Om Gemini

BOKS FOR BREDBÅND

Illustrasjon: Anders Thomassen

En robust boks eller et kabinett som tåler støv og vann, er lett å montere/demontere og som kan lede varme – det var produktdesignstudent Anders Thomassens masteroppgave i fjor. Boksen skulle huse et radiosystem for trådløst bredbåndsnettverk, utviklet av Trondheimsfirmaet Radionor. Politi, brannvesen og ambulanse er potensielle kunder til teknologien.

Kabinettet er nå i produksjon. Det blir framstilt i aluminium og har et estetisk uttrykk som er inspirert av romfartsestetikk, med store flater, avrundede hjørner og enkle geometrier. Aluminiumens gode varmeledende evner, sammen med kjøleribbene, sørger for at elektronikken får nok kjøling. Som beskyttelse mot støv og fuktighet er det pakninger mellom alle deler av kabinettet (her: oransje). De er en del av produktets visuelle uttrykk.

Thomassen er i dag ansatt som produktdesigner i firmaet VINN design.

FLERFASELABORATORIET PÅ SINTEF FORNYES

Foto: Nilesen

Verdens største laboratorium for studier av fullskala flerfase rørledningstransport i Trondheim skal nå oppgraderes. Formålet med laboratoriet er å sikre stabil transport av ubehandlet brønnstrøm (flerfase) over stadig lengre distanser. Resultater fra laboratoriet har i stor grad vært med på å prege dagens og framtidas utvinning av olje og gass til havs. (Åsgård, Ormen Lange og Snøhvit.)

Målet med oppgraderingen er å styrke laboratoriets muligheter til å støtte utviklingen av multidimensjonale beregningsmodeller – samt transport av reelle hydrokarboner (coldflow) over svært lange strekninger. Den planlagte investeringen er på ca 70 MNOK. Av disse investerer SINTEF 20 MNOK. Byggestart vil sannsynligvis bli like etter sommeren.

NYE BØKER

SKJØNNHETEN OG UDYRET
Anne-Britt Gran og Donatella De Paoli:Kunst og kapital
Pax forlag

Hva skjer når Skjønnheten møter Udyret? Det vil si når kunst og kapital opptrer på samme arena – med kultursponsing og oppdragskunst? Kunstfeltet har blitt trukket sterkere inn i næringslivets bedriftsøkonomiske strategier, og nye møteplasser for kultur og næringsliv har blitt etablert. I dette møtet oppstår nye former for både kunst og kapital – en estetisk kapital. Forfatterne vil vise at det finnes flere måter å betrakte disse nye forbindelsene på, avhengig av hvilken posisjon betrakteren har. Både Gran og De Paoli arbeider ved Handelshøyskolen BI. Anne-Britt Gran er i tillegg post doc.-stipendiat ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.

OLGASTRETET OG MYE MER
Eli Johanne Ellingsve: Stedsnavn på Svalbard
Tapir akademisk forlag

Olga (1822-1902) var dronning av Würtemberg, og gift med kong Karl 1. På Svalbard har hun fått et havområde mellom Barentshavet og Kong Karls land oppkalt etter seg.

Olga er ikke den eneste utlendingen som har satt navnespor etter seg på Svalbard. Her finnes for eksempel Scott Keltiefjellet – oppkalt etter en skotsk geograf; Zorgdragerfjorden – oppkalt etter en nederlandsk hvalfanger; og Lomonosovfonna – oppkalt etter en russisk forfatter og vitenskapsmann. Dessuten finnes en rekke stedsnavn som gjenspeiler naturforhold eller menneskelig aktivitet gjennom flere hundre år.

På kartbladet Svalbard i målestokk 1:2 000 000 finnes i alt 470 navn. Forfatteren forklarer og kommenterer samtlige – og viser dermed på en kortfattet måte Svalbards plass i historien, næringsmessig så vel som politisk.

Boka er tospråklig: Tekstene står på både norsk og engelsk, og er skrevet for den alminnelige leser som ikke har spesielle Svaldbard-kunnskaper på forhånd. Eli Johanne Ellingsve er navneforsker og ordbokkonsulent ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU.

MARINT DRIVHUS FOR PLANKTON

Produksjon av kveite og torsk krever store mengder fôrdyr. Derfor har forskere ved SINTEF Fiskeri og havbruk utviklet et resirkuleringssystem som kan dyrke plankton. Det marine drivhuset består av en dyrkingstank. To filter herfra sørger for at dyrene siles ut og at store partikler fjernes. Dyrene settes så tilbake til kulturenheten mens vannet går innom en proteinskimmer og et biofilter før det føres tilbake til utgangspunktet. Gjær og fiskeemulsjon doseres inn pulsvis, mens plankton høstes med jevne mellomrom. Vanligvis produseres plankton ut fra satskulturer som høstes før en ny startes opp. Det marine drivhuset kan sørge for kontinuerlig produksjon i to uker. Mens dagens produksjonsmetoder krever ca 4 timers ettersyn hver dag, kan det marine drivhuset klare seg med en halvtime. Forskerne vil nå jobbe med effektivitet, prosesstyring og automatisering av produksjonen.

STUDENTSATELLITT

Foto: NTNU Info/Nina Tveter

NCUBE1-Rudolf er navnet på en liten satellitt som i sommer skal skytes opp fra Kasakhstan. Den er utviklet av studenter ved NTNU og følger villrein på Hardangervidda fra verdensrommet. I samarbeid med universitetet på Ås er det utviklet et halsbånd som ved hjelp av en GPS-mottaker finner reinens posisjon. En radiosender i reinens halsbånd kringkaster posisjonen med jevne mellomrom, og disse signalene overføres til satellitten. I tillegg kan satellitten brukes til å bedre sikkerheten i skipstrafikken. En GPS-mottaker «ser» skipets posisjon og sammenføyer den med informasjon om skipets navn, fart, kurs, last og destinasjon. Rudolf er resultatet av et bredt tverrfaglig samarbeid – og senere følger den litt større NCUBE2 etter, fra en oppskytningsrampe i Arkhangelsk.

Hallvard Ramfjord (52) er mannen for deg som er følsom om våren. Les mer