Om Gemini

SJEKKER TØRRFISK MED LYS

Norsk tørrfisk er langt fra feilfri. Det er først når den legges i vann og skjæres opp til fileter at feil som mark, blod i muskel, frostskader og surning/harskning, oppdages. Dette er feil som kan gi grunnlag for prisreduksjon.

For å sikre god kvalitet og unngå urettmessig reklamasjon, følte tørrfisknæringen at det var behov for maskinell kvalitetsvurdering. SINTEF IKT utvikler nå utstyr på oppdrag fra Norsk Tørrfiskforum og Fiskeriforskningsinstituttet i Tromsø. Allerede i et forprosjekt som nå er fullført, har man kommet fram til metoder som virker lovende. En av disse er gjennomlysning. Tørrfisk av god kvalitet er nemlig meget transparent for lys med bølgelengder nær infrarødt (NIR). Skadede partier derimot vil spre eller reflektere lyset og vise seg som mørke flekker. At det er skinn på fisken, spiller liten rolle. I det videre arbeidet vil man optimalisere metoden og prøve den ut på en større mengde råstoff.

Foto: Karl Henrik Haugholt

MINIPORTRETTET
Bjørn Myskja (45)
Førsteamanuensis, Filosofisk institutt, NTNU


Foto: Nina Tveter

TEKNOLOGI, TILLIT OG MORAL

Hva forsker du på nå?
Bioteknologi og etikk. Særlig bruk av bioteknologi i landbruk, men også bruk av teknologien i medisin. Ofte knyttes moralske vurderinger av teknologi til konsekvenser av den. Jeg er mer interessert i de grunnleggende natursyn som utgjør fundamentet for våre verdibetraktninger.

Hvilket forskningsprosjekt ville du satt i gang dersom du fikk 5 millioner kroner?
Tillit som moralsk kategori, spesielt i forhold til bruk av ny teknologi. Vi benytter i økende grad produkter som de færreste av oss vet hvordan fungerer. Det forutsetter stor grad av tillit mellom de som leverer og de som bruker disse teknologiene.

Hvilket spørsmål skulle du gjerne hatt svar på?
Hvorfor vi tillater oss å opprettholde en livsstil som de fleste tror vil undergrave muligheten for et godt liv for mennesker andre steder og i framtida.

Din siste aha-opplevelse?
Betydningen av gruppepolarisering for meningsdannelse, blant annet i moralske spørsmål: At grupper av mennesker som har relativt sammenfattende oppfatninger, tenderer mot å forsterke disse i mer ekstrem retning dersom de først og fremst kommuniserer med hverandre, heller enn med andre med avvikende oppfatninger.

I dag oppleves terminalene ofte som flaskehalser i transportkjedene. Transportetatene og næringen skal se på mulighetene for å effektivisere norske terminaler og finne fram til beste praksis innen terminaldrift. Resultatene skal kunne brukes direkte i tiltak til å forbedre terminalaktørene og som innspill til transportetatene i arbeidet for neste Nasjonal Transportplan. Både norske og europeiske myndigheter ønsker en overgang av godstransport fra vei til sjø og bane. Mer enn 20 selskaper har meldt positiv interesse for å delta i prosjektet. Hovedtyngden er norske havner samt rene veg- og baneterminaler, men også internasjonale havner og terminaler vil delta. I tillegg vil representanter for terminalbrukerne, transportetatene, og de viktigste bransjeorganisasjonene bidra. MARINTEK er hovedansvarlig for FoU-arbeidet i prosjektet, og de vil involvere også andre nasjonale og internasjonale kompetansesentre. Prosjektet har et totalt budsjett på 4,5 millioner kroner og skal gå over et år.

KAN SPARE MILJØMILLIONER

Norske dagligvarebutikker kan spare enorme summer på miljøtiltak knyttet til energibruk, avfallshåndtering og transport. Samtidig vil et sterkere fokus på øko-effektivitet skape goodwill hos kunder og politikere. Det er konklusjonen i det NTNU-ledete prosjektet «Økoeffektivitet og verdikjeder i dagligvarebransjen ». Sentralt i prosjektet sto utviklingen av en beregnings- og analysemodell – en felles standard som gjør det mulig å måle og sammenlikne miljøprestasjonene i dagligvarehandelen. Et godt verktøy for bevisstgjøring og innsparing, mener bransjen selv.

HELSE:
ASYLSØKERE – SYKE AV Å VENTE
SINTEF har, på oppdrag fra UDI, kartlagt problemstillinger og tiltak for å bedre psykisk helse for beboere i norske asylmottak. Forskerne mener ventetiden er en stor hindring for å kunne skape et godt psykososialt miljø, og at den må reduseres vesentlig gjennom klare tidsfrister. Forskerne anbefaler også en gjeninnføring av norskopplæring – både fordi språkopplæringen bidrar til aktivitet, og fordi den er en forutsetning for kommunikasjon, integrasjon og mestring. Arbeidet med å utvikle andre meningsfylte aktivitetstilbud må også fortsette. Rapporten understreker at samarbeidet mellom mottak og helseinstanser må viderutvikles på grunn av kapasitetsproblemer flere steder, og at en bedre personaldekning vil bidra til økt aktivisering og større trygghet.

Med elg i veibanen
Electronic Stability Program (ESP) finnes på de fleste nye biler. Det registrerer og opphever skrens, og er et av flere systemer som kan overta kontrollen over bilen der sjåføren ikke strekker til. Nå forsker de store bilprodusentene på utvidede system, Active Security Systems (ASS), som blant annet skal oppdage hindre i veien og forhindre kræsj. Elg i veibanen er et eksempel på et slikt hinder der sjåføren får problem med å reagere raskt nok. SINTEF og NTNU deltar i et slikt prosjekt for Daimler Chrysler. Forskernes oppgave er å utvikle et verktøy som gir AS-systemene informasjon om bilens bevegelse. Dette skal for eksempel kunne estimere bilens hastighet, hvordan veien heller og hvordan bilen heller akkurat i øyeblikket. Ved hjelp av denne informasjonen kan AS-systemene så gripe inn og hjelpe sjåføren.

FORSKNINGSSJEFENS FOKUS

Aud N. Wærnes, Avd for Metallurgi, SINTEF Materialer og kjemi

Hva har fokus i ditt miljø akkurat nå?
Vi driver med mange prosjekter rundt solcelleforskning. I tillegg er vi i avslutningen av prosjektet NorLight som er del av en storsatsing på lettmetall fra Forskningsrådet og industrien. Målet har vært å øke veksten i lettmetallindustrien og etablere sterke fagmiljøer innen feltet. Ved NTNU og SINTEF har vi en internasjonalt anerkjent kompetansebase når det gjelder aluminium, og NorLight skal øke denne kompetansen ytterligere. Her på avdelingen skal vi konsentrere oss om modellering av størkningsprosessen for aluminium, for å øke forståelsen av den prosessen og se hvordan den kan forbedres.

Mer generelt har vi fokusert på markedsstrategi i det siste. Vi lager handlingsplaner for å beholde eksisterende og erobre nye markeder, og prøver å bli mer internasjonale for å overleve i framtida.

Hvorfor er dette arbeidet viktig?
Industrien vi jobber mot blir mer og mer internasjonal, og da må vi også følge etter. Hydro Aluminium, som er en av våre største kunder, utvider for eksempel stadig sin virksomhet i utlandet, og dermed må vi vise at vi er konkurransedyktige også på den internasjonal arena. Prosjekter som NorLight er viktige fordi det gir oss en grunnleggende kompetanse. Det er viktig for SINTEF å ha et grundig faglig fundament, ogvi trenger en kunnskapsbase som gir oss noe å bygge videre på. Vi kan ikke bare tappe oss for kompetanse, vi må også ha påfyll. Derfor er prosjekter som dette fine å ha i kombinasjon med mer næringsrettede oppdrag.

Foto: Rune Petter Ness

GRØNN GASS
Om kort tid blir det etablert en forskningsstasjon i Lyngdal, for utvikling av forurensningsfrie gasskraftverk. Det er Lyngdal-firmaet EnTech som vil utnytte naturgass til kraftproduksjon basert på bruk av brenselceller. Brenselcelleteknologien bidrar til en svært effektiv utnyttelse av naturgassen, samtidig som miljøet blir ivaretatt. EnTec samarbeider med universiteter i Japan, USA og Sveits, og med en rekke norske partnere – deriblant NTNU og SINTEF. NTNU oppretter nå en professor II-stilling knyttet til dette samarbeidet.

Religiøse, men...

Nordmenn flest er fornøyd med sitt religiøse og åndelige liv. Og fortsatt sier rundt halvparten av dem at de tror på Gud. Men bare 20 prosent sier at religionen er viktig i livet deres, nesten ingen studerer Skriften, og de færreste går i kirken. Det viser en undersøkelse som er gjort i forbindelse med en masteroppgave ved NTNU. Et flertall av de spurte har vanskelig for å akseptere en del av kirkens holdninger, og synes at de kristne organisasjonene har for mange restriksjoner.

RUSTEN ARMERING
Stål som brukes til armering av betong, kan korrodere selv ved svært lave temperaturer, til tross for at porevannet i betongen fryser til is dersom betongen har høyt fuktinnhold. Det er nå påvist i et doktorgradsarbeid utført ved NTNU. Kunnskapen om dette har vært svært begrenset, og det eksperimentelle arbeidet har avdekket nye forhold som kan være inngangsport til videre forskning.

ROS FOR IKT-BOK
Tidligere har forskere i SINTEF IKT skrevet ei håndbok i prosessforbedring rettet mot IKTbedrifter. Boka ble utgitt på Fagbokforlaget, og har nettopp kommet i engelsk versjon på Kluwer Academic Publishers. Anmeldelsene i prestisjetunge ACM Computing Reviews er glimrende. Her uttales det følgende: «Barring a few spelling and grammatical mistakes, this handbook is worth reading and practicing. In fact, I have read the book myself several times, and enjoyed reading every bit of it every time. However, the handbook has the potential for further improvement, by including people- and tools-related issues for small-to-medium software companies.»

Vaksine mot kreft

Om et par år kan en vaksine mot livmorhalskreft og kreft i de ytre kjønnsorganene være på markedet. Vaksinen er mot viruset Human papilloma (HPV) som kan påvises i kreftcellene hos alle som utvikler livmorhalskreft. HPV er seksuelt overførbart, og vaksinen bør tas før jentene blir seksuelt aktive. Finn Egil Skjeldestad i SINTEF Helse sier at en slik obligatorisk vaksinasjon av alle unge jenter kan bli virkelighet om noen år. Gutter bør også få vaksinen, både fordi de sprer viruset og fordi HPV kan gi kreft i de ytre kjønnsorganene. SINTEF Helse deltar i en større internasjonal multisenterstudie av vaksinen med 11 000 kvinner, hvor man blant annet skal finne ut om vaksinen vil vare livet ut. I Norge deltar 1700 kvinner, hvor av 540 i Trondheim. Alle studier til nå viser at unge kvinner som har fått vaksinen, er beskyttet mot viruset som påvirker kreftutviklingen.

Hallvard Ramfjord (52) er mannen for deg som er følsom om våren. Les mer