| |
Kommentaren Utfordringer på samfunnssikkerhetsområdet
Beredskapen vi bygger opp, må være
kunnskapsbasert med basis i forskning innen risiko- og sårbarhetsforhold.
For å sikre dette ønsker vi gode samarbeidsrelasjoner med de etablerte
forskningsmiljøene, skriver direktør Jon Lea i Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap.
DIREKTORATET
for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har som samfunnsoppdrag
systematisk å identifisere og synliggjøre forhold som kan påvirke
samfunnssikkerheten. I dialog og samarbeid med andre myndigheter
og virksomheter arbeider DSB for at den enkelte treffer nødvendige
beredskapsforberedelser innenfor sitt eget ansvarsområde. Flodbølgekatastrofen
i Sør-Asia viser likevel at det kan inntreffe hendelser som man
ikke har forutsett. Det er derfor viktig av samfunnet har en generell
og fleksibel kriseberedskap som er i stand til å møte et bredt spekter
av krisehendelser.
IKKE REPRESENTATIV
• Flodbølgekatastrofen
er, om aldri så tragisk for de rammede, isolert sett en enkeltstående
beredskapshendelse. Det er viktig å trekke lærdom av erfaringene,
men hendelsen, og de håndteringsmessige utfordringene man sto overfor,
er på langt nær representative for de beredskapsmessige utfordringer
som andre typer hendelser kan medføre. Man bør ikke i for stor grad
generalisere de erfaringer som er gjort i etterkant. Jeg er derfor
glad for at Regjeringen i St.meld. 37 (2004-2005) om «Flodbølgekatastrofen
i Sør-Asia og sentral krisehåndtering», holder fast ved de grunnleggende
prinsippene for norsk krisehåndtering. Særlig er det viktig at ansvarsprinsippet
videreføres.
TRENGER ROBUSTE
ORDNINGER • Vi må ikke
bygge en beredskap for å møte gårsdagens hendelser. Ambisjonen må
være en nasjonal kriseberedskap som kan møte ulike typer hendelser,
fra sammenbrudd i teknisk infrastruktur og store industriulykker,
til pandemier og naturkatastrofer. Beredskapsordninger må være robuste
slik at de også evner å håndtere kriser som uvikler seg langsomt
og foregår over lang tid. Etableringen av Regjeringens kriseråd
og forslaget i Stortingsmelding nr. 37, om å etablere en ny sentral
krisestøtteenhet, er tiltak for å sikre en slik beredskap på sentralt
nivå. Direktoratet ser frem mot det videre arbeid med å støtte etableringen
av disse organene, og vil bidra til at de fungerer best mulig.
STRØM, KLIMA,
TERROR • Flere dokumenter
de senere årene, blant annet rapporten fra Sårbarhetsutvalget og
St.meld. nr 17 «Samfunnssikkerhet – veien til et mindre sårbart
samfunn», gir et nyansert og omfattende bilde av den trussel det
norske samfunn står overfor i dag. Blant hovedutfordringer som trekkes
frem, er at infrastrukturen blir stadig viktigere for samfunnets
funksjonsevne. Svikt innenfor ett eller flere områder rammer raskt
mange funksjoner og mennesker. Langvarig strømutfall som følge av
for eksempel storm, uhell, skader og i verste fall terrorisme kan
få betydelige konsekvenser for samfunnet, både i forhold til liv
og helse (sykehus, institusjoner osv) og i forhold til samfunnets
evne til å fungere normalt (IKT, telenett, finanstjenester, matvarelagre
og så videre). I samfunnssikkerhetsarbeidet er det også nødvendig
å vie oppmerksomhet til de mulige negative konsekvensene av et endret
klima. Klimaendringer ser ut til å gi mer ekstremt vær og økning
i ekstremhendelser som for eksempel flom, oversvømmelser og jord-
og snøskred. Dette stiller samfunnet overfor nye beredskapsutfordringer.
Selv om Norge så langt har vært forskånet for alvorlige terrorhendelser,
er det likevel nødvendig å bygge opp en god beredskap for å møte
en slik trussel, da trusselsituasjonen lett kan endre seg. Et terroranslag
mot Norge kan inntreffe uten nevneverdig varsel.
FORSKNINGSBASERT
• Beredskapen vi bygger
opp, må være kunnskapsbasert med basis i forskning innen risiko-
og sårbarhetsforhold. For å sikre dette ønsker DSB å ha gode samarbeidsrelasjoner
med de etablerte forskningsmiljøene. Blant annet har direktoratet
allerede initiert et større forskingsprosjekt for å utrede samfunnets
sårbarhet overfor omfattende og organiserte forsøk på å lamme samfunnskritiske
IKT-systemer. Utredningen gjennomføres i regi av et team med forskere
fra både FFI, NTNU, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Gjøvik.
Et slikt tverrfaglig samarbeid ser jeg meget positivt på. Videre
følger direktoratet spent med på Norges forskningsråd sitt initiativ
til å etablere et eget forskningsprogram om samfunnssikkerhet. Infrastrukturutvalget,
som er oppnevnt av Justisdepartementet, legger frem sin innstilling
i januar 2006. Dette arbeidet vil også gi viktige bidrag til økt
kunnskap om risikobildet i Norge. |
|
