Kirsten Rasmussen, professor i rettspsykologi ved NTNU. Rasmussen har kartlagt utbredelsen av ADHD i Trondheim fengsel, og konkluderer med at en tredel av de innsatte har symptomer på sykdommen. – ADHD er fortsatt vår mest underdiagnostiserte tilstand, mener Rasmussen.

Forskere ved NTNU og St. Olavs Hospital ville avlive forsøksrotter i mikrobølgeapparat, og fikk grønt lys fra Forsøksdyrutvalget. Apparatet skulle være et humant alternativ til dagens avlivningsmetode som er en form for giljotinering. Men Dyrevernalliansen klaget på saken, og Mattilsynet har trukket tilbake tillatelsen. Dokumentasjonen på at mikroavlivning skulle være mer forsvarlig, var for dårlig, mente Mattilsynet.

Det kuldetekniske miljøet ved SINTEF og NTNU hedres med en pris av Det internasjonale energibyrået IEA. Forskerne får prisen for sitt bidrag til å løse klimagassproblemet som oppstår når kjøleanlegg og varmepumper lekker. Forskningsmiljøet i Trondheim har utviklet teknologi som gjør at CO2 – ett av naturens egne stoffer – kan erstatte miljøskadelige kjemikalier som «arbeidshest» i kjøleanlegg og varmepumper. Om stoffet lekker ut, vil det ikke gi noe bidrag til drivhuseffekten. CO2’en «lånes» fra industriavgass som ellers ville ha sluppet rett ut. Trondheims-miljøets CO2-teknologi har vakt stor interesse i bilindustrien. Den er også blitt en slager i boliger i Japan, der den brukes til tappevannsoppvarming. Petter Nekså (bildet) og kollegene hans har i tillegg sin del av æren for at CO2-teknologi kommer også i supermarkeders kjøle- og frysedisker.

Korsang, rap og rytme kan gjøre arbeidstakere mer kreative og bedre til å jobbe i team. Det mener Linn Slettum Bjerke og Elin Varvatne fra Underholdningsagentene AS. I sommer testet de pilotprosjektet Samklang ut på Statoilansatte. Bjerke har skrevet hovedoppgave i psykologi om skjæringspunktet mellom organisasjon og musikk. Hennes konklusjon er at korsang og kommunikasjon på arbeidsplassen har flere likhetstrekk – og at de som kan lage et musikkstykke sammen, også kan jobbe bra sammen med andre fag. Samklang-prosjektet har fått hjelp fra NTNU og støttes for øvrig av Innovasjon Norge og SINTEF.

Det norske innovasjonsprogrammet InnoMed har hjulpet norske bedrifter på det voksende japanske hjelpemiddelmarkedet. Alu Rehab, Helland Møbler og Nordisk Terapi er tre norske firma som alle har klart å få fotfeste i Japan. Mens det i Norge ennå er fem-seks år til eldrebølgen slår inn for fullt, står Japan nå midt oppe i sin. I Norge tar det 76 år å fordoble andelen av eldre fra 10 prosent av befolkningen til 20 prosent. I Japan tar fordoblingen bare 21 år! Dette har gjort Japan til et interessant marked for bedrifter som satser på «eldre-teknologi». InnoMed står for Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren. Det er SINTEF Helse som leder InnoMed-programmet på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet og Nærings- og handelsdepartementet.

Pusterommet
Vinterlandskap
Rune Aarlien, SINTEF Energiforskning.