| Mitt skip
er lastet med...
Tidsfristen er 30 dager. Du har
ti skip og 30 laster som skal til ulike mottakere. Og hver dag kan
du tape eller vinne 50 000 dollar per skip.
Illustrasjon: Hansson Illustrasjon
|
Dette handler ikke om
et nytt spill å hygge seg med foran peisen. Tvertimot. Vi
snakker om realiteter og harde fakta. Om skipskolosser i en vektklasse
mellom 40 000 og 80 000 tonn, som tråler verdenshavene. Og
en bransje i Norge som forvalter enorme ressurser og er vant med
å tenke nøye gjennom ethvert trekk.
Den norske shippingbransjen
er ikke lenger det den var, og har lenge slitt med lav anseelse.
– Vi har ikke vært
flinke nok til å fortelle at vi er maritime bedrifter som
representerer arbeidsplasser og en betydelig verdiskaping i Norge,
sier avtroppende informasjonsdirektør i Wilh. Wilhelmsen,
Hans Chr. Bangsmoen.
Det er slutt på
tiden da hjertene våre svulmet av glede ved synet av et vaiende,
norsk flagg på internasjonalt hav. «Vår ære
og vår makt» er ikke et begrep som vekker gjenkjennelse
hos ungdom.
TRANSPORTMOSAIKK
• Like fullt representerer rederibransjen titusener
av arbeidsplasser fordelt på over tre hundre rederier. Med
høy ekspertise og stor kompetanse jobber agenter og team
konsentrert hver dag med problemstillinger som er ukjente for mange:Hvordan
finne den optimale måte å frakte last på? Hvordan
få biler, olje, stål, eller kjemikalier fram til rett
tid og riktig pris?
Mange rederier har en
sammensatt flåte av skip: Noen til tørrlast –
andre til flytende. Noen små skip – andre store. Enkelte
kan gå i havner her, andre kan ikke legge til kai der. Men
felles for alle er at de må ha frakt til enhver tid, og de
må bevege seg i hensiktsmessige ruter. At et skip går
en strekning med lasterommet tomt, er et nederlag. Å finne
den riktige balansen – et must. Hver dag er en kamp om god
nok utnyttelse. En mosaikk må legges, og alle biter bør
passe sammen.
For å garantere
et minimum av inntekt, har mange rederier et sett med faste kontrakter.
Den ledige kapasiteten benyttes til å fylle opp betalende
kunder på markedet. I 2004 var fraktprisene høye, og
det var gode penger å tjene. Rederiene som hadde bundet opp
mye av sin tonnasje, vant lite.
OVERSIKT •
For å kunne ta riktige avgjørelser, kreves
det at man har god oversikt. Om rederiet har ti skip og 30 laster,
og vi forenkler og sier at alle skip kan ta alle laster, hvor mange
måter kan de da løse frakten på?
For en utenforstående
høres ikke regnestykket så komplisert ut. Men en matematiker
vet at svaret er 1030 mulige måter. Med andre ord en umulighet
for en bruker. Å se gjennom alle løsninger vil ta lengre
tid enn universets levealder.
Likevel – inne
i dette virvaret av muligheter finnes noen smarte kombinasjoner
der alle kriterier, som tidsramme og pris, er løst.
Det gjelder bare å
få tak i dem.
TURBOROUTE •
Dataverktøyet Turboroute håndterer nettopp
denne type problemstilling.Det ble unnfanget av forskere ved Marintek
rundt 1995. I dag er forskerne i dialog med norske rederier for
å sette det ut i bruk.
– Turboroute er
noe av det fremste på verdensbasis i sitt slag, slår
Arent Arntzen ved Marintek fast. – Flere norske rederier har
bidratt i utviklingen av programmet – blant andre Jebsen Beltship,
Brostrøm og Wilson Eurocarriers og Iverships. De har aktuelle
problemstillinger.
En fordel med verktøyet
er at brukeren ikke bare får en plan over hvordan lastene
kan tilordnes de enkelte skipene à la: det skipet skal ta
den lasten. Programmet tillater også menneskelig samspill.
Brukeren kan gå inn, overstyre og si: «Nei, lasteeieren
liker ikke det skipet. Finn de neste gode mulighetene.»
For ytteligere å
forbedre verktøyet, har SINTEF integrert dataverktøyet
sitt med et softvare- program som drives av firmaet Shipnet. Dette
firmaet har utarbeidet et stort datasystem som organiserer all informasjon
om rederiets skip, frakt og havner. Med Turboroute inn som en tilleggsmodul,
blir det et totalverktøy for planlegging.
FRA TEORI TIL
VIRKELIGHET • Som operasjonsanalytiker arbeider Arntzen
i kryssfeltet mellom matematikk, informasjonsteknologi – og
virkeligheten ute i bedriften.
Få vet bedre enn
han hvilken avstand og arbeidsmengde som kan ligge mellom det å
ha et stilisert, vitenskapelig produkt – til å få
det til å passe inn i virkeligheten. Likevel har han klokkertro
på å lykkes, og på at shippingbransjen vil få
merke forbedringer i arbeidet sitt.
– Det er mange
praktiske ting som må på plass – og det tar tid.
Ofte må vi som forskere lære av industrien – og
ikke omvendt, sier Arntzen. Globaliseringen gjør at kravene
til logistikk i transport har steget raskt og radikalt. Kundene
må ha svar i løpet av et minutt – ikke ei uke.
I en slik verden kan et verktøy for transportlogistikk bli
et være eller ikke være for rederiene.
Av
Åse Dragland
Kontakt:
Arent Arntzen, Marintek
Tlf.: 915 59 139, e-post: arent.arntzen@marintek.sintef.no
|
